Prolog

For tre år siden foreslo jeg for noen venner at vi skulle sykle Rørøs-Stjørdal. Jeg hadde lest om turen i «På sykkel» og hadde lyst til å prøve den. Jeg kan vel ikke akkurat påstå at forslaget ble tatt i mot med jubel og allsang. For å være helt ærlig så ramlet forslaget stendødt til jorden. Å dra på sykkeltur var rett og slett helt uinteressant.

Siden da så har det skjedd et eller annet. Hva det er vet jeg ikke, men det siste året er det flere som har investert i sykkel og jeg har merket en gryende interesse for sykkelturer. I vår foreslo jeg derfor på nytt at vi kunne prøve oss på en sykkeltur fra Røros til Stjørdal, og til min store overaskelse (og glede) var holdningen til det nå veldig positiv. Faktisk var vi etter hvert fire stykker som bestemte oss for at vi skulle sykle denne turen. Jon Ivar Eggen, Levin Gilberg, Håvard Solli og meg selv.

Planen ble deretter som følger: Vi tar toget til Røros på fredagen og overnatter på Røros Hotel. På lørdag sykler vi fra Røros til Stuggudal der vi overnatter på hytta til Håvard. På søndagen går turen fra Stuggudal og videre ned til Stjørdal der Jon Ivar har parkert bilen og deretter kjører vi hjem til Levanger.

Levin og jeg skulle først ta toget fra Levanger til Trondheim, der vi skulle møte Jon Ivar og Håvard (som måtte jobbe i Trondheim på fredagen) for deretter å ta toget videre fra Trondheim til Stjørdal.

I den sammenheng så har NSB vist seg som en særdeles lite sykkelvennlig bedrift. I god tid før turen prøvde vi å bestille billetter, både til toget fra Levanger til Trondheim (to sykler) og videre fra Trondheim til Røros (fire sykler). Det viste seg umulig å få til. Ikke kan man forhåndsbestille billetter (plassbilletter) og NSB kan ikke garantere at man får med sykkelen på de strekningene – man må bare møte opp og håpe på det beste.

Det går kun tre tog fra Trondheim til Røros – et går klokken 05:40, det neste går klokken 09:50 og det siste går klokken 16.15. Det vil si at det eneste aktuelle var det som gikk fra Trondheim kl 16:15.

Det betød at Levin og jeg måtte ta toget som gikk fra Levanger klokken 13:21 og da var framme i Trondheim klokken 14:39 – Men der ble vi stående igjen på perrongen.

Konduktøren på 13:21 toget fra Levanger viste seg å være selveste «Nazi Per», en sur og ekstremt utrivelig type. Med det samme han kom ut av toget og så syklene våre begynte han å rope «Nei, nei, nei!» for deretter  bastant å stille seg i veien i døråpningen slik at vi ikke fikk trillet syklene inn på toget. «Her er det ikke plass til noen sykler», påsto han. Jeg kikket inn og så at med litt velvilje var det uproblematisk å få plass til syklene. Det var bare å flytte/stable om på noen kofferter som sto der. Men «Nazi Per» var ikke i det velvillige hjørnet. Med en arrogant mine ga han beskjed om at her fikk vi ikke være med, ferdig med den saken! Det hjalp ikke at jeg prøvde å fortelle at vi skulle nå et tog i Trondheim og han nå var i ferd med å spolere en tur vi hadde planlagt i ukesvis. Det var ikke mer å diskutere.

… så da kjørte toget og Levin og jeg sto igjen på perrongen. Jeg var så irritert at jeg antakeligvis ikke var langt unna et hjerteinnfarkt og jeg forbannet hele NSB, alle som jobber der samt alle slektningene deres – før jeg etter hvert begynte å tenke over hva vi nå skulle gjøre for å komme oss til Trondheim.

En ny studie av rutetabellen viste at det kom et nytt tog klokken 14:05 og hvis vi fikk være med der så ville vi akkurat nå toget videre til Røros – som det jo heller ikke var sikkert vi fikk være med på siden vi har med sykler.

Heldigvis var det en mer imøtekommende konduktør på 14:05 toget fra Levanger og Levin og jeg og syklene fikk være med til Trondheim.

I Trondheim møtte vi Jon Ivar og Håvard og fikk en kjapp matbit på stasjonen før vi krysset fingre og gikk for å prøve å bli med toget videre til Røros. Fikk vi ikke være med her, ville helgens lenge planlagte sykkeltur gå rett i dass.

Men heldigvis – også på dette toget var konduktørene hyggeligere og mer samarbeidsvillige enn «Nazi Per» og alle fikk være med inkludert de fire syklene (som NSB tok seg veldig godt betalt for). Dermed var vi omsider på vei mot Røros og helgens sykkeltur.

Når det er sagt så er det ekstremt dårlig av NSB at det ikke skal være mulig å få bestilt plass til sykkel (eller sykler) på toget når man tar kontakt i god tid. Det betyr jo i praksis at det er mer eller mindre tilfeldig om man får med seg sykkelen og dermed blir det svært vanskelig å benytte NSB som transport når man skal dra noen steder for å sykle. NSBs politikk om at syklister bare må møte opp for så å håpe på det beste er ikke bra nok. I 2010 burde det være mulig å tilby bedre løsninger for syklister enn dette.

Vi fikk plassert syklene i gangen på toget, og deretter var det bare å slappe av de 2 timene og 30 minuttene togturen tar.

Jon Ivar og Håvard sjekker at syklene er forsvarlig plassert
Jon Ivar og Levin – lettet over at vi fikk med syklene og omsider er på vei mot Røros
Noen har større evne til å slappe av enn andre 🙂

Presis etter rutetiden (18:45) var vi fremme på Røros. Der gikk turen først innom Coop-butikken for å kjøpe litt øl og snadder før vi dro videre og sjekket inn på Røros Hotell. Vi har leid to dobbeltrom til 600 pr. person, en helt kurrant pris.

Etter innsjekk dro vi rett ned i bassenget de har her på hotellet, deretter ble det en liten tur i badstua før vi tok turen ned til gamlebyen i Røros for å spise og se VM-fotball. Etter maten ble det et par øl og litt whisky på rommet før det ble tatt en forholdsvis tidlig kveld. I morgen starter sykkelturen 🙂

Dette «dukkehuset» er utrolig nok ikke et lekehus. Det er et av de gamle husene som står igjen her på Røros. Folk måtte være mye mindre før i tiden.
En kald øl nytes på rommet før det blir tatt tidlig kveld

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *