GPS-data for Kystriksveien (samleside)

Jeg har syklet Kystriksveien mange ganger både fra nord til syd og fra syd til nord og på de fleste av disse turene har jeg hatt med en Garmin Edge 705 sykkel-GPS for å spore/logge turen. Det betyr at jeg har sporet/logget det meste av Kystriksveien med rutevalg og høydekurver, og alle disse data ligger åpent lagret i nettjenesten Garmin Connect til fritt bruk for alle og en hver som ønsker bruke dette til å planlegge sykkelturen ved å sjekke rutevalg og høydekurver på de forskjellige strekningene langs Kystriksveien før man legger ut på tur. Det er ikke nødvendig å registrere seg hos Garmin Connect for å få tilgang til disse dataene

Denne blogg-siden du nå er inne på er en samleside med GPS-data for alle disse strekningene. Dataene ligger ikke lagret som en sammenhengende tur men følger mine dagsetapper. Mine dagsetapper er mest sannsynlig ikke sammenfallende med de strekningene du har lyst til å sykle pr. dag – du må derfor antakeligvis se på to eller flere påfølgende etapper for å finne data for den strekningen som du er interessert i. Oversikten her på denne siden gjør det forhåpentligvis enkelt å finne det kartutsnittet/dataene som er av interesse for deg.

Klikk på bildene under for å se detaljene for den enkelte ruten i Carmin Connect. I Garmin Connect kan du zoome inn og ut i kartet for å få ruten mer detaljert, klikke på den merkede ruten for å se høydekurven i det aktuelle punktet, eller klikke på høydekurven for å se hvor det er på kartet.

Tidsangivelsene som er registrert på hver av dagsetappene i Garmin Connect er med rolig sykling på tursykler med mye bagasje. Min tommelfingerregel er at jeg på tursykling med mye bagasje på sykkelen beregner ca. 1 time pr mil jeg skal sykle, det vil si at jeg eksempelvis beregner 7 timer hvis jeg skal sykle 70 km (det er inkludert alle matpauser og stopp underveis).

Dataene på denne siden er hentet fra flere forskjellige turer og uavhengig av retningen på den aktuelle turen er dataene denne siden organisert slik at de fra øverst på siden og nedover følger Kystriksveien fra NORD mot SYD med Bodø øverst på siden og Steinkjer nederst. I og med at det er forskjellige turer kan det være litt overlapp her og der. Der det er flere rutevalg eller «hull» i loggingen (f.eks. på grunn av at deler av turen er tatt med båt) blir dette kommentert spesielt.


Bodø – Kjøpstad (65 km)
Klikk på bildet for å se GPS data med høydekurver for strekningen

Kjellingstraumen – Reipå (om Sandhornøy – En ferge)
reipå - kjelligstraumen

Kjøpstad – Furøy (87 km)
Klikk på bildet for å se GPS data med høydekurver for strekningen


MERK! På strekningen mellom Kilboghamn og Sandessjøen til er det flere muligheter til øyhopping ved å ta hurtigbåten ut til Lovund og Træna.


Furøy – Kilboghamn (55 km)
Kilboghamn-Furøy

Lovund – Sandessjøen – Dønna
dønna - sandessjøen - lovund

Sandessjøen – Dønna – Herøy (46 km med litt ekstra sykling på Herøy)
herøy - sandessjøen


Merk! Strekningen fra Stokkvågen til Nesna (ca 65 km) kan man enten ta hurtigbåten til Nesna eller man kan sykle Sjonfjorden. Jeg har syklet denne strekningen (fra sør mot nord fra Nesna forbi Stokkvågen og videre til Aldersund) men hadde da dessverre ikke med GPS så jeg mangler derfor GPS-data for sykkelturen in/ut av Sjonfjorden og over Sjonfjellet. Jeg skrev imidlertid en ganske utfyllende bloggpost om denne strekningen og den kan du lese [ her ].


Dønna – Herøy (60 km)
herøy - dønna

Herøy – Tjøtta (36 km via en tur til foten av De Syv Søstre – En ferge)
tjøtta - herøy

Tjøtta – Vega (41 km – Tre ferger)
vega - tjøtta

Forvik – Vega (To ferger)
vega - forvik

Vega – Brønnøysund (27 km – En ferge)
brønnøysund - vega

Herøy – Forvik (59 km – To ferger)
forvik - herøy

Forvik – Torghatten (En ferge)
torghatten - forvik

Brønnøysund – Holm (inkl. t/r Brønnøysund/Torghatten – En ferge)
holm - brønnøysund

Holm – Leka (inkl. tur fra camping til Solsemhula – En ferge)
Leka - holm

Leka rundt (26 km)
leka rundt

Hurtigbåten mellom Leka og Rørvik

Rørvik – Abelvær – Jøa (Hurtigbåt mellom Abelvær og Jøa) og Landnåmsveien til Rørvik)
jøa - abelvær - rørvik

Jøa (Hurtigbåt mellom Jøa og Namsos)
jøa

Merk! Mellom Namsos og Leka går det hurtigbåt med mange stopp. Fra nord mot sør har Hurtigbåten anløp i Gutvik (Leka), Skei, Fjølvika, Eidshaug, Rørvik, Abelvær, Jøa og Namsos. Hurtigbåten er ideell for øyhopping på denne strekningen. På sommeren går Hurtigbåten også til Nord-Øyan (www.nordoyan.no) og Sør-Gjæslingan (www.sor-gjaeslingan.no). Sjekk rutetabellen for tidspunkt og datoer.

Namsos – Sjøåsensjøåsen - Namsos

Sjøåsen – Steinkjer steinkjer - sjøåsen

Sanger om sykkel

Sykkelen er en genial oppfinnelse. Den er kjent over hele verden og brukes til arbeid, i fritiden, i ferien, i hverdagen, til nyttetransport og til rekreasjon. Det er derfor ikke overraskende at sykkelen har inspirert musikere over hele verden til å skrive sanger hvor sykkelen er en viktig del av sangen.

Her er 7 «sykkel-sanger».
 


 


 


 


 


 


 

 

Det er stål som gjelder

Hvorfor er høykvalitets varmebehandlet stål det beste materialetvalget for en tursykkel?

Thorn Cycles Ltd er kjent for sine høykvalitets tursykler og syklene deres får meget gode anmeldelser i annerkjente magasiner som Adventure Travel Magazine, Cycling Plus og Bicycle Magazine. Thorn Cycles Ltd bruker varmebehandlet høykvalitets stål i alle sine sykkelrammer og grunnen til at de har valgt dette framfor aluminium, karbon eller titanium har de gitt en meget grundig begrunnelse for. Med tillatelse fra Thorn Cycles Ltd gjengir jeg denne begrunnelsen her.


Høykvalitets stål er det best egnede materialet for å lage sterke, komfortable, godt utstyrte tursykkelrammer som skal vare lenge. Alle Thorn Cycles sykler har rammer som er laget av høykvalitets varmebehandlet stål.

Grunnen til at alle Thorn Cycles sykkelrammer blir varmebehandlet er at varmebehandlingen fører til en markant økning i strekkfastheten på stålet noe som gjør at stålet blir sterkere og mer motstandsdyktig mot sprekkdannelser og bulker. Varmebehandlingen fører også til en økning av rammens «robusthet».

Den avsluttende varmebehandlingen kan fordoble prisen på rammen og fordi varmebehandling er så dyrt vil stålet som brukes i de fleste sykkelrammer ikke være varmebehandlet. Hvis det ikke spesifikt nevnes at en stålramme er varmebehandlet, kan du være sikker på at så ikke er tilfelle.

Hvorfor ikke aluminium?

Billige (tykkvegget) aluminiumsrammer er sterke nok, de kan ha alle festene til kabler og ustyr som  er nødvendige på en tursykkel, men de er tunge og veldig ukomfortable.

Dyre (tynnvegget) aluminiumsrammer er mindre ukomfortable og de er ganske lette, men rammen tåler ikke alle de festene til ustyr som er nødvendige på en tursykkel, og de går i stykker. En ødelagt aluminiumsramme er lett å håndtere … den resirkulerer man til aluminiumsbokser!

Hvorfor ikke karbon?

Karbonrammer kan være veldig lette og slitesterke … så lenge man ikke skraper dem opp. En rift i en karbonramme er en katastrofal feil som bare venter på å skje – heller før enn senere. Thorn Cycles ville likevel ikke nøle med å benytte karbon i rammen til en landeveissykkel …

… hvis de drev med landeveissykling … og noen andre betalte for rammen.

Det er vanskelig å produsere karbonrammer med de fester til utstyr og bagasje som er nødvendig for tursykling. Det er ikke lett å vite om man skal le eller gråte når man ser en «cool» landeveissykkel med karbonramme bli brukt som lettvekts tursykkel med skramlende skjermer som er festet på sykkelen med strips, på setepinen er det festet megatunge ting (dvs en setepinne som snart brekker eller blir skadet), og bagasjebærere som er plassert for høyt og for langt bak i forhold til stabilitet … eller kanskje ingen bagasjebærere i det hele tatt.

Hvorfor ikke titanium?

Vekten på titanium er to tredjedeler av vekten av stål, men selv topp kvalitets titaniumsrammer er mye mindre stive enn en stålramme. For å lage en titaniumsramme som er like stiv som en god høykvalitets stålramme, må man bruke betydelig mer materiale, noe som dermed ikke gir så mye vektreduksjon! Det er mange som ønsker den vektbesparelse en titaniumsramme gir, men de ender dermed opp med en ramme som ikke er stiv nok. Dette fører ikke bare til at man kaster bort energi i tråkket, det kan også føre til skremmende opplevelser når man sykler i nedoverbakke.

På en høykvalitet titaniumsramme er det enten umulig eller svært dyrt å lage de nødvendige beslag og fester som er nødvendig på en ramme som skal brukes til tursykling, og dessuten så har alle slike titaniumsrammer som kjenner til gått i stykker! Det er vanligvis umulig å reparere en ødelagt titaniumsramme.

Det kan være at det et eller annet sted i verden i dag produseres gode titaniumsrammer som ikke brekker eller blir ødelagt, eller at man kan lage slike en gang i framtiden – men det tviler vi på.

Thorn Cycles syns ikke det er verdt å bruke så mye penger på en titaniumsramme når når en stålramme er nesten like lett, er mye mer holdbar og lett kan repareres om nødvendig. Stålrammer er bedre å sykle på, de er relativt billige og de kan ha alle de beslag og fester som er nødvendige for tursykling.

Derfor bruker Thorn Cycles høykvalitets stål i sykkelrammene på sine tursykler.