Planen må revideres
Planen for i dag var å sykle Bützow til Krakow am See, en strekning på ca. 45 km, men den planen kan jeg bare droppe.
Det er nemlig komplett umulig å finne overnatting. Jeg har prøvd alt av hotel-aps og den nærmeste overnatting i Krakow am See ligger i Bützow, og det kan jeg ikke bruke til noe. Det er jo her hvor jeg er nå. Det gir lite mening i å sykle til Krakow am See for deretter å sykle tilbake hit til Bützow for å overnatte.
Da jeg ikke fant overnatting i Krakow am See prøvde jeg deretter sted for sted langs sykkelruten jeg følger men kun med negativt resultat. Alt er opptatt. Vandrehjem, b&b, herberger og hotell. Jeg har også søkt etter Warm Shower vert på strekningen men det er ikke noen.
Det første, og foresten også det eneste, ledige rommet fant jeg i Waren. Dit jeg etter planen skal komme om to dager.
For å få en plass og sove i natt er jeg dermed nødt til å ta to dagsetapper på en dag. Det er oppgitt til å være tett på 100 km (håper det er betydelig mindre). Jeg har ikke noe valg så jeg må bare krysse fingre for at kroppen fungerer i dag så jeg kommer frem. Så i dag skal jeg sykle to dagsetapper hele veien til Waren for å bo på Hotel am Yachthafen. Sånn går nå dagene 🙂
Grunnen til at det er så få overnattingsplasser å oppdrive er, i følge de tyskerne jeg har snakket med, all terroren i Europa og situasjonen i Tyrkia som gjør at veldig mange tyskere i år velger å feriere i Tyskland.
(08:20) Frokosten er unnagjort og tingene pakket. Nå skal jeg hente sykkelen som står lagret 100 meter fra hotellet og få sjekket ut. Jeg har en lang dag foran meg i dag.
Håper jeg finner noen dagligvarebutikker langs ruten. Det var det dårlig med i går. Ute regner det. Håper på at det letter i løpet av dagen.
(10:30) Man skal passe på å drikke mye når man driver fysisk aktivitet i varmen. En tommelfingerregel er at hvis du ikke drikker så mye at du må tisse av og til, så drikker du for lite. Jeg har drukket godt i dag og var nå kommet dit hen at det begynte å bli meget nødvendig å tømme blæren. Jeg pleier jo å gå noen meter inn i skogen så jeg er sikker på å få være i fred men akkurat her var det så mye brennesle at det ble nødvendig å gjennomføre aktiviteten i veikanten. Jeg stilte meg på høyre side av veien med ryggen mot veien. Det verste jeg vet er at det kommer noen når jeg står sånn og later vannet i all offentlighet så jeg hadde valgt meg et sted der jeg hadde rimelig god oversikt både bakover og framover og jeg kikket godt til både høyre (bakover veien) og venstre (framover veien) for å være sikker på at ingen kom. Jeg så ikke en sjel og begynte prosessen med å tømme blæra og akkurat da jeg var kommet så langt i prosessen at det renner godt ser jeg i høyre øyekroken at det kommer noen bakfra. Jeg kikket til høyre og fikk det bekreftet. Et ungt par – jeg vil tippe midt i 20-årene var på vei full fart mot der jeg sto. Jeg var da kommet så langt i prosessen at den ikke kunne avbrytes og jeg begynte desperat å beregne avstander og hastigheter i hodet. Ville jeg være ferdig før de kom dit jeg sto? Jeg fant til min fortvilelse ut at det ville jeg ikke. Jeg hadde ikke spesielt lyst til å vise frem snabelen min til den unge damen som kom syklende så jeg fant ut at jeg måtte ta «the twist» som består i at jeg vrir meg slik at jeg hele tiden har ryggen mot den unge damen. Det første jeg måtte gjøre var å snu meg rundt mot venstre slik at jeg fikk ryggen mot paret som nå var kommet veldig nært. Jeg snur meg hurtig mot venstre og blotter meg dermed godt og grundig for fem kvinner i 60-års alderen som hadde kommet fra motsatt hold og som jeg ikke hadde oppdaget fordi jeg ble så opptatt av å unngå å vise fram utstyret til det unge paret. De fem kvinnene var ikke mer enn 5-10 meter fra meg så de fikk jo fullt innsyn for å si det sånn. Jeg vet ikke hvem som ble mest overasket, de eller jeg. De var jo hurtige til å se vekk og jeg kastet meg i forfjamset refleks rundt for å skjule mine private deler med det resultat at jeg også blottet meg for den unge kvinnen som kom bakfra. Hele tiden mens jeg tisset – sånt er jo ikke bare å skru av når det først har startet. Det hele var ekstremt pinlig.
Jeg kunne merke skammen i flere timer etterpå og fatter ikke at noen får noe ut av å blotte seg frivillig. Det er jo noen som driver med slikt. Min karriere som gammel gris og blotter var kort, helt ufrivillig og ekstremt pinlig. Det kommer aldri til å skje igjen.
De andre gangene behovet meldte seg i dag stoppet jeg på steder hvor det var mulig å stikke seg bort i skogen … og da gikk jeg langt inn i skogen 🙂
(11:30) Da var jeg allerede fremme i Krakow am See. Glemte jo at jeg syklet 2 mil lenger i går for å komme til hotellet så etappen hit ble tilsvarende kortere. Når det er sagt så har det vært noe kupert i dag og delvis tungt å sykle. Det er nok det mest kuperte området jeg har syklet så langt hvis vi ser bort fra Norge. Nå er det bare 50 km igjen til Waren. Det bør gå greit … så det ser ut til at jeg har gruet meg litt unødvendig 🙂
(11:35) Her er en renslig svane i Krakow am See.
En annen ting er at jeg har syklet forbi hoteller og overnattingssteder jevnt og trutt i dag. Så jeg tror det kun er et fåtall som er registrert i Hotell-appene. Jeg er uansett nødt til å sykle til Waren i dag da hotellet er betalt og ikke refunderes. Men jeg tror jeg må tenke litt på hvordan jeg organiserer overnatting på turen videre.
(12:50) Det gjorde seg med en pause og litt mat og kaffe. Nå går turen videre. Været nå er blitt veldig bra. Lettskyet og godt og varmt.
(16:00) Jeg har flere ganger nevnt GPS- og navigeringsappen maps.me som jeg bruker mye på denne turen og som er til stor hjelp. Jeg sjekker den ofte for å se om jeg er på rett vei. Jeg har lastet ned København-Berlin sykkelruten og importert den i maps.me der den ligger som en permanent blå strek på kartet. Ved å bruke GPS funksjonen kan jeg da lett se om jeg er på ruten eller ikke. Det er fort gjort å overse et skilt og da er man plutselig ikke på ruten lenger. maps.me har reddet meg flere ganger og gjorde det også i dag (se skjermbildene nedenfor).
Dette er ikke noe som står på hele tiden men når jeg er usikker tar jeg mobilen opp av lommen og starter maps.me. Appen laster kjapt og viser meg da hvor jeg er i forhold til ruten. Det er til stor hjelp. Hadde rotet meg helt bort uten den.
(17:00) Da er jeg fremme på hotellet etter 79,51 litt slitsomme kilometer i det som etter hvert ble en god og varm sommerdag. Nå skal jeg ha meg en meget lang og god dusj.
Hvordan jeg gjør det i morgen i forhold til hvor langt jeg skal sykle og hvor jeg skal overnatte er jeg litt usikker på. Det må jeg tenke en del på. Nå i dag kom jeg hit (se kartet nedenfor).