Vi var våkne allerede klokken 0800 og etter uværet i går var det godt å våkne til blå himmel og oppholdsvær. Vi har avtalt omvisning i Solsemhula (se også NIKU rapport 44)klokken 1200 og skal deretter tilbake for å ta fergen som går klokken 1440. Solsemhula er bare en knapp mil sør for campingplassen så vi har god tid og trenger ikke stresse. Vi tok derfor en meget rolig start på dagen med en lengre frokost i 9-tiden og selv om vi knapt har vært på tur ennå, så har vi allerede spist opp et helt brød 🙂
I 10-tiden begynte vi å pakke og gjøre klart utstyret og rydde og vaske hytten og klokken 11 syklet vi stille og rolig sørover mot Solsemhula. Bagasjen hadde vi lagt igjen på campingen i og med at vi skal forbi der igjen på veien til fergen, så det var lett å sykle.
På parkeringsplassen, der stien opp til Solsemhula starter, ble vi møtt av guiden Rigmor Danielsen Reppen. Vi hadde brukt reisehåndboka til Kystriksveien for å bestille guiding. En gjeng båtfolk som tilfeldigvis kom forbi fikk også være med på omvisningen (de var på seiltur sørover langs kysten og hadde stoppet på Leka for å ta en sykkeltur øya rundt).
Før vi startet turen opp til hula (det er et stykke å gå) hadde den meget kompetente guiden, Rigmor Danielsen Reppen, et meget interessant og lærerikt foredrag om hulen og området rundt. Hulemaleriene i hulen er 4-5 tusen år gamle (fra steinalderen) og tåler ikke lys. Fotografering er derfor forbudt, men jeg fikk lov til å ta noen bilder – uten bruk av blitz – i lyset fra lommelykten til guiden.
Etter omvisningen i Solsemhula gikk sykkelturen tilbake nordover øya, forbi campingen der vi plukket opp bagasjen og videre til fergekaien der vi tok fergen til fastlandet. Dagens lille utfordring var bakkene forbi Heilhornet (der lå det snø på toppen i dag) men selv med mye bagasje og tunge sykler gikk det greit. Jeg husker nok den bakken som verre enn den er (var nok i dårligere form sist jeg syklet her) men det at det gikk lett skyldes nok også «pitstoppen» vi hadde på Kjelleidet i 17-tiden der vi hvilte oss litt og spiste en stor burger.
Sykkelturen i dag ble i overkant av 6 mil og totalt 613 høydemeter. I 19-tiden var vi framme Holm camping der vi skal overnatte. Været i dag har vært flott bortsett fra en litt kald motvind fra nord. I morgen sykler vi videre nordover til Brønnøysund.
Her er noen bilder fra dagen i dag.
Etter en rolig start på dagen pakker vi utstyret på syklene og gjør klart for avreise fra campingen. Vi lot bagasjen stå ved resepsjonen da vi først skal sykle sørover øya til Solsemhula og skal tilbake samme vei senere
Det er få veier og de er godt skiltet, så det er ikke mulig å rote seg bort på Leka
Det er fint på Leka
På veien mot Solsemhula syklet vi forbi løven. Ser du den?
Ser du den nå?
Nå ser du den 🙂
Fremme ved parkeringsplassen der stien opp til Solsemhula starter
Informasjonstavlen ved Solsemhula (klikk på bildet for å se det i større format)
En gjeng som er på seiltur sørover langs kysten kom tilfeldigvis forbi var heldige og fikk bli med på den guidede turen vår
Før vi gikk opp til hula fikk vi en meget interessant og lærerik forelesning om hulas historie av guiden Rigmor Danielsen Reppen
En plansje som viser landhevingen etter isteden
Kart over hulen sett i tverrsnitt fra siden og ovenfra
Illustrasjon av huletegningene
Utsikt sørover på vei opp mot hula
På vei opp mot Solsemhula
Hula er avstengt med en låst dør og man må avtale tid for å få lov til å komme inn i hulen.
Heldigvis har vi avtalt tid og Rigmor låser oss inn.
På vei inn i Solsemhula
Det er bratt og glatt men det er satt opp tau
Noen detaljer fra hulemaleriene (bildet er tatt uten bruk av blitz kun i lyset fra lommelykten til guiden for ikke å skade hulemaleriene)
Det store krysset (bildet er tatt uten bruk av blitz kun i lyset fra lommelykten til guiden for ikke å skade hulemaleriene)
På vei tilbake fra Solsemhula på vei mot fergeleiet. Det er fine veier å sykle på her på Leka
Langt i det fjerne inne på fastlandet ser vi fjellet Heilhornet som vi skal passere i løpet av dagen
Vi har opplevd mye på Leka, men nå går turen inn til fastlandet og videre mot nord
Vi begynner å nærme oss Heilhornet og en strekning på Kystriksveien som regnes som Nasjonal turistveg
Ser nå Heilhornet på den andre siden av fjorden
Heilhornet
Når man sykler Kystriksveien så er man sjeldent langt fra havet (naturlig nok). Prikken der ute, til høyre for holmen midt i bildet, er Hurtigruten på vei sørover
Framme på Holm Camping der vi overnattet
Dagens rute. Klikk på bildet for å se GPS-data med høydekurver m.m. på Garmin Connect.
Kystriksveien er av mange kalt «verden vakreste veistrekning». Jeg har syklet denne strekningen mellom Steinkjer og Bodø fire ganger og har hatt noen av mine fineste opplevelser på sykkelsetet her på denne strekningen. Kombinasjonen av menneskene, veien og naturen gjør sykkelturen i dette området til – etter min mening – en av de beste sykkelturopplevelsene i Norge.
En annen som har syklet denne strekningen er Lars Erik Sira. Lars Erik er en opplevelsessyklist og for ham handler det ikke om å sykle hurtig fra A til B, men om å søke de gode opplevelsene langs landeveien. Han sykler gjerne omveier og det gjorde at hans sykkeltur langs Kystriksveien varte i en måned og ble på hele 1100 km (korteste rute er 650 km).
(Teksten fortsetter under bildet)
«Langt langsomt – På sykkeltur langs Kystriksveien» av Lars Erik Sira
Lars Eriks måned på sykkelen, de 1100 kilometerne han syklet, alle omveiene han tok og møtet med naturen, menneskene og opplevelsene langs veien, har resultert i boken «Langt langsomt – På sykkeltur langs Kystriksveien«.
Dette er en meget lesverdig bok for alle som har lyst til å reise langs Kystriksveien enten turen skal foregå på sykkel eller i bil (eller eventuelt kun som en «mental reise» foretatt fra godstolen hjemme via en godt skrevet reiseskildring). Boken fungerer også godt som et tillegg til de bøker som allerede er skrevet om Kystriksveien. Selv om jeg – som tidligere nevnt – er godt kjent på denne veistrekningen var det mye av det Lars Erik skriver som var nytt for meg. Boken inspirerte meg og jeg fikk lyst på en ny sykkeltur langs Kystriksveien. Hadde det ikke vært for at vi nå er midt i januar så hadde jeg pakket telt og utstyr på sykkelen og lagt av gårde i morgen den dag. Årstiden gjør at turen får vente, men boken har ført til at det helt sikkert blir en femte sykkeltur på meg langs «verdens vakreste veistrekning» i en ikke så alt for fjern framtid.
Boken er herved anbefalt og får tommel opp av meg 🙂
Merknad: Jeg har fått tilsendt boken gratis av forlaget for å omtale den her på bloggen. Dette har ikke påvirket mitt syn på boken og omtalen av boken i dette blogginnlegget er min personlige mening.
I dag syklet vi fra Herøy helt opp til nordspissen av Dønna. Området vi sykler i er så scenisk at det rett og slett er vanskelig å sykle fordi man stopper for hver 10-ende meter, og rundt hver sving, for å ta bilder av den Helgelandske naturen som er så utrolig flott at man bare må få tatt bilde av den. Det er nesten så man må lukke øynene eller kikke en annen vei og sykle videre hvis vi skal klare å komme fram i løpet av dagen.
En annen ting som ble en utfordring i dag var den kraftige motvinden. Turen i dag var ca 6 mil og det meste av den gikk fra sør mot nord, noe som passet dårlig med at det var kraftig nordavind i dag.
Vi sykler i fantastiske omgivelser med Dønnamannen på den ene siden …
… og De Syv Søstre på den andre.
Planen i dag var egentlig at vi skulle være med på RIB-tur i regi av Seløy Kystferie hvor vi blant annet skulle besøke Sandundvær og høre om ulykken som skjedde her i 1901 da fiskerne druknet på det som egentlig skulle være tørt land, men gruppen vi skulle gjøre dette sammen med var dessverre forsinket, og det å dra igang en kostbar RIB-tur for kun to personer var litt i overkant, så turen ble dessverre avlyst.
Seløy Kystferie ligger i idylliske omgivelser på øya Seløy i Herøy.
Det ble ingen RIB-tur i dag.
RIB-turen ble avlyst, men vi fikk et skikkelig flott plaster på såret i form av en ekstremt god grill-lunsj, laget av den kjente svenske TV-kokken og grillspesialisten Anders Klint.
TV-kokk og grillspesialist Anders Klint.
Lunsjen besto av …
Kyckling smurt med Solbärs glaze
Ved-grillade sparribs
Coleslaw och lime marinerade gulrøtter
Guacamole
Servert med vitlökspotatisor
… og det smakte himmelskt 🙂
Vitlökspotatisor.
Kyckling smurt med Solbärs glaze, Ved-grillade sparribs, Coleslaw och lime marinerade gulrøtter, Guacamole.
Etter den gode lunsjen slappet vi litt av før vi begynte sykkelturen nordover mot Dønnes Gård.
Etter en meget god grill-lunsj på Seløy Kystferie var vi godt rustet til sykkelturen nordover mot Dønnes Gård der vi overnattet.
Allerede 50 meter etter at vi hadde syklet fra Seløy Kystferie var det igjen på tide å stoppe for å få tatt et bilde.
På vei over gjennom «skaret» fra vestsiden til østsiden av Dønna.
Maggie med Lovund i bakgrunnen.
På himmelen over oss svevet det en ørn.
Så har vi syklet rundt hele Dønnamannen og er nå på «baksiden» av ham i forhold til der vi var i går. Det ble feiret og markert med et «strike a pose» av Maggie. Fra denne vinkelen ser man godt at Dønnamannen ligger på ryggen og kikker på skyene.
Motvinden var kraftig, det gikk langsomt og det var tungt å sykle. Vi hadde planlagt å spise på Bjørn, men kafèen der var nedlagt så vi måtte sykle videre. Vi begynte å gå litt tomme for krefter da vi ikke hadde med mat, og vi så etter hvert litt mørkt på hvordan vi skulle klare å sykle helt opp til Dønnes Gård.
Og så … rundt en sving … ut av det blå dukket plutselig Gårdskafèen 3 Kalver opp som en reddende engel.
Kafèen er oppkalt etter ei ku i som som nedkom med trillinger i det som da var et fjøs, men som nå er en gårdskafè – Derav navnet «3 kalver».
Her serverer vertskapet Susanne og Dag Solfjeld mat som er tuftet på lokale mattradisjoner med produkter fra lokale leverandører. Her lager de maten fra grunnen av.
Her stoppet vi og spiste en god omelett, drakk litt kaffe og hadde snart samlet nok krefter til å gi oss på den siste biten av dagens litt for tunge sykkeltur.
Gårdskafèen 3 Kalver.
Vertskapet Dag og Susanne Solfjeld.
Etter at vi hadde spist på 3 Kalver hadde vi nok energi til de siste 16-17 kilometerne opp til Dønnes Gård. Turen gikk gjennom et flott landskap med mange fotomuligheter som jeg stort sett syklet forbi da vi ellers aldri ville kommet fram.
Veiene er flate, fine og i utgangspunktet veldig lettsyklede. Synd at det var så kraftig motvind i dag.
Utsikt på vei nordover Dønna. Klikk på bildet for å se det i full størrelse
I dag har vi hatt en sykkeltur i fantastiske omgivelser, men dessverre ble turen litt ødelagt av en kraftig motvind som gjorde turen veldig mye tyngre enn den normalt er. Vi var derfor ganske slitne da vi omsider kom fram til Dønnes Gård en del timer senere på kvelden enn vi opprinnelig hadde planlagt.
Da vi slitne men godt fornøyde til slutt kom fram, kunne forøvrig Jens Carlsen og Tone Andersen (eierene av Dønnes Gård) fortelle oss at vi var ikke de første som syns at det var tungt å sykle nordover Dønna i motvind. De var rett som det var ute på «redningsaksjoner» for å hente slitne syklister som hadde overvurdert sine egne krefter og som trengte bilskyss de siste kilometerne fram til Dønnes Gård. Vi ringte ikke og det er vi godt fornøyd med 🙂
Dønnes gård med Dønnes kirke i bakgrunnen.
Rommene på Dønnes Gård er store og flotte.
Maggie er glad for å være framme på Dønnes Gård etter en litt lang og tung sykkeldag.
Se også Waipoints fra dagen i dag og resten av turen på Track My Tour
GPS-data og høydekurver m.m. for turen ligger på Garmin Connect
I dag gikk turen videre fra Forvik med fergen over til Tjøtta. Fergeturen går gjennom naturskjønne omgivelser og vi passerer bl.a. Rødøya.
Handelsstedet Forvik.
Rødøya passeres på fergeturen fra Forvik til Tjøtta.
Det var en del vind i dag og det var småsurt og kaldt å sykle, det ble derfor en litt tung sykkeltur fra Tjøtta til Petter Dass Museet.
Da var vi framme på Tjøtta i Alstahaug kommune. Herfra går turen videre til Søvik der vi skal ta ferge til Herøy. På veien dit besøker vi Tjøtta Internationale Krikskirkegård og Petter Dass museet på Alstahaug.
På veien mot Petter Dass Museet stoppet vi på Tjøtta internasjonale krigskirkegård. Ved siden av krigskirkegården ligger gravene til alle de som omkom da DS Rigel ble senket. Senkingen av DS Rigel er en av verdens største skipskatastrofer men likevel er historien så og si ukjent.
Minnebautaen på Tjøtta internasjonale krigskirkegård.
Da vi kom fram til Petter Dass Museet stoppet vi der og spiste lunsj og varmet oss på kafèen. Sesongen er ikke helt i gang her heller ennå og Abel Margrethe kommer først om 14 dager.
Petter Dass sitt rike på Alstahaug.
Turen gikk så videre til Søvik der vi tok fergen over til Herøy. Før vi syklet fra museet spurte vi hvor langt det var til Søvik og personen vi spurte er helt sikkert bilist for hun kunne fortelle at det var knappe 3 km og det viste seg å være nesten dobbelt så langt – et vanlig problem når man spør bilister om avstander langs veien 🙂
De Syv Søstre har tatt på brudesløret. Forhåpentligvis blir det snart bedre vær. Det var litt for kaldt og litt for surt i dag.
Vi hadde egentlig tenkt å sykle litt rundt på Herøy før vi tok kveld, men vi var så slitne i dag og været var så kaldt og surt at vi ikke orket så mye mer enn å sykle direkte til Elfis Sjøcamping der vi skulle bo.
Elfis Sjøcamping er et sjarmerende overnattingsted med mange forskjellige hytter og leiligheter. Stedet ligger like ved Dønnamannen og man kan kanskje si at det er så godt å bo på Elfis Sjøcamping at Dønnammannen aldri reiste seg og dro videre etter at han la seg ned her for ganske mange tusen, eller muligens millioner av år siden.
På Elfis Sjøcamping kan dere møtes på «skråplanet», dere kan oppdage hemmeligheten med den gamle bensinpumpen, dere kan dra på opplevelseferd i trollskogen og vandre rundt og oppdage noen de mange små «opplevelser» som finnes her på stedet. Er du kunstinteressert må du besøke Galleri Elfi. Er været godt frister kanskje et besøk på Efis Beach. Det er et fint sted å bruke som utgangspunkt for fjellturer til f.eks. De Syv Søstre eller Dønnamannen, eller man kan bare slappe av og prøve fiskelykken.
På Elfis Sjøcamping kan du bo i denne hytta helt nede ved sjøen.
Galleri Elfi.
Elfis Beach – men været frister ikke til badeliv.
Deler av det gamle naustet er bevart i den ene veggen på Skråplanet.
Dønnamannen ligger her fortsatt etter at han la seg ned her for mange, mange år siden.
Elfis Sjøcamping drives av Elfrida og Thoralf Lian, og bare det å få treffe disse to sprudlende kreative menneskene gjør det verdt å overnatte her.
Navnet «Elfis Sjøcamping» kommer forresten fra en forkortelse eller omskriving av navnet til Elfrida. Navnet på stedet kunne ha vært «Elfridas Sjøcamping» men Elfridas ble omskrevet til Elfis – derav navnet «Elfis Sjøcamping«.
Her på Elfis Sjøcampign følte vi oss hjemme og det var et godt sted å slappe av og og ta det rolig etter noen travle dager.
Se også Waipoints fra dagen i dag og resten av turen på Track My Tour
GPS-data og høydekurver m.m. for turen ligger på Garmin Connect
Det er søndag i dag og vi skal videre fra Rørvik til Leka med hurtigbåten, men båten går ikke fra Rørvik før klokken 1445 så vi har heldigvis god tid til å slappe av og ta det litt med ro etter den noe tunge og vindfulle dagen i går.
Torstein (min kjære stefar) laget en bedre fiskemiddag som vi fikk servert før vi måtte dra for å ta båten til Leka. Det ble derfor tidlig middag i dag.
Også på strekningen Rørvik-Leka drar vi med hurtigbåten MS Foldafjord som vi har tatt de tre siste dagene.
På vei fra Rørvik til Leka med MS Foldafjord
Kaptein Geir Olsen hadde lagt merke til oss der vi har hoppet av og på båten hans oppover kysten de siste dagene og inviterte oss opp i styrhuset. Der hadde vi premieutsikt utover det flotte kystlandskapet som turen gikk gjennom. Jeg fikk også forklart akkurat hvor Lekamøya sto da vi passerte henne på turen.
Fra styrhuset har man flott utsikt i alle retninger.
Maggie syns utsikten var fantastisk.
Kaptein på MS Foldafjord, Geir Olsen.
Lekamøya er en steinformasjon som ser ut som ei kvinne med et stort sjal over seg.
Vi var framme på Leka klokken 1545. Landskapet på Leka er svært spesielt og øya er derfor blitt kåret til Geologisk nasjonalmonument. Vi skal bo på Leka Motell og Camping, men før vi dro dit tok vi først en sykkeltur rundt øya.
På sykkeltur rundt Leka.
På veien rundt Leka kommer vi til Solsemhula. Dette er hulen der det først ble oppdaget hulemalerier i en hule i Nord Europa. Maleriene ble oppdaget i 1912 da tre unge eventyrlystne menn tok seg inn i hula med tau, stige og lykter. Dessverre er hulen fysisk stengt og kan kun besøkes med guide – og det var ingen tur på programmet da vi syklet forbi (klikk [ her ] for en oversikt over når det er guidede turer i Solsemhula).
Solsemhula er fysisk stengt og kan kun besøkes med guide.
Geologisk sett er Leka ikke en del av Norge, men en del av Nord-Amerika. Leka er geologisk sett en reise til jordens indre.
Leka ble igjen da resten av Nord-Amerika dro avgårde en gang for massevis av millioner av år siden. Det er kanskje derfor at man føler at man befinner seg i ville vesten når man sykler på vestsiden av Leka. Her er fjellene gule og minner mye om det man ser i gamle (og nye) westernfilmer. I følge sagnet om De syv søstre skyldes gulfargen på Leka at Lekamøya mistet en dunk med møssmør her da hun gjorde et kjempehopp for å slippe unna Hestmannen som skjøt en pil etter henne (pilen bommet og traff Torghatten i stedet), men den geologiske forklaringen er at det skyldes oksidasjon av jernet i de ultramafiske bergartene og dannelse av et tynt rustlignende lag på overflaten.
På baksiden av Leka (vestsiden) er fjellene gule. Det nesten så vi forventer å høre indianerhyl og se cowboyer komme ridende forbi.
Litt videre på sykkelturen rundt Leka kommer vi til et utsiktspunkt med en kikkert. Kikkerten krever dessverre at man putter på en mynt, noe vi ikke har da vi kjører VISA og MasterCard og sjeldent har kontanter. Vi får derfor ikke prøvd kikkerten, men utsikten er likevel fantastisk som du kan se i panorama-bildet under.
Panorama – klikk på bildet for å se det i full størrelse
På veien vår rundt Leka passerer vi også fjellet der Svanhild Hartvigsen ble funnet etter at hun ble tatt av en havørn – en hendelse som er kjent som ørnerovet på Leka. De lærde strides om dette kan være en sann historie eller ikke, men på Leka er det ingen som er i tvil om hva som skjedde den vårdagen i 1932.
Svanhild ble funnet ved den røde flekken som er markert ca 2/3 oppe i fjellsiden midt i bildet (rett over en hvit flekk).
Etter turen rundt øya kom vi fram til Leka Motell og Camping hvor vi besøkte Steinsenteret før vi tok kveld. Steinsenteret ligger på selve campingplassen og her har de samlet stein, mineraler og fossiler fra hele verden. Stein er mer interessant en man skulle tro, og et besøk på Steinsenteret anbefales.
Den eldste steinen på Leka er 500 000 000 år gammel.
Vårt hjem for natten er en av Steinhyttene som ligger ved fjorden slik at man har panoramautsikt utover Lekafjorden og skipsleia.Været var så fint at vi avsluttet kvelden med å spise kveldsmat på en av benkene som står her, og der satt vi og nøt maten og utsikten til det ble tid til å gå til sengs.
Denne steinhytten er vårt hjem for natten.
Kveldsmat with a view
Se også Waipoints fra dagen i dag og resten av turen på Track My Tour
GPS-data og høydekurver m.m. for turen ligger på Garmin Connect
