(08:20) Jeg var så sliten i går kveld at jeg sovnet fullt påkledd før jeg fikk satt skoene på tørkerommet, så jeg starter dagen i våte sko (våte innvendig da det randt mye regn ned langs foten og inn i skoene i regnværet i går ettermiddag).
Ute er det overskyet og litt småkaldt, akkurat som om det ikke helt har bestemt seg for om det skal bli godt eller dårlig vær.
I dag skal jeg sykle til Oranienburg, det er en kort etappe på ca. 35 km.
Frokosten er unnagjort. Skal slappe av litt på rommet og gi skoene en sjanse til å tørke litt mer før jeg drar videre.
(10:00) Da er jeg tilbake på veien og har kommet meg inn på ruten igjen. Det er alltid et lite prosjekt å finne tilbake til ruten etter å ha overnattet et sted da overnattingsstedet ofte ligger et stykke unna ruten. Det er så pass kjølig at jeg har funnet frem langbuksene igjen. Det småregner litt også.
(11:15) Småregnet ble til regnvær. Det har så langt regnet hele turen. Sykler likevel ikke i regntøy, bortsett fra skalljakken. Det er bare rundt 20 km til Oranienburg nå.
(12:30) De 35 km til Oranienburg er gått i paddeflatt terreng og har vært veldig lette å sykle. Nå er jeg kommet fram og skal bruke noen timer på å besøke konsentrasjonsleiren Sachsenhausen.
https://no.m.wikipedia.org/wiki/Sachsenhausen
Her satt blant annet Trygve Bratteli og Einar Gerhardsen som begge senere ble statsministre i Norge. Her satt også nasjolaldikteren Arnulf Øverland som i dag blant folk flest kanskje er mest kjent for ordene; Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!
https://no.m.wikipedia.org/wiki/Falskmyntnerne_i_Sachsenhausen
(17:10) Da er jeg på hotellet etter en lang ettermiddag i Sachsenhausen med sterke inntrykk.
Jeg har alltid trodd at nazistene gjemte vekk konsentrasjonsleirene for i det minste å prøve å skjule ondskapen men både Ravensbruck, som jeg besøkte i går, og Sachsenhausen som jeg har besøkt i dag ligger enten midt i eller i umiddelbar nærhet av en større by. Slik jeg ser det er det helt umulig at ikke innbyggere i Fürstenberg forsto hva som gikk for seg i Ravensbruck og innbyggerne her i Oranienburg var absolutt helt klar over hva som foregikk i Sachsenhausen for fangene ble brukt på tvangsarbeid i byen og noen ganger lå røyken fra kremaroriene tett over byen så de kjente lukten.
Det som er trist å tenke på er at denne typen ondskap fortsatt eksisterer og blir utøvd av makthavere den dag i dag, f.eks i land som Nord-Korea og Kina.
Nå er det tid for en dusj, middag og litt ettertanke.
I morgen er siste dagen av denne sykkelturen. Min kone og jeg er enige om at årets tur slutter i Berlin og hvis alt går etter planen kommer jeg dit i morgen.
Det ble 39,88 km på sykkelen i dag og nå er jeg kommet hit (se kartet nedenfor).