Dag 03 (Dumaguete City – Kabankalan City)

I dag skal vi omsider starte på selve sykkelturen, og det er også på tide når vi nå er kommet til dag 3 av turen.

Vi har overnattet på Island Leisure Hotel og det er et lite, men hyggelig hotell. Det er rent og pent og grei service og vi har trivdes godt her. Vi ble vekket klokken 0645 og sto da opp for å spise frokost kl 0700. Frokosten måtte gjøres unna på en liten halvtime da vi måtte pakke og være klar til å dra fra hotellet klokken 0800.

Dumaquete City er en by med litt over 120 tusen innbyggere og det er forholdsvis mye trafikk ut av byen. For sikkerhets skyld skulle vi derfor kjøres et stykke ut av byen før vi startet syklingen. Etter frokosten ble bagasjen og syklene lastet på bilen og vi ble deretter kjørt fra Dumaquete City til Bais City som ligger ca. fem mil lenger nord langs kysten. Den forholdsvis korte kjøreturen tok nesten 1,5 timer – noe som er ganske beskrivende for trafikkbildet egentlig. Da vi kom fram til Bais City stoppet vi ved en bensinstasjon og lastet av syklene, noe som vakte nysgjerrighet hos lokalbefolkningen. Etter å ha fylt opp vannflaskene med Gatorade og fått litt informasjon fra Jens om dagens etappe og hva vi kunne forvente, startet vi litt etter halv ti på turen mot Kabankalan City. Det er en tur på rundt 7 mil fra øst- til vestkysten tvers over den sørlige delen av øya Negros (øya Negros ligner en støvel og denne etappen går tvers over «ankelen» i støvelen).

Turen starter ved havnivå, men forholdsvis hurtig begynner det å gå oppover da vi skal klatre 500 høydemeter for å komme over dagens høyeste punkt før det begynner å gå nedover igjen. Alle disse høydemetrene skal gjennomføres i en sammenhengende lang bakke, så det kom til å bli en litt tøff start på turen. Stigningen startet etter knappe 5 km sykling og så gikk det oppover de neste 13-15 km.

Det var deilig og spennende å endelig sitte på sykkelen og være i gang med turen. Vi syklet midt i Filippinernes dagligliv, med sukkerhøsting, veiarbeid, unger på tur til skolen, forbi de mange små private butikkene som ligger langs veien, forbi små hytter og dagliglivet som foregår langs veien. Det var mye å se på og mange inntrykk å ta til seg. Alle vi møtte langs veien var positive og smilte til oss når vi syklet forbi. Tursyklister er ikke et vanlig syn på Filippinene så det var mye nysgjerrighet å møte.

Det var imidlertid fryktelig varmt, spesielt når vi syklet oppoverbakke. Da var hastigheten så lav at det ikke ble noe «fartsvind» til å holde temperaturen nede og da ble det fort trykkende varmt.

Jeg var spent på hvordan supporten fra følgebilen fungerte. I følge Jens (daglig leder av Bugoy Bikers) skulle turen være veldig godt organisert (hans begrunnelse for det høye prisnivået) og det skulle være mat og drikke tilgjengelig på følgebilen. I det hele tatt skulle vi ikke behøve å tenke på noen ting selv bortsett fra det å sykle og suge til oss opplevelsene underveis. Jeg er sikker på at Jens har dette som målsetning og helt sikkert streber etter å oppnå dette, men – som jeg etter hvert kommer til å beskrive her i turbloggen – så fungerte det dessverre ikke helt slik for vår del.

Det hadde allerede vært noen «småopplevelser» som var annerledes enn vi hadde forventet.

Mens vi ennå var i Norge (etter at vi hadde kjøpt og betalt for turen) viste det seg vanskelig å få tilsendt detaljert informasjon om turen, opplegget og hva vi kunne forvente (slik jeg allerede har fortalt om i prologen). På oppmøtedagen var vi blitt fortalt at de skulle hente oss på hotellet til velkomstmiddagen men det endte opp med at vi selv måtte ta taxi til restauranten, turen fra Cebu til Dumaquete i går skulle foregå med hurtigbåt men ble kvelden før avreise endret til at vi skulle ta buss i stedet og den planlagte syklingen på ettermiddagen i Dumaquete i går ble det jo ikke noe av.

Dette er egentlig bagateller, og ikke noe jeg normalt ville bruke en kalori på å irritere meg over, men med det høye prisnivået det er på denne turen så forventer man at ting er «på G» og at informasjonen man har fått er riktig.

Det som «ikke var riktig i forhold til det vi var blitt fortalt på forhånd» viste seg i dag å være informasjonen om at det skulle være mat tilgjengelig på følgebilen (snaks, smørbrød etc.). Det var det ikke. På følgebilen var det kun drikke … og det ble jeg ganske overrasket over for å si det forsiktig.

Når man er på sykkeltur så er det viktig å spise forholdsvis ofte for å holde energinivået oppe gjennom dagen. I den kraftige varmen så gikk det ikke bare mye drikke, jeg erfarte også (etter hvert som dagene gikk og jeg fikk litt erfaring med det) at jeg måtte spise mye mer enn normalt for å holde energinivået oppe.

Da jeg – etter rundt 2 mil og 500 høydemeter – spurte de som kjørte følgebilen om å få en sandwich eller noe annet å spise så fikk jeg beskjed om at det kun var drikke i bilen og at vi skulle spise lunsj på en restaurant litt senere på dagen … og det skulle ikke være så langt dit.

Det skulle vise seg at vi ikke var framme ved restauranten der vi skulle spise lunsj før ved 14-tiden på ettermiddagen etter rundt 5 mil med sykling 🙁

Fra den lille frokosten jeg hadde spist på hotellet på ved 7-tiden på morgenen (jeg klarer aldri å spise mye om morgenen) til jeg omsider fikk noe å spise ved lunsjen i 14-tiden, gikk det mer enn syv timer. At det går så lang tid mellom måltidene fungerer rett og slett ikke på sykkeltur. Syv timer uten mat i stekende varme med til dels meget tung sykling ble for tøft for meg. Jeg var gått helt tom, hadde hodepine og var kvalm og når jeg endelig fikk mat så var det for sent. Formen kom seg ikke.

Jeg fortsatte sykkelturen etter lunsjen, men få kilometer senere sto jeg bøyd i en grøft og kastet opp. Den siste biten (ca 20 km) gikk derfor som passasjer på bilen. Dette var jeg lite fornøyd med for jeg hadde ikke betalt i dyre dommer for å bli kjørt rundt på Filippinene i en ukomfortabel Jeepney, jeg ville sykle og hadde det vært mulig å få mat underveis på følgebilen (brød, sandwich etc.)  slik vi hadde blitt fortalt at det skulle være, så hadde det gått fint å sykle hele etappen i dag.

Da jeg tok opp dette med Jens, så fikk jeg den første av det som i løpet av turen skulle bli en rekke av «But you should just have ….» (Men du skulle jo bare ha …).

Det jeg «bare skulle ha gjort» i dag var at jeg skulle ha stoppet på en av butikkene langs veien og kjøpt med noen bananer og annet som jeg kunne spise underveis.

… og det kunne jeg helt sikkert ha gjort hvis jeg på forhånd var blitt informert om at det var nødvendig.

Problemet var bare at jeg ikke på noe tidspunkt tidligere var blitt informert om at jeg selv måtte ta ansvar for å sørge for at jeg hadde nok å spise i løpet av dagen. Jeg var tvert i mot blitt informert om det stikk motsatte nemlig at det skulle være både mat og drikke å få på følgebilen. Ikke hadde jeg med meg penger på sykkelen heller (eller noe sted å legge maten). Jeg hadde rett og slett ikke tatt høyde for at jeg selv måtte ta ansvar for å sørge for at det var mat tilgjengelig. Grunnen til det er jo egentlig to-delt. For det første er prisnivået på turen så høyt at jeg forventet at slike ting var i orden. For det andre så er jeg, i forbindelse med bestilling av turen, blitt fortalt av Jens at jeg «ikke trenger å tenke på noe» og at «alt er veldig godt organisert» og det vil være «mat og drikke på følgebilen».

Da jeg nevnte det for Jens merket jeg at det ble litt «dårlig stemning» og selv om han på velkomstmiddagen hadde lagt ganske stor vekt på at «det var meget viktig at vi sa fra om ting vi var misfornøyd underveis i turen slik at de fikk sjansen til å rette det opp», så ble «stemningen» så pass ubehagelig at jeg lot være å si så mye mer om saken. Jens lovet imidlertid at de heretter skulle sørge for at det skulle være brød og andre ting tilgjengelig på følgebilen på resten av turen.

Var framme på hotellet (Zaycoland Resort Hotel) klokken 1730 og tok kveld klokken 2030 etter en svømmetur i bassenget og middag (som besto av smakløse hamburgere med pomfrites) på kvelden. Hotellet er et litt kjedelig og billig konferansehotell midt ute i «ingenting», men absolutt greit nok for en natt.

Men – sett bort fra frustrasjonen over at ting ikke er helt som lovet når det gjelder hvor «godt turen er organisert» – så er selve det å sykle på Filippinene et eventyr. Jeg har ikke på noe tidspunkt følt meg utrygg på veien. Det er ikke så mye trafikk utenfor byene. Folk vi møter er glade og det å sykle rundt på landsbygda gjør at man får et innsyn i den Filippinske kulturen og dagliglivet som man ellers aldri ville fått. Det å sykle gjennom flott natur er heller ingen ulempe.

Nedenfor følger noen bilder som viser noen av dagens opplevelser (klokkeslettet angir når på dagen bildet er tatt).

Bildetekst kommer
(0800) Syklene og bagasjen pakkes på bilen (en Filippinsk Jeepney)

 

Bildetekst kommer
(0800) Klart for avreise fra  Dumaquete

 

Bildetekst kommer
(0934) Framme i Bais City

 

Bildetekst kommer
(09:35) Syklene er lesset av, vannflaskene er fylt, vi er klar for tur 🙂

 

Bildetekst kommer
(09:58) Høsting av sukkerrør

 

Bildetekst kommer
(09:58) Høsting av sukkerrør

 

Bildetekst kommer
(10:05) Veiarbeidet langs veien foregår med mye bruk av «muskelkraft»

 

Bildetekst kommer
(10:06) Tungt arbeid i varmen

 

Bildetekst kommer
(10:07) Veien svinger seg bratt oppover

 

Bildetekst kommer
(10:30) Med høydemetrene kommer også utsikten

 

Billedtekst kommer
(10:55) Maggie sliter seg oppover

 

Billedtekst kommer
(11:09) En av de mange små private butikkene langs veien der innehaveren prøver å skaffe seg en liten ekstrainntekt. Her får man kjøpt bensin på gamle Cola-flasker for 68 Pesos pr flaske (litt over 9 kroner).

 

Det er utrolig varmt og det går mye vann
(11:19) Det er utrolig varmt og det går mye vann

 

Billedtekst kommer
(11:24) Et typisk «landsby» på Filippinene. Noen små enkle hytter.

 

Godt råd ... gjelder også syklister.
(11:24) Godt råd … gjelder også syklister.

 

Her på landsbygden i Filippinene er det en annen standard på husene enn det vi er vant med hjemmefra.
(11:26) Her på landsbygden i Filippinene er det en annen standard på husene enn det vi er vant med hjemmefra

 

Billedtekst kommer
(12:16) Det går mye oppover i dag

 

(12:10) Billedtekst kommer
(12:10) Blide unger utenfor en skole

 

Billedtekst kommer
(12:40) På landsbygda så foregår nesten all matlaging med ved å bruke tre som brenne og her må alle hjelpe til

 

Maggie på vei gjennom en av de mange små landsbyer som ligger langs veien
(12:40) Maggie på vei gjennom en av de mange små landsbyer som ligger langs veien

 

Disse kom faktisk syklende fire stykker på en sykkel
(12:44) Disse kom faktisk syklende fire stykker på en sykkel
(12:58) Et "snappshot" av det Filippinske hverdagsliv vi passerer på vår sykkeltur
(12:58) Et «snappshot» av det Filippinske hverdagsliv vi passerer på vår sykkeltur. Her er det noen unger som dirigerer trafikken i forbindelse med veiarbeid.
Ennå noen km før vi er framme
(13:17) Ennå noen km før vi er framme
En av de mange små XX-butikkene langs veien
(13:20) En av de mange små butikkene langs veien de selger mat og drikke til veifarende fra sine private hus

 

(14:16) Endelig lunsj. Har ikke spist noe siden frokosten i morges
(14:16) Endelig lunsj. Har ikke spist noe siden frokosten i morges
(15:33) På vei igjen
(15:33) På veien igjen etter lunsj. Men på grunn av lite mat i dag var formen elendig. Kort tid etter dette bildet ble tatt sto jeg i grøften og kvittet meg med lunsjen. De siste 20 km av dagens etappe ble derfor – til min store ergrelse – gjennomført som passasjer i Jeepneyen.

 

(17:07) Skoleskyss på Filippinene
(17:07) Skoleskyss på Filippinene

 

(17:00) Skoleskyss på Filippinene
(17:07) Skoleskyss på Filippinene – Her teller jeg minst 19 personer (18 passasjerer + fører)
Framme på hotellet
(17:18) Framme på hotellet

 

En avkjølende og avslappende svømmetur etter en lang varm dag på sykkelen
En avkjølende og avslappende svømmetur etter en lang varm dag på sykkelen

 

Se ruten over dagens sykling, med kart og høydeprofil og diverse andre detaljer, på Carmin Connect.

Dag 02 (Buss fra Cebu City til Dumaguete)

Jeg ble skikkelig dårlig i løpet av natta og hadde store problemer med å sove. Vi skulle dra fra hotellet kl 0615 og hadde derfor bestilt vekking og frokost på rommet kl 0500. Jeg hadde knapt fått lukket øynene før vi ble vekket og frokosten kom.

Det ble avreise fra hotellet som planlagt klokken 0615. Vi ble hentet på hotellet av Bugoy Bikers og kjørt til busstasjonen der vi tok bussen som gikk sørover Cebu-øya og deretter fergen over til Negros. Etter fergeturen over til Negros gikk turen videre bak i Jeepneyen til Bugoy Bikers fram til Island Lesure hotel i Dumaguete der vi var ca kl. 1200.  Vi sjekket inn og dro til Coco Amigos Resto & Bar klokken 1300 for å spise lunsj. Lunsjen var grei nok men heller ikke mer.

Etter lunsj var det meningen at ettermiddagen skulle brukes til å sykle inn til en foss som skulle være en flott og spesiell opplevelse, men dette området var dessverre blitt så ødelagt av tyfonen som nettopp hadde rammet området at turen inn dit ble avlyst. I stedet ble det en meget kort sykkeltur i selve byen Dumaquete for å få tilpasset og justert syklene. Vi var tilbake på Island Lesure hotel etter sykkelturen ca. kl 1800. I 19-tiden dro vi til det samme stedet vi spiste lunsj for å spise middag. Vi var tilbake på hotellet ved 21-tiden og gikk tidlig til sengs.

Bildetekst kommer
Bussen vi tok fra Cebu City til Dumaguete. AirCon i bussen fungerte så godt at fotoapparatet mitt dugget til innvendig da jeg kom ut i varmen og alt så bare grått ut gjennom linsen. Det kom seg heldigvis etter hvert, men disse bildene er tatt med mobiltelefonen.

 

dag02_01
Bussen gikk tydeligvis tidlig nok også for Jens Funk (eier av Bugoy Bikers)
Bildetekst kommer
Dette er følgebilen som skal følge oss på turen. En fullblods Filippinsk Jeepney 🙂
Bildetekst kommer
Fergen over sundet mellom Cebu og Negros
På vei ombord
Bildetekst kommer
Lasten sikres
Bildetekst kommer
Sikring av last gjøres nok noe annerledes her enn hjemme i Norge.
Bildetekst kommer
Økonomiklassen 🙂
Bildetekst kommer
Maggie er spent på hvordan de neste dagene vil bli og hvordan det vil bli å sykle her.
Bildetekst kommer
En lokal fisker jobber med å skaffe dagens fangst
Bildetekst kommer
Kysten av Negros like ved der fergen legger til
Bildetekst kommer
Framme i Negros
Bildetekst kommer
Turen fra fergen til hotellet gikk bak i Jeepneyen sammen med syklene til familien Pangel
Bildetekst kommer
Coco Amigos Resto & Bar i Dumaquete der vi spiste både lunsj og middag.
Bildetekst kommer
I sjøkanten prøver de lokale fiskelykken med garn

Det er en spennende opplevelse å reise rundt på Filippinene. Det er mye å se og mange inntrykk, men foreløpig har reisen kun foregått i buss, bil og båt. I morgen tidlig starter vi på selve sykkelturen. Det er også på tide når vi – i morgen – er kommet til dag 3 av den 14 dagers turen og det så langt har vært meget lite sykling å snakke om.

Det ble en liten sykkeltur i Dumaguete i dag. Du kan se ruten over dagens sykling, med kart og høydeprofil og diverse andre detaljer, på Carmin Connect.

Dag 01 (Oppmøte og velkomstmiddag)

På vår første dag av vår to ukers sykkeltur med Bugoy Bikers var det ingen sykling men kun oppmøte og innsjekk på Montebello Villa Hotel i Cebu City. Dette er et helt greit hotell med stort hageområde og basseng.

Dagen ble brukt til avslapping ved bassenget før vi ved 1900-tiden fikk en telefon fra Jens Funk, eier og daglig leder av Bugoy Bikers, med beskjed om at de ikke fikk til å hente oss likevel (slik vi hadde fått beskjed om at de skulle), men vi selv skulle ta taxi til Golden Cowri der vi skulle møte de andre syklistene som skulle være med på turen.

Golden Cowri viste seg å være en meget god restaurant hvor spesialiteten var lokale Filippinske retter. Der møtte vi familien Pangers (mor, far og sønn), en tysk familie fra det tidligere Øst-Tyskland, som kunne noe russisk men ikke et ord engelsk. Dette var en meget sykkelinteressert familie som tidligere hadde syklet i Vietnam og på Cuba og nå skulle sykle på Filippinene.

Familien Pangers er helt sikkert meget hyggelige mennesker, men på grunn av deres begrensede engelskkunnskaper og våre begrensede tyskkunnskaper, var det vanskelig å få til noe særlig med kommunikasjon med dem. For å være helt ærlig så virket det heller ikke som de ønsket å snakke noe særlig med oss. De viste liten interesse for våre forsøk på å kommunisere og tok selv lite og ingen initiativ til kommunikasjon. Da sykkelturen var ferdig følte vi at vi hadde vært på tur i 14 dager med folk som ikke snakket til oss.

Under middagen fikk vi streng beskjed av Jens om å si hvis det var noe vi lurte på eller noe vi var misfornøyde med i løpet av turen, og vi måtte si fra med en gang slik at de fikk mulighet til å fikse problemet. Dette syns jeg hørtes meget bra ut, men det viste seg å ikke fungere helt.

Bildetekst kommer her
Montebello Villa Hotell er (så vidt jeg vet) det eneste hotellet i Cebu City med en stor og flott hage. Her kan man rusle rundt og slappe av eller prøve fiskelykken fra broen over fiskedammen.

 

Bildetekst kommer her
Maggie slapper av i skyggen og er spent på hva de neste 14 dagene vil innebære av opplevelser og utfordringer 🙂

 

Bildetekst kommer her
Slapper av ved bassenget med å sole meg og lese en bok på Kindle e-bok leseren. Kroppen min er blitt nærmere 100 kg tung og er ikke helt bygd for sykkelturer for tiden – får legge skylden på en lang høst/vinter uten sykling 🙂

 

Bildetekst kommer her
Bassenget brukes flittig for å kjøle seg litt ned og øve seg på å svømme.

 

Bildetekst kommer her
Velkomstmiddagen på kvelden. Fra venstre til høyre: Far, mor og sønn i familien Pangers (fra tidligere Øst-Tyskland) skal sykle turen sammen med oss. Melanie Calvo er kjæresten til Jens Funk (eieren av Bugoy Bikers) og ytterst til høyre sitter undertegnede og min kjære kone Maggie.

Velkomstmiddagen på Golden Cowrie var ferdig ved 21-tiden og selv om det ikke var den gode samtalen som hadde stått i fokus hadde vi fått smake på mye god og spennende mat.

Nå gleder vi oss til å komme igang med sykkelturen og den starter med at vi i morgen skal ta buss fra Cebu City til Dumaguete. Opprinnelig var det lagt opp til at vi skulle ta båt dette stykket men det er av en eller annen grunn blitt endret i løpet av dagen.

Prolog – Sykkelturen på Filippinene 2013

Siden min kone opprinnelig er Filippinsk er vi ofte i Filippinene på ferie og familiebesøk.  Jeg har i flere år hatt lyst til å prøve tursykling på Filippinene og i forbindelse med at vi vinteren 2012/2013 skulle være hele syv uker på Filippinene bestemte vi at to av disse ukene skulle brukes på sykkeltur.

I utgangspunktet tenkte vi å ta med våre egne sykler og dra ut på egenhånd, men det viste seg å bli noe vanskelig å få til. Hovedgrunnen til vanskelighetene var at vi skulle reise mye rundt på Filippinene i tiden før og etter sykkelturen og det ville bli vanskelig og dyrt å få fraktet med seg syklene rundt på de forskjellige stedene.

Vi reiser inn og ut fra Filippinene via Ninoy Aquino International Airport i Manila, og i de syv ukene som går mellom inn- og utreise var planen, i tillegg til en to-ukers sykkeltur i Visayas-området, bl.a. å dra på familiebesøk i Baguio City, besøke venner i Cebu City og å lære KiteboardingBoracay. Reisen rundt omkring på Filippinene skulle foregå både med privatbiler, buss, båt og innenriksfly, og dette reiseprogrammet gjorde det praktisk umulig å ta med våre egne sykler.

I og med at det var utelukket å ta med egne sykler var planen deretter å leie sykler og nødvendig tur-utstyr (sykkelvesker etc) på Filippinene. Det viste seg å være noe vanskeligere enn jeg hadde regnet med. Konseptet «tursykling» er ikke spesielt utbredt på Filippinene ennå. Det er svært få Filippinere som driver med tursykling og – som vi oppdaget på vår sykkeltur – det at man sykler lange avstander uten å ha noen annen grunn til det enn selve sykkelturen, det syns den jevne Filippiner var litt uforståelig og merkelig.

Jeg brukte lang tid på å søke etter sykkelutleiefirmaer på Filippinene på Google uten å få noen relevante treff. Det jeg fant var diverse hoteller som hadde sykkelutleie på timebasis til sine gjester, og det var ikke sykler av en slik kvalitet at de var egnet for tursykling. Etter hvert fant jeg fram til et firma på Cebu som leide ut sykler, men dette viste seg å være kun for dagsturer. De henviste meg imidlertid videre til firmaet Bugoy Bikers (http://www.bugoybikers.com/) som viste seg å være et firma som kun driver med det å arrangere sykkelturer på Filippinene og da nettopp i Visayas-området som er området der vi ønsker å dra på sykkeltur.

Jeg kontaktet Bugoy Bikers og fikk (etter hvert) svar fra tyskeren Jens Funk, eier og daglig leder av Bugoy Bikers. Han ga meg et tilbud på en 14 dagers «all inclusive» sykkeltur i Visayas-området på Filippinene hvor all mat, drikke, leie av sykler, frakt av bagasje og overnatting var inkludert i perioden 7. – 20. januar 2012.

For dette skulle han ha 1950 Euro per person (ca 15 000 norske kroner pr person). Med tanke på at prisnivået på Filippinene er 1/6 av hva det er i Norge, så vil denne prisen omtrent tilsvare en «all inclusive» sykkeltur i Norge til rundt 90 000 norske kroner pr person, og selv om det er dyrt i Norge så er en sånn pris på en sykkeltur her i landet helt uhørt eller så må det være utrolig høy standard på overnatting, mat, support etc.

Med mitt kjennskap til Filippinene mente jeg at den oppgitte prisen umulig kunne være korrekt men Jens forsikret meg om at prisen var riktig og at prisnivået var høyt begrunnet han med:

  • You get the best service, and I have the best guides in the world (du får den beste servicen og jeg har de beste guidene i verden)
  • We stay in good places and have good food (vi bor på veldig bra steder med meget bra mat)
  • We have drinks always available like gatorate and stuff (vi har alltid drikkevarer tilgjengelige slik som f.eks. Gatorade)
  • Its really good organized (det er meget godt organisert)
  • You will be staying in the best rooms in the hotels/resorts where we are staying (du vil bo i de beste rommene på de hoteller og resorter hvor vi skal bo)
  • The tour is all inclusive. You need some pocket money if you want to buy souvenirs or drinks on the road (Alt er inkludert på turen. Du trenger bare å ta med litt lommepenger hvis du vil kjøpe suvenirer eller drikke langs veien)
  • Leie av sykler, frakt av bagasje m.m. er inkludert.

Jeg syns likevel at nærmere 30 000 kroner for en 14 dagers (eller egentlig 12 dagers sykkeltur i og med at det ikke er noe sykling den første og siste dagen), er vanvittig mye penger – spesielt på Filippinene der prisnivået er så lavt. Det var også forholdsvis vanskelig å få en detaljert oversikt over hva som var inkludert i prisen, dvs detaljer rundt opplegget, hvilke hoteller vi skulle bo på og standarden på disse etc, men etter hvert fikk jeg oversendt noen linker til hjemmesiden til noen av disse hotellene (av de linkene Jens sendte over viste det seg i ettertid at det minst var to av disse hotellene vi aldri bodde på). I det hele tatt så syns jeg informasjonen var meget «rotete» og lite tilrettelagt i forhold til det jeg mener man bør kunne forvente ut fra det oppgitte prisnivået, og jeg var derfor veldig skeptisk (for å si det forsiktig) til hele opplegget.

Men lysten til å sykle på Filippinene var så stor at jeg var villig til å ta noen sjanser, og etter mye fram og tilbake med Jens så hadde jeg fått prisen ned til at jeg skulle betale 950 Euro pr person (ca halv pris) samt at jeg – som en del av betalingen – skulle skrive en artikkel og en detaljert blogg om turen (bloggen er du i gang med å lese nå og artikkelen sto på trykk i Syklistene nr 1. 2013).

Det skal ikke stikkes under en stol at jeg (selv med halv pris) fortsatt syns turen var veldig dyr og derfor følte meg noe skeptisk til å gjøre dette, men jeg bestemte meg for å gå for det på grunnlag av Jens sitt løfte om at «Its really good organized» og «You get the best service» samt at vi skulle bo på gode hoteller og resorter underveis.

Etter at turen var kjøpt og betalt forventet jeg – på grunnlag av det høye prisnivået på turen – at jeg skulle få tilsendt detaljert oversikt over området vi skulle sykle i, severdigheter og historisk informasjon om de områdene vi skulle sykle i, detaljer rundt lengden på dagsetapper med høydekurver, tips og råd til klær og utstyr vi burde ha med og ellers annet som det vil være naturlig å informere om i forbindelse med en slik type tur.

Det vil jo være naturlig – hvis man f.eks. hadde kjøpt en tur til 45 000 kroner i Norge (slik dette sånn ca tilsvarer) – at man får detaljert informasjon om alt man skal være med på og det som ellers kan være av interesse i forbindelse med turen. Et høyt prisnivå gir jo en slik forventning da det å gi god informasjon er en del av det å gi en god service – og god service forventer man når prisnivået er høyt.

Jeg fikk ikke informasjonen jeg forventet utover at jeg fikk tilsendt en PDF-fil med akkurat den samme informasjonen som allerede stod på nettsiden – og som ikke var så veldig detaljert. Ut fra det jeg leste og det som jeg gjettet meg til laget jeg selv en oversikt over den planlagte sykkelturen med en oversikt over ruten og beskrivelse av turen (vises i kartet og teksten under).

Oversikt over den planlagte ruten

Turen starter i Cebu City på øya Cebu. Derfra tar vi båt til byen Dumaguete der selve sykkelturen begynner og sykler deretter rundt den sørlige delen av øya Negros. Når vi kommer tilbake til Dumaguete tar vi båt over til Siquijor og bruker ca 3 dager på å sykle rundt på øya før vi tar ferge tilbake til Dumaquete. Der tar vi en lite avstikker og sykler en dagstur inn til Twin Lakes (en tur hvor vi skal fra havnivå og opp til ca. 900 meter over havet ) . Etter turen inn til Twin Lakes går turen videre med ferge tilbake til øya Cebu der vi sykler langs vestkysten av øya opp til Toledo City. Fra Toledo City går turen tvers over øya tilbake til Cebu City der turen avsluttes. I snitt skal vi sykle 60-70 km pr dag. Bildet over viser et kart over vår planlagte rute.