Dag 03 (Rørvik – Leka)

Det er søndag i dag og vi skal videre fra Rørvik til Leka med hurtigbåten, men båten går ikke fra Rørvik før klokken 1445 så vi har heldigvis god tid til å slappe av og ta det litt med ro etter den noe tunge og vindfulle dagen i går.

Torstein (min kjære stefar) laget en bedre fiskemiddag som vi fikk servert før vi måtte dra for å ta båten til Leka. Det ble derfor tidlig middag i dag.

Også på strekningen Rørvik-Leka drar vi med hurtigbåten MS Foldafjord som vi har tatt de tre siste dagene.

På vei fra Rørvik til Leka med MS Foldafjord

Kaptein Geir Olsen hadde lagt merke til oss der vi har hoppet av og på båten hans oppover kysten de siste dagene og inviterte oss opp i styrhuset. Der hadde vi premieutsikt utover det flotte kystlandskapet som turen gikk gjennom. Jeg fikk også forklart akkurat hvor Lekamøya sto da vi passerte henne på turen.

Fra styrhuset har man flott utsikt i alle retninger.
Fra styrhuset har man flott utsikt i alle retninger.

 

Maggie syns utsikten var fantastisk.
Maggie syns utsikten var fantastisk.

 

Kaptein på MS Foldafjord, Geir Olsen.
Kaptein på MS Foldafjord, Geir Olsen.

 

Lekamøya er en steinformasjon som ser ut som ei kvinne med et stort sjal over seg.
Lekamøya er en steinformasjon som ser ut som ei kvinne med et stort sjal over seg.

Vi var framme på Leka klokken 1545. Landskapet på Leka er svært spesielt og øya er derfor blitt kåret til Geologisk nasjonalmonument. Vi skal bo på Leka Motell og Camping, men før vi dro dit tok vi først en sykkeltur rundt øya.

På sykkeltur rundt Leka.
På sykkeltur rundt Leka.

På veien rundt Leka kommer vi til Solsemhula. Dette er hulen der det først ble oppdaget hulemalerier i en hule i Nord Europa. Maleriene ble oppdaget i 1912 da tre unge eventyrlystne menn tok seg inn i hula med tau, stige og lykter. Dessverre er hulen fysisk stengt og kan kun besøkes med guide – og det var ingen tur på programmet da vi syklet forbi (klikk [ her ] for en oversikt over når det er guidede turer i Solsemhula).

Solsemhula er fysisk stengt og kan kun besøkes med guide.
Solsemhula er fysisk stengt og kan kun besøkes med guide.

Geologisk sett er Leka ikke en del av Norge, men en del av Nord-Amerika. Leka er geologisk sett en reise til jordens indre.

Leka ble igjen da resten av Nord-Amerika dro avgårde en gang for massevis av millioner av år siden. Det er kanskje derfor at man føler at man befinner seg i ville vesten når man sykler på vestsiden av Leka. Her er fjellene gule og minner mye om det man ser i gamle (og nye) westernfilmer. I følge sagnet om De syv søstre skyldes gulfargen på Leka at Lekamøya mistet en dunk med møssmør her da hun gjorde et kjempehopp for å slippe unna Hestmannen som skjøt en pil etter henne (pilen bommet og traff Torghatten i stedet), men den geologiske forklaringen er at det skyldes oksidasjon av jernet i de ultramafiske bergartene og dannelse av et tynt rustlignende lag på overflaten.

På baksiden av Leka (vestsiden) er fjellene gule.
På baksiden av Leka (vestsiden) er fjellene gule. Det nesten så vi forventer å høre indianerhyl og se cowboyer komme ridende forbi.

Litt videre på sykkelturen rundt Leka kommer vi til et utsiktspunkt med en kikkert. Kikkerten krever dessverre at man putter på en mynt, noe vi ikke har da vi kjører VISA og MasterCard og sjeldent har kontanter. Vi får derfor ikke prøvd kikkerten, men utsikten er likevel fantastisk som du kan se i panorama-bildet under.

Panorama – klikk på bildet for å se det i full størrelse

På veien vår rundt Leka passerer vi også fjellet der Svanhild Hartvigsen ble funnet etter at hun ble tatt av en havørn – en hendelse som er kjent som ørnerovet på Leka. De lærde strides om dette kan være en sann historie eller ikke, men på Leka er det ingen som er i tvil om hva som skjedde den vårdagen i 1932.

Svanhild ble funnet ved den røde flekken som er markert ca 2/3 oppe i fjellsiden midt i bildet (rett over en hvit flekk).
Svanhild ble funnet ved den røde flekken som er markert ca 2/3 oppe i fjellsiden midt i bildet (rett over en hvit flekk).

Etter turen rundt øya kom vi fram til Leka Motell og Camping hvor vi besøkte Steinsenteret før vi tok kveld. Steinsenteret ligger på selve campingplassen og her har de samlet stein, mineraler og fossiler fra hele verden. Stein er mer interessant en man skulle tro, og et besøk på Steinsenteret anbefales.

Den eldste steinen på Leka er 500 000 000 år gammel.
Den eldste steinen på Leka er 500 000 000 år gammel.

Vårt hjem for natten er en av Steinhyttene som ligger ved fjorden slik at man har panoramautsikt utover Lekafjorden og skipsleia.Været var så fint at vi avsluttet kvelden  med å spise kveldsmat på en av benkene som står her, og der satt vi og nøt maten og utsikten til det ble tid til å gå til sengs.

Denne steinhytten er vårt hjem for natten.
Denne steinhytten er vårt hjem for natten.

 

Kveldsmat with a view

 


  • Se også Waipoints fra dagen i dag og resten av turen på Track My Tour
  • GPS-data og høydekurver m.m. for turen ligger på Garmin Connect
  • Klikk [ her ] for å følge meg på Twitter
  • Klikk [ her ] for å følge Kystriksveien på Facebook

Dag 02 (Jøa – Rørvik)

Vi startet dagen med en omvisning på Seglloftet der vi fikk lære litt om hvordan de lager seil. Vikingene laget segl av ull og seglene var opp til 500 kvadratmeter store. Seglene ble vevd av ull fra spelsau og impregnert med dyrefett for å gjøre de vannavisene og vindtette. Rester av ullsegl fra vikingtiden er funnet i taket på Trondenes kirke (som er verdens nordligste steinkirke fra middelalderen) der den ble brukt som vindtetting.

Et kopi av en "opstadvev" som ble brukt til å veve seglene som ble brukt på vikingskipene.
Et kopi av en «opstadvev» som ble brukt til å veve seglene som ble brukt på vikingskipene.

Seglene som lages er store og hele gulvet blir derfor brukt som arbeidsbord. De som syr seglene sitter i «nedsenkede» båser hvor symaskinen er i gulvhøyde. For å få lov til å komme inn og se måtte jeg ta av meg skoene. Dette for å beskytte gulvet og forhindre skader m.m. på seglene som lages.

Seglene som lages er store, så hele gulvet blir brukt som arbeidsbord.
Seglene som lages er store, så hele gulvet blir brukt som arbeidsbord.

Seglloftet har laget seglet som skal brukes på verdens største vikingskip, Draken Harald Hårfagre. Seglet er laget av tykk indisk silke som er importert spesifikt for å lage dette seglet. Seglet er på 300 kvadratmeter.

En dramatisk hendelse skjedde i forbindelse med testing av seglet. For å teste seglet ble det sydd et segl til en mindre båt – en fembøring. Seglet skulle testes i forbindelse med en seilas fra Norge til Shetland, men båten forliste underveis til Skottland og mannskapet ble liggende i havet i to timer før de ble reddet. Det var heldigvis ikke seilet som var årsaken til forliset. Seilet fungerte godt.

En stykke av den tykke indiske silken som er brukt til å lage seglet til Draken Harald Hårfagre.
En stykke av den tykke indiske silken som er brukt til å lage seglet til Draken Harald Hårfagre.

Etter besøket på Seglloftet pakket vi tingene våre og syklet videre mot Tranås for å se og lære litt om Jernaldergården.

Jernaldergården, som egentlig heter «Janheim» etter Jan Tranaas som har bygget gården, er en rekonstruksjon av et av Norges lengste langhus. Tuftene etter langhuset viser at huset var hele 57 meter langt. Janheim er stort, men det er likevel kun halvparten så stort som originalen. Når man merker hvilket inntrykk det 27 meter lange Janheim gir, så kan man bare forestille seg hvilket inntrykk det opprinnelige langhuset på 57 meter ga.

Jernaldergården på Tranås
Jernaldergården på Tranås

Janheim er bygd stein for stein fra området gården ligger i. Alle steinene er båret minst tre ganger, og jobben er gjort for hånd, så det sier seg selv at det har vært en betydelig jobb å bygge dette stedet.

Alle steiner som er brukt i muren er båret minst tre ganger. Muren består av to lag med stein med en sandfylling mellom for å gjøre den vindtett.
Alle steiner som er brukt i muren er båret minst tre ganger. Muren består av to lag med stein med en sandfylling mellom for å gjøre den vindtett.

På Tranås kan man se spor etter menneskelig aktivitet helt tilbake til kristi fødsel. Her har det bodd storfolk.

Jan Tranaas
Jan Tranaas

Besøket på Janheim var givende og interessant. Ta kontakt med Jan Tranaas på tlf 91843603 for å avtale guding.

Da vi var ferdige på Tranås syklet vi videre til Seierstad for å ta hurtigbåten videre til Abelvær der vi skal sykle Landnâmsvegen inn til Rørvik. Vi var framme i Seierstad klokken 1430 etter en lettsyklet og fin tur over Jøa selv om det var mye vind. Båten gikk ikke før en time senere, men på butikken på Seierstad er det en liten selvbetjent kafè hvor vi satt og slappet av mens vi ventet på båten.

Den selvbetjente kafèen på Seierstad.
Den selvbetjente kafèen på Seierstad.

Klokken 1535 tok vi hurtigbåten fra Jøa med ankomst på Abelvær klokken 1600.

MS Foldafjord. Denne båten tar vi i flere etapper opp langs kysten. I går var det Namsos - Jøa, i dag er det Jøa - Abelvær og i morgen skal vi ta denne båten fra Rørvik til Leka.
MS Foldafjord. Denne båten tar vi i flere etapper opp langs kysten. I går var det Namsos – Jøa, i dag er det Jøa – Abelvær og i morgen skal vi ta denne båten fra Rørvik til Leka.

Planen i Abelvær var å få seg et bedre måltid før vi startet på sykkelturen gjennom det flotte kystlandskapet i Ytre Namdal på Landnâmsvegen fra Abelvær inn til tettstedet Rørvik, men kafèen som lå her på Abelvær Gård sist jeg var i Abelvær var dessverre nedlagt, og det var heller ingen andre spisesteder.

Abelvær Gård
Abelvær Gård

Abelvær Gård er en del av Norsk Kulturarv, og selv om kafèen er nedlagt serverer de fortsatt mat, men nå kun på bestilling.

For oss som syklister er dette egentlig full krise da vi i utgangspunktet hadde planlagt å spise her og vi må ha mye mat for å klare å sykle det stykket vi skal sykle hver dag. Heldigvis hadde vi pakket med oss litt ekstra mat i sykkelveskene og vi har også med oss en JetBoil så vi kan koke vann til kaffe, kakao eller te, så krisen ble avverget 🙂

Det blåste nå stiv kuling, så vi fant oss en benk et sted der det var livd for vinden. Der kokte vi oss kakao og spiste lunsj.

Lunsj med nykokt kaffe og kakao (takket være JetBoil) og diverse brødmat.
Lunsj med nykokt kaffe og kakao (takket være JetBoil) og diverse brødmat.

Etter lunsj begynte vi på sykkelturen langs Landnâmsvegen fra Abelvær til Rørvik. Dette er i utgangspunktet en lettsyklet tur på ca 37 km, men vi hadde stiv kuling (15 m/s) vind rett i trynet, så det ble en mye tyngre tur enn vi hadde regnet med.

På veien mot Rørvik passerer vi Georg Sverdrups fødested der det står en minnebauta. Georg Sverdrup var en av Eidsvollmennene som deltok på Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Georg Sverdrup var et framtredende medlem av forsamlingen og med på å lage Norges første grunnlov. Han er en av grunnene til at vi går i tog og feirer vår nasjonaldag 17. mai (selv om grunnloven først ble underskrevet 18. mai på grunn av tidspress).

Minnebautaen over Georg Sverdrup - en av Eidsvollmennene.
Minnebautaen over Georg Sverdrup – en av Eidsvollmennene.

Noen få km etter minnebautaen over Georg Sverdrup kommer vi fram til Strandval Pottemakeri. Her lager keramikerne Per Arne Sørli og Bente Høydahl forskjellige arbeider i steingods og porselen. Per Arne hjelper litt til, men det er hovedsaklig Bente som lager de forskjellige gjenstandene. Dette er kunsthåndverk og ikke masseproduksjon, alle arbeidene er unike.

 

Strandval Pottemakeri har åpent for publikum hele året.
Strandval Pottemakeri har åpent for publikum hele året.

 

Eksempler på noen av arbeidene.
Eksempler på noen av arbeidene.

 

Et eksempel på et av de større arbeidene.
Et eksempel på et av de større arbeidene.
Strandval Pottemakeri eies og drives av keramikerne (mnk) Bente Høydahl og Per Arne Sørli.
Strandval Pottemakeri eies og drives av keramikerne (mnk) Bente Høydahl og Per Arne Sørli.

De lettsyklede 30 km vi hadde sett fram til ble alt annet enn lettsyklet. Vi hadde stiv kuling rett i trynet absolutt hele veien fra Abelvær til Rørvik, og vi brukte nesten 6 timer på turen. Vi var nesten helt utslitte da vi endelig kom fram til Rørvik ved 23-tiden på kvelden.

Det var mye vind i dag.
Det var mye vind i dag.
Ikke rart det ble en tung dag når vi hadde15 m/s motvind absolutt hele turen.
Ikke rart det ble en tung dag når vi hadde15 m/s motvind absolutt hele turen.
To slitne syklister etter en lang dag i motvind.

På Rørvik overnattet vi privat hos våre kjære foreldre/svigerforeldre.

 


  • Se også Waipoints fra dagen i dag og resten av turen på Track My Tour
  • GPS-data og høydekurver m.m. for turen ligger på Garmin Connect
  • Klikk [ her ] for å følge meg på Twitter
  • Klikk [ her ] for å følge Kystriksveien på Facebook

Dag 01 (Namsos – Jøa)

I dag klokken 1000 startet min kjære kone og jeg på sykkelturen langs verdens vakreste veistrekning – Kystriksveien.

Kystriksveien starter egentlig i Steinkjer (FV 17), men for syklister er strekningen Steinkjer-Namsos kun en litt kjedelig transportstrekning og vi startet derfor turen vår i Namsos.

I Namsos besøkte vi først Rock City der vi tok et bilde ved siden av den legendariske Prudence bussen. Dette var bussen som Åge Alexandersen, Terje Tysland og resten av Prudence brukte da de turnerte land og strand rundt i perioden 1973-1974.

Denne bussen har sett det meste av Norge og den har helt sikkert også kjørt opp og ned Kystriksveien mange, mange ganger.

På Rock City fikk vi en omvisning i opplevelsessenteret av daglig leder Svein Karlsen. På opplevelsessenteret fikk vi prøve oss som musikere, vi fikk besøke Verdensrommet til Åge Alexandersen, vi besøkte studiet der den siste platen (Energi) til DDE er spilt inn og vi fikk en interessant historisk gjennomgang av Trønderrocken fra den spede begynnelsen fram til i dag.

Rock City inneholder en utstilling som beskriver Trønder-Rocken fra starten og fram til i dag. Svein Karlsen er daglig leder på Rock City og tok seg tid til å gi oss en omvisning.

På opplevelsessenteret på Rock City kan man bl.a. prøve seg som artist i et rockeband (DDE) foran et stort publikum. Klikk [ her ] for å se Maggie og meg som Rockestjerner (vi manglet dessverre keyboardist).

I «gamle dager» var det så og si kun to typer jobber man kunne få i Namsos. Man kunne jobbe på sagbruket, og de fleste som jobbet der syklet på jobb, eller man kunne mønstre på en båt og seile utenriks. De som jobbet på sagbruket er representert på Rock City med en sykkelkollasj som henger i taket. De som ble sjømenn og seilte ut i verden, er i og for seg representert i hele Rock City, da det var de som kom hjem med ny musikk og nye impulser som inspirerte til å lage musikken som ble til det vi i dag kaller Trønderrocken.

Sykkel var framkomstmidlet til folk flest for bare noen få tiår siden.

DDE kommer ut med sin nye plate «Energi» 22. juni. Platen er innspilt i studiet på Rock City og DDE er nå i full gang med å øve til sommerens turne. Øvingen gjør de i konsertsalen på Rock City (ikke alle band som har så bra øvingslokale) og vi var så heldige at vi fikk overvære øvingen og dermed fikk en liten privat minikonsert med DDE der vi fikk høre låtene fra den nye plata.

Vi var heldige og fikk en privat minikonsert med DDE da vi fikk overvære øvingen og forberedelsene til turneen som skal starte senere i sommer.

Bjarne og Eskil Brøndbo skrøt forøvrig av Kystriksveien og var enige om at Kystriksveien er mye finere og bedre enn E6.

Bjarne, Maggie og Eskil. Kun en av disse skal sykle fra Namsos til Bodø.

Etter besøket på opplevelsessenteret på Rock City var det tid for lunsj. I og med at Rock City henger sammen med Rica Rock City Hotell var veien kort til hotellets restaurant der vi bestilte oss en kraftig og velsmakende lunsj

Vi spiste lunsj på Rock City Rica Hotell.

Etter lunsj gikk turen videre til Namsos Lysstøperi. Hjemmesiden yter dessverre ikke Namsos Lysstøperi rettferdighet, men vi hadde heldigvis blitt tipset om at stedet likevel var verdt et besøk, og vi er glade for at vi – på tross av hjemmesiden – likevel stakk innom dette kreative og artige stedet.

Namsos Lysstøperi ligger i en gammel trikkestall og de har bevart skinnene og mange andre spor etter bygningens tidligere funksjon.

På Namsos Lysstøperi har de en gammel dresin stående over kassa

Alle lys er håndlaget og lysene støpes av verdens beste og verdens dyreste parafinvoks som er importert fra Tyskland. Parafinvoksen som benyttes i lysene er så rent raffinert at den kan brukes til å servere mat på og den gjør lysene brenner lenge og meget fint.

Alle lysene på Namsos Lysstøperi er håndlaget.
Alle lysene på Namsos Lysstøperi er håndlaget.

Namsos Lysstøperi er også en meget sosial plass hvor mange liker å komme innom for en prat og en kopp kaffe, de har derfor ordnet en hyggelig kaffekrok hvor man er velkommen til å sitte ned. Dette er et populært tiltak hos menn som er med sine koner for å kjøpe lys 🙂

Her finner du også en hyggelig kaffekrok der man kan sette seg og ta en kopp kaffe og en hyggelig prat.

Namsos Lysstøperi består av mange «seksjoner» eller områder som hver forteller sin egen historie, her finner du bl.a. «Naustet», «Skogen», «Isgrotten», «Loftet» og «Juleavdelingen» hvor det er jul hele året rundt».

Nissen står øverst i elva ovenfor fossen og følger med og passer på.

I videoen nedenfor forteller Mona Nordfjellmark litt om hvordan de lager lys, de forskjellige områdene av salgsutstillingen og om noen av lysene de selger.

Namsos Lysstøperi selger ca 10 tonn med lys i året hvorav det tyngste lyset er 6 kg. Det vil si at de selger mange, mange tusen stykker håndlagede og håndmalte lys hvert år.

Geir Arn Opdahl og Mona Nordfjellmark er aktive eiere og drivere av Namsos Lysstøperi
Geir Arn Opdahl og Mona Nordfjellmark er aktive eiere og drivere av Namsos Lysstøperi

Etter besøket i Namsos Lysstøperi syklet vi litt rundt i Namsos og passerte blant annet statuen av Åge Alexandersen. Bronsestatuen er laget av kunstneren Errol Fyrileiv og ble avduket i 2009 av daværende statsråd Bjarne Håkon Hanssen.

Æ e et sendebud med glede

Etter besøket på Rock City, Namsos Lysstøperi og en liten sykkeltur rundt i Namsos, ble det tid til en liten matbit før vi lokken 1600 tok hurtigbåten videre fra Namsos til Jøa der vi ankom klokken 1635.

Fra Namsos tok vi hurtigbåten videre til Jøa.

Jøa er veldig sykkelvennlig og turen over øya var lettsyklet på flate veier med lite biltrafikk. Det var også meget godt skiltet og lett å finne fram.

Det er godt skiltet og helt umulig å rote seg bort på Jøa. Det er også flere sykkelruter her (de røde skiltene). Vi skal til Seglloftet der vi skal bo i kveld. I morgen skal vi besøke Jernaldergården på Tranås.

På veien mot Seglloftet passerte vi tettstedet Dun og Øver-Dun som er fødestedet til Olav Duun.

På Øver-Dun besøkte vi Olav Duuns fødehjem
Som mange andre store nordmenn har også Olav Duun fått en minnebauta

Det begynte å bli sent på ettermiddagen og vi fortsatte derfor videre mot Brakstad Hamn der vi skal overnatte på Seglloftet.

Det siste stykket til Seglloftet går på lettsyklet grusvei i idylliske omgivelser.

Det særegne serveringstedet Pøbben ligger i et av sjøhusene ved Brakstad havn. Der tilbragte vi noen sene kveldstimer i hyggelig lag før vi tok kveld på Seglloftet der vi overnattet.

Den særegne «Pøbben» på Brakstad Hamn.

 

Pils i solnedgangen mens Hurtigruten passerer forbi bak oss i det fjerne

 

På «Pøbben» får man godt drikke i rustikke nautiske omgivelser.

Maggie vil antakeligvis nekte å spise frosne reker igjen etter at hun fikk smake de ferske gode rekene de serverte på «Pøppen». Det er liten tvil om at ferske reker er utrolig mye bedre enn frosne reker.

Rekene de serverer på "Pøbben" er så ferske at de nesten spreller fortsatt.
Rekene de serverer på «Pøbben» er så ferske at de nesten spreller fortsatt.

Seglloftet er, som navnet sier, et sted hvor de lager seil til forskjellige typer båter, men de tilbyr også overnatting og det benytter vi oss av nå i natt.

 


  • Se også Waipoints fra dagen i dag og resten av turen på Track My Tour
  • GPS-data og høydekurver m.m. for turen over Jøa ligger på Garmin Connect
  • Klikk [ her ] for å følge meg på Twitter
  • Klikk [ her ] for å følge Kystriksveien på Facebook