Ytterøy – Trondheimsfjordens perle

I dag viste Innherred seg i sin fineste høstprakt med blå himmel, fin temperatur og masse flotte høstfarger, og jeg bestemte meg derfor for å bruke den flotte dagen til en sykkeltur jeg lenge har hatt lyst til å ta. Jeg bor på Levanger, og bare en kort fergestrekning fra Levanger ligger Trondheimsfjordens perle – Ytterøy.

Av uforståelige grunner har jeg aldri vært på Ytterøy selv om jeg har bodd på Levanger siden 1987. Etter at jeg begynte med tursykling for noen år siden har jeg ofte tenkt på å ta fergen ut til Ytterøy for å sykle rundt på øya, men det har dessverre kun blitt med tanken. I dag, på en av de flotteste høstdagene vi har hatt så langt i år, er omsider dagen for sykkeltur rundt på øya kommet. Det ble en flott tur, men før jeg forteller mer om turen vil jeg først fortelle litt om Ytterøy.

Ytterøy, Trondheimsfjordens perle, er en 13,5 km lang og 4,3 km bred øy som ligger midt i indre Trondheimsfjord. Arkeologiske funn vitner om en gryende jordbruksaktivitet på Ytterøya allerede for ca. 5000 år siden. På den tiden sto havet høyere enn i dag, og øya var delt i to ved Eidet. Øya har også en historie som gruvesamfunn. Det er drevet ut både kobber, svovelkis og kalk fra gruver på øya. Gruvedrift på Ytterøy kopperverk staret ca. 1630, og i 1870 arbeidet 5-600 personer i gruva. Drifta ble lagt ned etter 1. verdenskrig.

I dag har øya en fastboende befolkning på ca 500 personer, men i sommerhalvåret økes dette tallet betraktelig. Ytterøya er et yndet ferie- og utfartssted både for dagsturister og hyttefolk. Det er i dag ca 160 hytter/fritidseiendommer på Ytterøya, men ennå er det mange som ønsker å feriere på øya som med god grunn har fått hedersnavnet «Trondheimsfjordens perle».

Hovedveien på Ytterøya ser ut som en litt skjev «brille» med en liten sirkel på den nordlige delen av øya og en noe større sirkel på den sørlige delen.

Å sykle hovedveien Ytterøya rundt (den nordlige og sørlige sirkelen i «brillen») er en tur som passer godt for både voksne og barn selv om den er noe kuppert. Turen rundt øya etter hovedveien (merket med rødt på kartet over) er på 25 km med tilsammen ca 450 høydemeter. Bortsett fra den nordlige «sirkelen» som stort sett er grusvei, sykler man på asfalterte veier. Veiene er ikke så brede, men trafikken er liten og de som kommer kjørende med bil er flinke til å ta hensyn. På turen sykler man langs velpleider gårder, dyr som beiter og stort sett alltid med flott utsikt utover fjorden og fastlandet på den andre siden.


Robert Justad ble med på turen og vi tok fergen fra Levanger ut til Ytterøy klokken 1400.  Overfarten tar ca 30 minutter og siden solnedgang i dag var klokken 18:40, var planen å ta fergen tilbake klokken 1835. Det betød at vi kunne bruke fire timer på turen rundt øya, og det viste seg å holde fint.

I sykkelveskene våre hadde vi med oss en Jetboil-vannkoker, vann, kakao, pølser, pølsebrød, rekesalat, ketchup og litt sjokolade – man skal da hygge seg på tur 🙂

Bokstavene på kartet langs hovedveien samsvarer med bokstavene på høydekurven. At samme bokstav går igjen flere ganger på høydekurven skyldes at vi syklet forbi dette punktet flere ganger.

Fra fergekaien (A) gikk turen først rundt den nordlige delen av øya. Turen startet med en oppoverbakke opp til veikrysset (B) der man kan velge hvilken vei man skal sykle rundt nord-delen av øya. Vi valge å sykle mot klokka og turen gikk på grusvei videre mot (C) der veien gjør en skarp sving mot vest. Akkurat i svingen (C) ligger det en gård og veien går midt på gårdstunet så det kan være greit å ta det litt rolig her så man ikke sykler på noen.

Utsikt mot fastlandet og Skarnsundbrua på veien mellom pkt C og D (Foto: Robert Justad)

Etter at vi hadde passert turens nordligste punkt (C) måtte vi opp turens drøyeste oppoverbakke. Den bakken sved litt i lårene, og da passet det fint å ta en pause da vi kom til rasteplassen som ligger der (D). Der kokte vi kjapt opp litt vann på Jetboil-vannkokeren og laget oss litt god varm kakao. Mens vi drakk kakaoen og spiste litt tørmat, satt vi og nøt den flotte utsikten. Det fløy også forbi en liten gåseflokk mens vi satt der. Antakeligvis den siste flokken for i år.

Utsikt fra rasteplassen (D)
Årets siste gåseflokk? (D) (Foto: Robert Justad)

Etter kakaopausen på rasteplassen (D) gikk turen videre til vi kom tilbake til veikrysset (B) og deretter videre mot sørdelen av øya (E). Derfra gikk turen i flotte omgivelser langs sjøkanten før veien dreier innover landet (F). Fra sjøen var det en lang bakke opp til (G) før veien flatet ut og det deretter gikk nedover mot «7610 Rampa» (H).

«7610 Rampa» (H) er samlingspunktet på Ytterøy (Foto: Robert Justad)

På «7610 Rampa» (H) er det kafé, pub med alle rettigheter, kiosk og restaurant. Her passet det fint å stoppe for en pause og en kopp kaffe. Vi fikk også en hyggelig prat med betjeningen og massevis av gode råd på hvor man kunne telte ved sjøkanten på sommerstid (meget aktuelt til neste sommer), og hvor det ville være fint å stoppe for å spise mat på vår tur videre rundt øya.

Etter en kopp kaffe og en hyggelig prat på «7610 Rampa» (H) gikk sykkelturen videre til vi kom til en flott rasteplass nede ved sjøen (I). Her bestemte vi oss for å stoppe for å koke pølsene vi hadde med oss. Jetboil-vannkokeren ble tatt fram igjen, og selv om «kokekaret» ikke er så stort gikk det faktisk fint å få plass til fem vanlige grillpølser der hvis man bare bøyde pølsene litt så de kom under vann. Det tok ikke lang tid å koke opp vannet og etter ganske kort tid satt vi der og spiste varm pølse i brød med rekesalat og ketchup. Mat på tur smaker alltid godt, og det å spise maten i de flotte omgivelsene vi hadde rundt oss gjorde ikke måltidet dårligere.

Rasteplassen (I) ligger idyllisk til like ved sjøen (Foto: Robert Justad)
Det kokes pølser i Jetboil-vannkokeren. Den viste seg å fungere fint til det også (I) (Foto: Robert Justad)
Robert Justad og en pølse i brød med rekesalat og ketchup (I)
Utsikt sydover fra rasteplassen (I)
Utsikt sydover fra rasteplassen (I) (Foto: Robert Justad)
Noen brukte det fine høstværet til å prøve fiskelykken et lite stykke utenfor rasteplassen der vi satt (I) (Foto: Robert Justad)

Etter at alle pølsene var fortært og en kopp varm kakao var drukket, og vi hadde sett oss mette på den flotte utsikten, gikk turen videre nordover langs sjøen mot (J) og på veien passerte vi en flokk med lamaer som vi tok bilde av.

Noen av lamaene på Ytterøy (Foto: Robert Justad)

Turen rundt Ytterøy etter hovedveien ble på 25,4 km og ca 450 høydemeter. Vi var framme på fergeleiet (A) ca 20 minutter før fergen skulle gå klokken 1835 så vår plan om å bruke ca 4 timer på turen holdt fint. I ren «sykkeltid» brukte vi 1 time og 46 minutter på turen. Resten av tiden ble brukt til pauser.

Alle GPS-data for turen ligger på Garmin Connect.

Dette ble en fantastisk flott dag og en herlig sykkeltur rundt på Trondheimsfjordens perle i et nydelig høstvær. Sykkelturen «Ytterøy rundt» anbefales for alle som har mulighet. Jeg skal helt sikkert ta med meg sykkelen (og ganske sikkert også teltet) ut på tur på Ytterøy neste sommer.

Aktuelle lenker

Stjørdal – Levanger (alt. rute)

Flere som har syklet Norge på langs uttaler at E6 mellom Stjørdal og Levanger er et av de verste/farligste/mest ubehagelige veistykkene å sykle i Norge.

På E6 fra Stjørdal til Levanger er det ekstremt mye trafikk, og det meste av strekningen er uten sykkelsti og dermed må man sykle på veien enten man liker det eller ikke. Når veien i tillegg har autovern på begge sider og en ekstremt smal, nesten ikke eksisterende veiskulder, skal det lite til før man kommer i klem mellom autovernet og en nærgående bil, trailer, campingvogn, bobil etc.

Da jeg syklet Lindesnes-Nordkapp sommeren 2009 opplevde jeg denne strekningen som så farlig og ubehagelig at jeg rett og slett ikke klarte å passere den uten hjelp (les mer om det her). Dette var den eneste strekningen på hele turen hvor jeg opplevde trafikken som så farlig og nærgående at jeg var redd.

Knut Erling Wedul som syklet fra Nordkapp til Sør-Afrika i 2009-2010 uttaler følgende om denne veistrekningen: «Distansen Åsen – Stjørdal er noe av det verste å sykle på i Norge. E6 er ganske smal flere steder og med ingen veiskulder, og det er en del bakker. Trailerne stryker centimetere fra din skulder og man prøver å ikke vingle for mye i kjørebanen, men holde seg på den hvite stripa.»

Det er da særlig strekningen fra Stjørdal til Åsen som er problematisk. Sør for Stjørdal er det mange alternative ruter og nord for Åsen kan man sykle den gamle (bilfrie) E6 helt inn til Levanger. Men fra Stjørdal til Åsen må man sykle på E6.

Man kan unngå denne strekningen ved sykle på vestsiden av Trondheimsfjorden, men ønsker man å sykle på østsiden av Trondheimsfjorden er det få alternativer til E6.

Men det finnes heldigvis en alternativ rute – den er bare ikke så veldig godt kjent (jeg bor på Levanger og jeg ble ikke klar over denne ruten før sommeren 2010).

Den alternative ruten er ganske nøyaktig 5 mil fra Stjørdal jernbanestasjon og til Nossum på Levanger. Det meste av ruten er grusvei og den er noe kuppert, men den er så og si bilfri. Ruten går også forbi flere små innsjøer med drikkbart vann og man kan også slå opp teltet flere steder.

Alternativ rute fra Levanger til Stjørdal (eller motsatt)
Alternativ rute fra Levanger til Stjørdal (eller motsatt)

Det er et lite stykke fra Stjørdal langs E14 som er noe trafikkert, men det er blåbær i forhold trafikken på E6. Den korte strekningen langs E14 er lett å sykle og det er en bred og fin veiskulder.

Her er høydeprofilen for den alternative ruten Levanger-Størdal.

Høydeprofil Levanger – Stjørdal (Levanger til venstre og Stjørdal til høyre)

Selv om denne alternative ruten er noe tyngre å sykle enn E6 vil jeg likevel på det sterkeste anbefale alle som skal sykle strekningen Levanger-Stjørdal eller omvendt å ta denne ruten da det å sykle E6 fra Stjørdal til Åsen er livsfarlig. Det er bedre å bruke litt lenger tid enn å ikke komme fram i det hele tatt.

Jeg syklet ruten med GPS søndag 27. september 2010 og alle GPS-data fra turen er lagt ut på Garmin Connect og kan enten analyseres der, sendes til Google Earth hvis man foretrekker det eller lastes ned i ønsket GPS format for bruk på egen GPS via «Eksporter funksjonen».

Her er noen bilder fra strekningen.

Det er grusvei det meste av strekningen
Det er grusvei det meste av strekningen
Det er et naturskjønt område å sykle i
På veien passerer man minnebautaen over Ludvik Buland som døde i tysk fangenskap i Dachau

Ludvik Buland var en norsk fagforeningsmann som ble arrestert av tyskerne i 1940 og senere døde i konsentrasjonsleiren Dachau rett før krigens slutt (link: Wikipedia).

Teksten på minnebautaen
På vei nedover mot Stjørdal

Sykkeltur på Kystriksveien – eller fra Levanger til Steinkjer (om Stiklestad og Leksdalsvatnet)

I stekende sol og en forferdelig varme startet jeg i dag på turen som var planlagt å skulle gå langs hele Kystriksveien, men som kun ble en tur fra Levanger til Steinkjer. På sykkelen hadde jeg full oppakning, det vil si alt telt, sovepose, vann, mat m.m.. Med full oppakning veier vel sykkelen et sted mellom 30 og 40 kg, så det ble 55 tunge km i den ekstreme varmen.

Ruten fra Levanger til Steinkjer

De første 25 km gikk greit, faktisk så greit at jeg tenkte det her er rett og slett «pisåfkaik». Men så ble det mer eller mindre stopp. Varmen tok noe helt vanvittig på. Det hjalp ikke hvor mye vann jeg drakk, jeg var helt ferdig likevel. Jeg hadde pulsklokke på, og selv når jeg slappet lenge av i veikanten og tok en skikkelig pause, så fikk jeg ikke pulsen under 110, så det er jo ting som tyder på at jeg nærmet meg et heteslag. De siste 15 km trodde jeg nesten ikke jeg skulle klare, men det gikk på et vis det også.

Turen til Steinkjer på baksiden av Leksdalsvatnet er litt lenger enn om man følger E6, så det ble en sykkeltur på ca 55 km i brennvarmen. Det var litt for langt.

Da jeg kom til Steinkjer var jeg helt utkjørt og det gikk opp for meg at jeg ikke hadde noen mulighet til å sykle Kystriksveien i denne varmen i den formen jeg var i – og jeg måtte også gjøre noe med bagasjen da sykkelen var alt for vinglete og ustabil å sykle på.

Jeg bestemte meg derfor for å droppe turen. Turen langs kystriksveien må utsettes til neste sommer, og jeg må være i bedre form og gjøre ting litt annerleded med bagasje m.m.. Dermed ble det stopp på Steinkjer. Jeg nøt to is mens jeg ventet på toget tilbake til Levanger. Det er vel den beste isen jeg har smakt. Tok så med meg sykkelen på toget hjem til Levanger hvor jeg ble møtt av noen venner som ønsket meg «velkommen tilbake fra ferie» (jeg hadde vært borte i litt over 8 timer). Jeg stoppet kun for en kald øl på Mama Rosa før jeg syklet helt hjem.

Jeg er nå solbrent av en annen verden på armene, nakken og leggene (solkrem er for pyser).

Lærte tre ting av denne turen:

  1. Jeg må pakke mer fornuftig. Jeg kan ikke ha med meg så mye på tur, så jeg må bruke mer tid på å finne ut av hva jeg trenger og hva som kan bli igjen hjemme.
  2. Formen må bli en del bedre før jeg kan legge ut på sykkeltur. Greit å sykle 5-6 mil en dag, men når man skal gjøre det dag etter dag uten at det skal bli et mareritt av slit, så må jeg først bli i noe bedre form.
  3. Det er bare å glemme å sykle særlig langt når det er så varmt (30 + i solen) som det har vært de siste dagene.

Levanger – Tautra

Kim og jeg har bestemt oss for at vi skal ta en sykkeltur i helgen med telt og det hele. Etter litt planlegging fant vi ut at vi skulle sykle fra Levanger til Tautra for å overnatte i telt der, og så sykle hjem på søndagen.

Ruten vi syklet fra Levanger til Tautra (og tilbake igjen)
Starter turen med en rast ved Norske-Skog
«Med lov skal landet bygges»
Kim på Frostating
Syklene har bagasje omtrent der det er plass. Det blir noen kg.
Syklene har bagasje omtrent der det er plass. Det blir noen kg.
Framme på Tautra. Har slått leir og lager mat i teltet
Kim er fortsatt i godt turhumør selv om det ble en lang tur.
Komfort i teltet. Bok og boklampe var med på tur.
Så er det morgen og vi skal snart sykle hjem.
Kim starter dagen med å koke seg en kopp kakao.

Det ble til sammen syklet ca 110 km på to dager.

Vi syklet fra Levanger til Tautra på lørdagen, og besøkte både Frostating og Tautra Mariakloster på turen. Det var litt spesielt å sykle over moloen fra fastlandet til Tautra. Fikk litt sånn «James Bond» fornemmelser med den store stålporten som står midt på moloen og som åpner seg når du kommer (den er montert for å hindre at rovdyr kommer seg over til Tautra for å spise opp alle fuglene i fuglereservatet).

Etter besøket i Tautra Mariakloster spurte vi bonden på nabogården til klosteret om vi kunne få slå opp teltet helt i skogskanten på en av åkrene hans, noe som var helt i orden. Det var også fritt fram for å forsyne seg av det vi trengte av vann til matlaging m.m. Så det var da både gjestfritt og hyggelig.

Turen hjem på søndagen ble litt lang. Hadde jo hele turen fra dagen før i kroppen, og hadde ikke min beste natt med søvn, men det gikk da fint det også.

Alt i alt så gikk turen mye bedre enn fryktet med tanke på at det var den første sykkelturen på mer enn 10 år, og det var litt lengre til Tautra enn jeg hadde tenkt (trodde det var ca 3 mil og det viste seg å være litt over 5 mil).

Kim var også en eksemplarisk reisekamerat som verken klagde eller sutret over at «det var langt» eller «at det var varmt» eller slike ting. Det syns jeg var imponerende. Ikke alle 16 åringer i dag som gidder å legge ut på en sånn sykkeltur en helg når det tross alt er mulig å spille både Playstation 2.m.m – så det skal han ha full kred for.