Hva har så dette med sykkelturer å gjøre lurer du kanskje på?
Ikke annet en at jeg traff en av «aktørene» i denne storfilmen på forrige sommers sykkeltur (Levanger – Berlin 2016).
Den norske båten M/S Rogaland spiller rollen som hospitalskip i filmen og på Dag 20 av sykkelturen «møtte jeg» båten i Stavanger der den fortsatt lå i full «filmsminke», malt som et hospitalskip fra krigen.
Her ligger M/S Rogaland i full filmsminke. Bildet er tatt i Stavanger på Dag 20 fjorårets sykkeltur (klikk på bildet for å lese turbloggen fra den dagen).
Mitt «møte» med den norske «filmstjernen» er beskrevet på Dag 20 i turbloggen fra fjorårets sykkeltur (klikk her for å lese bloggen).
Filmen «Dunkirk» slippes ikke før til sommeren (juli 2017) men allerede nå har de sluppet en offisiell trailer på YouTube og 1 minutt og 2 sekunder inn i traileren får vi et kort glimt av den norske «filmstjernen.
Skjermbilde fra YouTube. 1 minutt og 2 sekunder inn i traileren får vi i et kort glimt se den norske «filmstjernen» M/S Rogaland som jeg «traff» på fjorårets sykkeltur.
Det har vært litt fram og tilbake i forhold til når jeg skal starte på årets sykkeltur. Av forskjellige grunner så har det ikke vært mulig å dra så tidlig som jeg opprinnelig tenkte meg.
Selv om kona skal være igjen her hjemme og fikser det meste mens jeg er borte, er det likevel en del praktiske ting jeg må få unnagjort før jeg drar, og det har tatt litt lenger tid enn jeg hadde regnet med.
Nå begynner det å gå seg til og når jeg nå får mandag og tirsdag til uka til å få unnagjort det siste så er det – bank i bordet – ikke lenger noe som står i veien for å komme seg av gårde på tur, og dermed så kan jeg nå slå det fast. Ja, jeg kan rett og slett hugge det ut i stein:
Årets sykkeltur «På loffen 2016» starter onsdag 22. juni
… og så håper jeg at det blir en fin tur og at jeg blir borte i 2-3 måneder 🙂
For at det skal bli en fin tur trenger jeg hjelp av dere som følger meg på bloggen. Jeg vet ikke hvor jeg skal dra eller hva jeg skal oppleve, så jeg håper dere vil hjelpe meg med tips og råd underveis i turen. Dere vil da i høyeste grad være med på å påvirke/bestemme hvordan turen skal utvikle seg og hvor jeg skal dra. Jeg skal prøve å blogge daglig så det er fint om dere kommer med innspill og tips i kommentarfeltene på de daglige bloggpostene.
Det kan være at dere har lokalkunnskap og vet at jeg nå sykler i nærheten av noe jeg burde stikke innom og se nærmere på, kanskje vet dere om en alternativ vei hvor det er bedre å sykle, en by eller et område jeg bør besøke, i det hele tatt – alt av tips og råd vil jeg sette meget stor pris på.
Den første litt løse plan er å følge kysten sørover fra Trondheim til Kristiansand og deretter over til Danmark … men akkurat hvilken rute og hvilke veier jeg skal sykle vet jeg ikke ennå. Det eneste som er helt sikkert er at turen begynner nå førstkommende onsdag.
I dag viste Innherred seg i sin fineste høstprakt med blå himmel, fin temperatur og masse flotte høstfarger, og jeg bestemte meg derfor for å bruke den flotte dagen til en sykkeltur jeg lenge har hatt lyst til å ta. Jeg bor på Levanger, og bare en kort fergestrekning fra Levanger ligger Trondheimsfjordens perle – Ytterøy.
Av uforståelige grunner har jeg aldri vært på Ytterøy selv om jeg har bodd på Levanger siden 1987. Etter at jeg begynte med tursykling for noen år siden har jeg ofte tenkt på å ta fergen ut til Ytterøy for å sykle rundt på øya, men det har dessverre kun blitt med tanken. I dag, på en av de flotteste høstdagene vi har hatt så langt i år, er omsider dagen for sykkeltur rundt på øya kommet. Det ble en flott tur, men før jeg forteller mer om turen vil jeg først fortelle litt om Ytterøy.
Ytterøy, Trondheimsfjordens perle, er en 13,5 km lang og 4,3 km bred øy som ligger midt i indre Trondheimsfjord. Arkeologiske funn vitner om en gryende jordbruksaktivitet på Ytterøya allerede for ca. 5000 år siden. På den tiden sto havet høyere enn i dag, og øya var delt i to ved Eidet. Øya har også en historie som gruvesamfunn. Det er drevet ut både kobber, svovelkis og kalk fra gruver på øya. Gruvedrift på Ytterøy kopperverk staret ca. 1630, og i 1870 arbeidet 5-600 personer i gruva. Drifta ble lagt ned etter 1. verdenskrig.
I dag har øya en fastboende befolkning på ca 500 personer, men i sommerhalvåret økes dette tallet betraktelig. Ytterøya er et yndet ferie- og utfartssted både for dagsturister og hyttefolk. Det er i dag ca 160 hytter/fritidseiendommer på Ytterøya, men ennå er det mange som ønsker å feriere på øya som med god grunn har fått hedersnavnet «Trondheimsfjordens perle».
Hovedveien på Ytterøya ser ut som en litt skjev «brille» med en liten sirkel på den nordlige delen av øya og en noe større sirkel på den sørlige delen.
Å sykle hovedveien Ytterøya rundt (den nordlige og sørlige sirkelen i «brillen») er en tur som passer godt for både voksne og barn selv om den er noe kuppert. Turen rundt øya etter hovedveien (merket med rødt på kartet over) er på 25 km med tilsammen ca 450 høydemeter. Bortsett fra den nordlige «sirkelen» som stort sett er grusvei, sykler man på asfalterte veier. Veiene er ikke så brede, men trafikken er liten og de som kommer kjørende med bil er flinke til å ta hensyn. På turen sykler man langs velpleider gårder, dyr som beiter og stort sett alltid med flott utsikt utover fjorden og fastlandet på den andre siden.
Robert Justad ble med på turen og vi tok fergen fra Levanger ut til Ytterøy klokken 1400. Overfarten tar ca 30 minutter og siden solnedgang i dag var klokken 18:40, var planen å ta fergen tilbake klokken 1835. Det betød at vi kunne bruke fire timer på turen rundt øya, og det viste seg å holde fint.
I sykkelveskene våre hadde vi med oss en Jetboil-vannkoker, vann, kakao, pølser, pølsebrød, rekesalat, ketchup og litt sjokolade – man skal da hygge seg på tur 🙂
Bokstavene på kartet langs hovedveien samsvarer med bokstavene på høydekurven. At samme bokstav går igjen flere ganger på høydekurven skyldes at vi syklet forbi dette punktet flere ganger.
Fra fergekaien (A) gikk turen først rundt den nordlige delen av øya. Turen startet med en oppoverbakke opp til veikrysset (B) der man kan velge hvilken vei man skal sykle rundt nord-delen av øya. Vi valge å sykle mot klokka og turen gikk på grusvei videre mot (C) der veien gjør en skarp sving mot vest. Akkurat i svingen (C) ligger det en gård og veien går midt på gårdstunet så det kan være greit å ta det litt rolig her så man ikke sykler på noen.
Utsikt mot fastlandet og Skarnsundbrua på veien mellom pkt C og D (Foto: Robert Justad)
Etter at vi hadde passert turens nordligste punkt (C) måtte vi opp turens drøyeste oppoverbakke. Den bakken sved litt i lårene, og da passet det fint å ta en pause da vi kom til rasteplassen som ligger der (D). Der kokte vi kjapt opp litt vann på Jetboil-vannkokeren og laget oss litt god varm kakao. Mens vi drakk kakaoen og spiste litt tørmat, satt vi og nøt den flotte utsikten. Det fløy også forbi en liten gåseflokk mens vi satt der. Antakeligvis den siste flokken for i år.
Utsikt fra rasteplassen (D)Årets siste gåseflokk? (D) (Foto: Robert Justad)
Etter kakaopausen på rasteplassen (D) gikk turen videre til vi kom tilbake til veikrysset (B) og deretter videre mot sørdelen av øya (E). Derfra gikk turen i flotte omgivelser langs sjøkanten før veien dreier innover landet (F). Fra sjøen var det en lang bakke opp til (G) før veien flatet ut og det deretter gikk nedover mot «7610 Rampa» (H).
«7610 Rampa» (H) er samlingspunktet på Ytterøy (Foto: Robert Justad)
På «7610 Rampa» (H) er det kafé, pub med alle rettigheter, kiosk og restaurant. Her passet det fint å stoppe for en pause og en kopp kaffe. Vi fikk også en hyggelig prat med betjeningen og massevis av gode råd på hvor man kunne telte ved sjøkanten på sommerstid (meget aktuelt til neste sommer), og hvor det ville være fint å stoppe for å spise mat på vår tur videre rundt øya.
Etter en kopp kaffe og en hyggelig prat på «7610 Rampa» (H) gikk sykkelturen videre til vi kom til en flott rasteplass nede ved sjøen (I). Her bestemte vi oss for å stoppe for å koke pølsene vi hadde med oss. Jetboil-vannkokeren ble tatt fram igjen, og selv om «kokekaret» ikke er så stort gikk det faktisk fint å få plass til fem vanlige grillpølser der hvis man bare bøyde pølsene litt så de kom under vann. Det tok ikke lang tid å koke opp vannet og etter ganske kort tid satt vi der og spiste varm pølse i brød med rekesalat og ketchup. Mat på tur smaker alltid godt, og det å spise maten i de flotte omgivelsene vi hadde rundt oss gjorde ikke måltidet dårligere.
Rasteplassen (I) ligger idyllisk til like ved sjøen (Foto: Robert Justad)Det kokes pølser i Jetboil-vannkokeren. Den viste seg å fungere fint til det også (I) (Foto: Robert Justad)Robert Justad og en pølse i brød med rekesalat og ketchup (I)Utsikt sydover fra rasteplassen (I) (Foto: Robert Justad)Noen brukte det fine høstværet til å prøve fiskelykken et lite stykke utenfor rasteplassen der vi satt (I) (Foto: Robert Justad)
Etter at alle pølsene var fortært og en kopp varm kakao var drukket, og vi hadde sett oss mette på den flotte utsikten, gikk turen videre nordover langs sjøen mot (J) og på veien passerte vi en flokk med lamaer som vi tok bilde av.
Noen av lamaene på Ytterøy (Foto: Robert Justad)
Turen rundt Ytterøy etter hovedveien ble på 25,4 km og ca 450 høydemeter. Vi var framme på fergeleiet (A) ca 20 minutter før fergen skulle gå klokken 1835 så vår plan om å bruke ca 4 timer på turen holdt fint. I ren «sykkeltid» brukte vi 1 time og 46 minutter på turen. Resten av tiden ble brukt til pauser.
Dette ble en fantastisk flott dag og en herlig sykkeltur rundt på Trondheimsfjordens perle i et nydelig høstvær. Sykkelturen «Ytterøy rundt» anbefales for alle som har mulighet. Jeg skal helt sikkert ta med meg sykkelen (og ganske sikkert også teltet) ut på tur på Ytterøy neste sommer.
Det er søndag i dag og vi skal videre fra Rørvik til Leka med hurtigbåten, men båten går ikke fra Rørvik før klokken 1445 så vi har heldigvis god tid til å slappe av og ta det litt med ro etter den noe tunge og vindfulle dagen i går.
Torstein (min kjære stefar) laget en bedre fiskemiddag som vi fikk servert før vi måtte dra for å ta båten til Leka. Det ble derfor tidlig middag i dag.
Også på strekningen Rørvik-Leka drar vi med hurtigbåten MS Foldafjord som vi har tatt de tre siste dagene.
På vei fra Rørvik til Leka med MS Foldafjord
Kaptein Geir Olsen hadde lagt merke til oss der vi har hoppet av og på båten hans oppover kysten de siste dagene og inviterte oss opp i styrhuset. Der hadde vi premieutsikt utover det flotte kystlandskapet som turen gikk gjennom. Jeg fikk også forklart akkurat hvor Lekamøya sto da vi passerte henne på turen.
Fra styrhuset har man flott utsikt i alle retninger.
Maggie syns utsikten var fantastisk.
Kaptein på MS Foldafjord, Geir Olsen.
Lekamøya er en steinformasjon som ser ut som ei kvinne med et stort sjal over seg.
Vi var framme på Leka klokken 1545. Landskapet på Leka er svært spesielt og øya er derfor blitt kåret til Geologisk nasjonalmonument. Vi skal bo på Leka Motell og Camping, men før vi dro dit tok vi først en sykkeltur rundt øya.
På sykkeltur rundt Leka.
På veien rundt Leka kommer vi til Solsemhula. Dette er hulen der det først ble oppdaget hulemalerier i en hule i Nord Europa. Maleriene ble oppdaget i 1912 da tre unge eventyrlystne menn tok seg inn i hula med tau, stige og lykter. Dessverre er hulen fysisk stengt og kan kun besøkes med guide – og det var ingen tur på programmet da vi syklet forbi (klikk [ her ] for en oversikt over når det er guidede turer i Solsemhula).
Solsemhula er fysisk stengt og kan kun besøkes med guide.
Geologisk sett er Leka ikke en del av Norge, men en del av Nord-Amerika. Leka er geologisk sett en reise til jordens indre.
Leka ble igjen da resten av Nord-Amerika dro avgårde en gang for massevis av millioner av år siden. Det er kanskje derfor at man føler at man befinner seg i ville vesten når man sykler på vestsiden av Leka. Her er fjellene gule og minner mye om det man ser i gamle (og nye) westernfilmer. I følge sagnet om De syv søstre skyldes gulfargen på Leka at Lekamøya mistet en dunk med møssmør her da hun gjorde et kjempehopp for å slippe unna Hestmannen som skjøt en pil etter henne (pilen bommet og traff Torghatten i stedet), men den geologiske forklaringen er at det skyldes oksidasjon av jernet i de ultramafiske bergartene og dannelse av et tynt rustlignende lag på overflaten.
På baksiden av Leka (vestsiden) er fjellene gule. Det nesten så vi forventer å høre indianerhyl og se cowboyer komme ridende forbi.
Litt videre på sykkelturen rundt Leka kommer vi til et utsiktspunkt med en kikkert. Kikkerten krever dessverre at man putter på en mynt, noe vi ikke har da vi kjører VISA og MasterCard og sjeldent har kontanter. Vi får derfor ikke prøvd kikkerten, men utsikten er likevel fantastisk som du kan se i panorama-bildet under.
Panorama – klikk på bildet for å se det i full størrelse
På veien vår rundt Leka passerer vi også fjellet der Svanhild Hartvigsen ble funnet etter at hun ble tatt av en havørn – en hendelse som er kjent som ørnerovet på Leka. De lærde strides om dette kan være en sann historie eller ikke, men på Leka er det ingen som er i tvil om hva som skjedde den vårdagen i 1932.
Svanhild ble funnet ved den røde flekken som er markert ca 2/3 oppe i fjellsiden midt i bildet (rett over en hvit flekk).
Etter turen rundt øya kom vi fram til Leka Motell og Camping hvor vi besøkte Steinsenteret før vi tok kveld. Steinsenteret ligger på selve campingplassen og her har de samlet stein, mineraler og fossiler fra hele verden. Stein er mer interessant en man skulle tro, og et besøk på Steinsenteret anbefales.
Den eldste steinen på Leka er 500 000 000 år gammel.
Vårt hjem for natten er en av Steinhyttene som ligger ved fjorden slik at man har panoramautsikt utover Lekafjorden og skipsleia.Været var så fint at vi avsluttet kvelden med å spise kveldsmat på en av benkene som står her, og der satt vi og nøt maten og utsikten til det ble tid til å gå til sengs.
Denne steinhytten er vårt hjem for natten.
Kveldsmat with a view
Se også Waipoints fra dagen i dag og resten av turen på Track My Tour
GPS-data og høydekurver m.m. for turen ligger på Garmin Connect
Vi startet dagen med en omvisning på Seglloftet der vi fikk lære litt om hvordan de lager seil. Vikingene laget segl av ull og seglene var opp til 500 kvadratmeter store. Seglene ble vevd av ull fra spelsau og impregnert med dyrefett for å gjøre de vannavisene og vindtette. Rester av ullsegl fra vikingtiden er funnet i taket på Trondenes kirke (som er verdens nordligste steinkirke fra middelalderen) der den ble brukt som vindtetting.
Et kopi av en «opstadvev» som ble brukt til å veve seglene som ble brukt på vikingskipene.
Seglene som lages er store og hele gulvet blir derfor brukt som arbeidsbord. De som syr seglene sitter i «nedsenkede» båser hvor symaskinen er i gulvhøyde. For å få lov til å komme inn og se måtte jeg ta av meg skoene. Dette for å beskytte gulvet og forhindre skader m.m. på seglene som lages.
Seglene som lages er store, så hele gulvet blir brukt som arbeidsbord.
Seglloftet har laget seglet som skal brukes på verdens største vikingskip, Draken Harald Hårfagre. Seglet er laget av tykk indisk silke som er importert spesifikt for å lage dette seglet. Seglet er på 300 kvadratmeter.
En dramatisk hendelse skjedde i forbindelse med testing av seglet. For å teste seglet ble det sydd et segl til en mindre båt – en fembøring. Seglet skulle testes i forbindelse med en seilas fra Norge til Shetland, men båten forliste underveis til Skottland og mannskapet ble liggende i havet i to timer før de ble reddet. Det var heldigvis ikke seilet som var årsaken til forliset. Seilet fungerte godt.
En stykke av den tykke indiske silken som er brukt til å lage seglet til Draken Harald Hårfagre.
Etter besøket på Seglloftet pakket vi tingene våre og syklet videre mot Tranås for å se og lære litt om Jernaldergården.
Jernaldergården, som egentlig heter «Janheim» etter Jan Tranaas som har bygget gården, er en rekonstruksjon av et av Norges lengste langhus. Tuftene etter langhuset viser at huset var hele 57 meter langt. Janheim er stort, men det er likevel kun halvparten så stort som originalen. Når man merker hvilket inntrykk det 27 meter lange Janheim gir, så kan man bare forestille seg hvilket inntrykk det opprinnelige langhuset på 57 meter ga.
Jernaldergården på Tranås
Janheim er bygd stein for stein fra området gården ligger i. Alle steinene er båret minst tre ganger, og jobben er gjort for hånd, så det sier seg selv at det har vært en betydelig jobb å bygge dette stedet.
Alle steiner som er brukt i muren er båret minst tre ganger. Muren består av to lag med stein med en sandfylling mellom for å gjøre den vindtett.
På Tranås kan man se spor etter menneskelig aktivitet helt tilbake til kristi fødsel. Her har det bodd storfolk.
Jan Tranaas
Besøket på Janheim var givende og interessant. Ta kontakt med Jan Tranaas på tlf 91843603 for å avtale guding.
Da vi var ferdige på Tranås syklet vi videre til Seierstad for å ta hurtigbåten videre til Abelvær der vi skal sykle Landnâmsvegen inn til Rørvik. Vi var framme i Seierstad klokken 1430 etter en lettsyklet og fin tur over Jøa selv om det var mye vind. Båten gikk ikke før en time senere, men på butikken på Seierstad er det en liten selvbetjent kafè hvor vi satt og slappet av mens vi ventet på båten.
Den selvbetjente kafèen på Seierstad.
Klokken 1535 tok vi hurtigbåten fra Jøa med ankomst på Abelvær klokken 1600.
MS Foldafjord. Denne båten tar vi i flere etapper opp langs kysten. I går var det Namsos – Jøa, i dag er det Jøa – Abelvær og i morgen skal vi ta denne båten fra Rørvik til Leka.
Planen i Abelvær var å få seg et bedre måltid før vi startet på sykkelturen gjennom det flotte kystlandskapet i Ytre Namdal på Landnâmsvegen fra Abelvær inn til tettstedet Rørvik, men kafèen som lå her på Abelvær Gård sist jeg var i Abelvær var dessverre nedlagt, og det var heller ingen andre spisesteder.
Abelvær Gård
Abelvær Gård er en del av Norsk Kulturarv, og selv om kafèen er nedlagt serverer de fortsatt mat, men nå kun på bestilling.
For oss som syklister er dette egentlig full krise da vi i utgangspunktet hadde planlagt å spise her og vi må ha mye mat for å klare å sykle det stykket vi skal sykle hver dag. Heldigvis hadde vi pakket med oss litt ekstra mat i sykkelveskene og vi har også med oss en JetBoil så vi kan koke vann til kaffe, kakao eller te, så krisen ble avverget 🙂
Det blåste nå stiv kuling, så vi fant oss en benk et sted der det var livd for vinden. Der kokte vi oss kakao og spiste lunsj.
Lunsj med nykokt kaffe og kakao (takket være JetBoil) og diverse brødmat.
Etter lunsj begynte vi på sykkelturen langs Landnâmsvegen fra Abelvær til Rørvik. Dette er i utgangspunktet en lettsyklet tur på ca 37 km, men vi hadde stiv kuling (15 m/s) vind rett i trynet, så det ble en mye tyngre tur enn vi hadde regnet med.
På veien mot Rørvik passerer vi Georg Sverdrups fødested der det står en minnebauta. Georg Sverdrup var en av Eidsvollmennene som deltok på Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814. Georg Sverdrup var et framtredende medlem av forsamlingen og med på å lage Norges første grunnlov. Han er en av grunnene til at vi går i tog og feirer vår nasjonaldag 17. mai (selv om grunnloven først ble underskrevet 18. mai på grunn av tidspress).
Minnebautaen over Georg Sverdrup – en av Eidsvollmennene.
Noen få km etter minnebautaen over Georg Sverdrup kommer vi fram til Strandval Pottemakeri. Her lager keramikerne Per Arne Sørli og Bente Høydahl forskjellige arbeider i steingods og porselen. Per Arne hjelper litt til, men det er hovedsaklig Bente som lager de forskjellige gjenstandene. Dette er kunsthåndverk og ikke masseproduksjon, alle arbeidene er unike.
Strandval Pottemakeri har åpent for publikum hele året.
Eksempler på noen av arbeidene.
Et eksempel på et av de større arbeidene.Strandval Pottemakeri eies og drives av keramikerne (mnk) Bente Høydahl og Per Arne Sørli.
De lettsyklede 30 km vi hadde sett fram til ble alt annet enn lettsyklet. Vi hadde stiv kuling rett i trynet absolutt hele veien fra Abelvær til Rørvik, og vi brukte nesten 6 timer på turen. Vi var nesten helt utslitte da vi endelig kom fram til Rørvik ved 23-tiden på kvelden.
Det var mye vind i dag.Ikke rart det ble en tung dag når vi hadde15 m/s motvind absolutt hele turen.To slitne syklister etter en lang dag i motvind.
På Rørvik overnattet vi privat hos våre kjære foreldre/svigerforeldre.
Se også Waipoints fra dagen i dag og resten av turen på Track My Tour
GPS-data og høydekurver m.m. for turen ligger på Garmin Connect
