Snart er sommeren her og det er på tide å komme i gang med planleggingen av sommerens sykkelturer. En av de fineste strekningene man kan sykle i Norge er Kystriksveien mellom Steinkjer og Bodø og stadig flere bruker noen dager eller uker på å sykle enten deler av eller hele Kystriksveien. Det er også utallige muligheter for øyhopping og små avstikkere fra hovedruten som stort sett går langs Fylkesvei 17 .
Kystriksveien Reisehåndbok 2015
Kystriksveiens Reisehåndbok gis ut årlig og er en praktisk og uunnværlig guide når en reiser langs Kystriksveien. Reisehåndboken for 2015 er nå klar og den kan bestilles gratis eller leses online her: Kystriksveien Reisehåndbok (boken fins på engelsk, tysk og norsk)
Det er mye nyttig informasjon og mange fine bilder i boken men jeg syns jo bildet nederst på side 5 er spesielt fint da 🙂
I stekende sol og en forferdelig varme startet jeg i dag på turen som var planlagt å skulle gå langs hele Kystriksveien, men som kun ble en tur fra Levanger til Steinkjer. På sykkelen hadde jeg full oppakning, det vil si alt telt, sovepose, vann, mat m.m.. Med full oppakning veier vel sykkelen et sted mellom 30 og 40 kg, så det ble 55 tunge km i den ekstreme varmen.
Ruten fra Levanger til Steinkjer
De første 25 km gikk greit, faktisk så greit at jeg tenkte det her er rett og slett «pisåfkaik». Men så ble det mer eller mindre stopp. Varmen tok noe helt vanvittig på. Det hjalp ikke hvor mye vann jeg drakk, jeg var helt ferdig likevel. Jeg hadde pulsklokke på, og selv når jeg slappet lenge av i veikanten og tok en skikkelig pause, så fikk jeg ikke pulsen under 110, så det er jo ting som tyder på at jeg nærmet meg et heteslag. De siste 15 km trodde jeg nesten ikke jeg skulle klare, men det gikk på et vis det også.
Turen til Steinkjer på baksiden av Leksdalsvatnet er litt lenger enn om man følger E6, så det ble en sykkeltur på ca 55 km i brennvarmen. Det var litt for langt.
Da jeg kom til Steinkjer var jeg helt utkjørt og det gikk opp for meg at jeg ikke hadde noen mulighet til å sykle Kystriksveien i denne varmen i den formen jeg var i – og jeg måtte også gjøre noe med bagasjen da sykkelen var alt for vinglete og ustabil å sykle på.
Jeg bestemte meg derfor for å droppe turen. Turen langs kystriksveien må utsettes til neste sommer, og jeg må være i bedre form og gjøre ting litt annerleded med bagasje m.m.. Dermed ble det stopp på Steinkjer. Jeg nøt to is mens jeg ventet på toget tilbake til Levanger. Det er vel den beste isen jeg har smakt. Tok så med meg sykkelen på toget hjem til Levanger hvor jeg ble møtt av noen venner som ønsket meg «velkommen tilbake fra ferie» (jeg hadde vært borte i litt over 8 timer). Jeg stoppet kun for en kald øl på Mama Rosa før jeg syklet helt hjem.
Jeg er nå solbrent av en annen verden på armene, nakken og leggene (solkrem er for pyser).
Lærte tre ting av denne turen:
Jeg må pakke mer fornuftig. Jeg kan ikke ha med meg så mye på tur, så jeg må bruke mer tid på å finne ut av hva jeg trenger og hva som kan bli igjen hjemme.
Formen må bli en del bedre før jeg kan legge ut på sykkeltur. Greit å sykle 5-6 mil en dag, men når man skal gjøre det dag etter dag uten at det skal bli et mareritt av slit, så må jeg først bli i noe bedre form.
Det er bare å glemme å sykle særlig langt når det er så varmt (30 + i solen) som det har vært de siste dagene.
