«Gamlingene med søvnproblemer» (Håvard, Jon Ivar og Levin) våkner alt for tidlig og dermed så blir jo også jeg vekt alt for tidlig. Dagen startet før klokken var 8 – det er i tidligste laget for meg 🙂 . Det har regnet i hele natt, men nå fra morgenen av ser det ut til å gi seg. Jeg krysser fingre for at det blir oppholdsvær i dag.
Etter en rolig frokost pakket jeg sykkelen og startet klokken 0900. Jeg dro avgårde litt før de andre, men jeg sykler absolutt langsomst av alle (hvem har det vel travelt), så de tar meg fort igjen. Håvard sto for turens eneste punktering da han kjørte ned de 140 høydemeterne på grusveien fra hytta litt fortere en han burde ha gjort.
I dag går turen 106 km fra Stuggudal til Stjørdal.
Da jeg kom til Ås i Tydal kommune hadde de andre tatt meg igjen (på tross av senere start og lapping av punktert dekk). Deretter gikk turen videre i samlet flokk mot Selbu. Etter et par timers sykling var det tid for matpause. Den ble unnagjort i veikanten.
Været ser ut til å bli bedre og bedre. Det har ikke regnet, og nå holder skyene på å løse seg opp så man ser anntydning til blå himmel 🙂
Noen mil etter matpausen tok vi en kort pause på en rasteplass ved elven så Jon Ivar fikk justert setet. Jeg benyttet sjansen til å ta et par bilder av elven som lå speilblank.
Da vi kom fram til Selbu avla vi Selbumartnan et besøk. Der tok vi oss en matbit (grilltallerken for min del), et par kopper kaffe, så verdens største Selbuvott, en flott gammel motorsykkel og slappet litt av i solen før turen gikk videre. Nå var det full sommer, så jeg skiftet til shorts og T-skjorte.
Det er en lang oppoverbakke opp mot fylkesgrensen. Den syklet jeg alene da de andre er i litt bedre form og noen kg lettere (bare sykkelen min veier nesten like mye som Jon Ivar og Håvards sykkel til sammen), samt at jeg liker å ta det med ro. Jeg er på tur og ser ingen grunn til at man skal sykle «lagtempo» for å komme hurtigst mulig fram. Da jeg kom på toppen syns de andre at det var verdt å markere det ved å ta bølgen 🙂
Etter at fylkesgrensen var passert gikk det nedover igjen. Den siste biten av turen ned til Stjørdal gikk greit unna.
Jon Ivar har hatt bilen stående her, så nå gjenstår det bare å laste på syklene og kjøre hjem til Levanger. Det virker som alle er enige om at vi har hatt en fin tur, og det er allerede begynnende snakk om hva som skal være neste tur – kanskje Rallarvegen til høsten. Vi får se.
Dette var min første sykkeltur med min nye Thorn Raven Tour, og jeg er godt fornøyd. Dette er en meget bra tursykkel. Den er noe tung, men det betyr også at den er sterk og tåler en del bagasje. Jeg vil f.eks. IKKE ha lagt ut på en Lindesnes-Nordkapp tur med de syklene som Jon Ivar og Håvard har brukt på denne turen (lette aluminiumsykler). Jeg er ganske sikker på at de ville fått problemer på en lang tur med tung bagasje på sykkelen. Derimot så ville jeg ikke hatt noen betenkeligheter med å lagt ut på en slik tur med Thorn Raven Tour sykkelen. Det at sykkelen er noe tung betyr bare at man må beregne noe lenger tid fra A til B, men igjen – hvorfor ha det travelt når man er på sykkeltur?
Filmsnutten funkar inte!