Vekkeklokken var satt på ringing kl 0530 da vi måtte opp for å rekke hurtigbåten fra Træna til Stokkvågen kl 0630, og en hurtigbåt, to ferger og en sykkeltur på knappe seks mil og i overkant av 700 høydemeter senere er vi ved 16-tiden kommet fram til Furøy Camping som ligger like ved fergeleiet på Halsa i Meløy kommune.
Furøy Camping er en flott camping i idylliske omgivelser. Campingen ligger like ved Holansfjorden og brearmen Engenbreen, en del av Norges nest største isbre Svartisen og det er grunnen til at vi skal være her noen dager. I morgen skal vi nemlig på bretur i regi av Rocks ‘n Rivers.
Dagen i dag har vært en sykkeldag med lite tid til andre aktiviteter. Første etappe gikk, som nevnt, med hurtigbåt fra Træna til Stokkvågen der dagens sykkeltur startet. Få km nord for Stokkvågen, like ved der hvor turen inn gjennom idylliske Aldersund starter, ligger Grønsvik Kystfort. I dag er Grønsvik kystfort delvis gjenoppbygget og omgjort til museum med utstillinger om regionens krigshistorie generelt og om kystfortene mer spesielt. Her er også en utstilling om Omega navigasjonssystem, et verdensomspennende navigasjonssystem for amerikanske atomubåter i drift til 1997. Den eneste norske stasjonen i systemet lå i Aldersundet i Lurøy kommune.
Museet var dessverre stengt da vi kom men vi tok oss tid til å gå litt rundt i området og vi gikk også naturinformasjonsløypen de har laget.
Resten av dagen ble brukt til å beundre naturen fra sykkelsetet. Landskapet vi har syklet gjennom i dag er helt fantastisk og med stort sett blå himmel har det vært en flott dag på sykkelen.
I dag passerte vi også Polarsirkelen (det skjedde på fergen til Jektvik – fergeleiet med med arkitekttegnet do) så nå er vi i midnattssolens rike og har sol døgnet rundt.
Nedenfor er noen bilder fra dagen i dag og nederst er det link til kart med GPS-data og høydekurver m.m. fra dagens rute.
Jeg besøkte Træna første gang da jeg var på sykkeltur langs Kystriksveien med med min kone i 2012 (det besøket kan du lese om her). Besøket på Træna i 2012 var en mektig opplevelse så da jeg fikk muligheten til å besøke Træna igjen på denne turen var valget enkelt.
Træna er en liten øy men stor på opplevelser i mektig natur.
Vi bor på Træna Gjestegård på øya som heter Husøy (der ligger tettstedet hvor de fleste på Træna bor). De karakteristiske fjellene som Træna er kjent for ligger på øya Sanna og vi ble kjørt over fra Husøya til Sanna i båt av Tove fra Træna Rorbuferie. På Sanna gikk vi opp til radarstasjonen (tunnelen er bekmørk så husk lommelykt) og ble belønnet med en spektakulær utsikt. Vi besøkte også Kirkhellaren – Havets gotiske katedral – en stor hule som er gravd ut av havet. Tilbake på Husøya besøkte vi minnekapellet etter Petter Dass – og alle som slet og ble borte på havet, i arbeid for det daglige brød – som er utsmykket av billedkunstneren Karl Erik Harr, før vi på kvelden fikk servert en delikat og velsmakende hvalbiff på Træna Gjestegård – et meget velsmakende måltid. I tillegg har vi jo møtt massevis av hyggelige folk her ute. Det har vært en begivenhetsrik dag full av inntrykk og Træna har gjort et mektig inntrykk på oss. I morgen tidlig tar vi båten til fastlandet for å fortsette sykkelturen videre nordover langs Kystriksveien.
Nedenfor er noen bilder fra dagen i dag.
Så gikk turen opp til radarstasjonen. Først må man gå opp en 600 meter lang tunnel med 20% stigning for å komme opp på ryggen. Tunnelen er stupmørk så man må bruke lommelykt. Når man kommer ut av tunnelen på toppen av ryggen går det en smal asfaltert vei opp til radarstasjonen. Utsikten er av en annen verden – helt himmelsk.
Mens vi besøkte Kirkhellaren var det dramatiske ting som skjedde i sundet mellom Sanna og Husøya (noe vi først ble klar over da vi kom tilbake til kaia). To stykker som var på vei fra Sanna til Husøya i en færing hadde kantret og lå og fløt i den iskalde sjøen. Flere av de som vi hadde sittet og pratet med i fred og ro på Grendahuset var nå involvert i den dramatiske redningsaksjonen med sine private båter. Dette viser bare hvor fort og uventet ting kan skje. Sikkerhet er viktig og redningsvest når man ferdes på sjøen er alfa og omega. Heldigvis gikk det bra og begge de som falt i sjøen ble reddet.
I dag har det vært lite sykling. Vi skal bare fra Sandnessjøen til Træna. Vi skal ta hurtigbåten klokken kl. 1630 og det er egentlig utsjekk fra hotellet klokken 1200, men Direktør Kristian Kreutzer Skar lot oss kostnadsfritt få beholde rommet fram til båten skulle gå. Det satte vi stor pris på da det er veldig greit å slippe å slepe med seg syklene og bagasjen rundt i Sandessjøen.
Mens vi ventet på at båten skulle gå brukte vi dagen til litt byliv (kaféer, shopping og rusling i bygatene) og tok oss også tid til å gå en tur opp til Marineküstenbatterie Sandnessjøen der det er en flott utsikt utover byen og sundet mellom Sandessjøen og Dønna.
Båtturen gikk fra Sandessjøen via Lovund og ut til Træna i meget godt vær. En flott tur.
Når man skal dra fra Træna må man tidlig opp. Hurtigbåten gikk klokken 0630, og det er litt i tidligste laget syns jeg. Jeg liker ikke å se 5-tallet på klokken om morgenen når jeg har ferie, men opp måtte vi da vi hadde en lang dag foran oss.
For å få sove litt lenger tok vi frokosten på båten på vei inn mot Stokkvågen, der vi skal gå i land.
Det var heldigvis ingen vind i dag, og båtturen til Stokkvågen var mye mer behagelig enn turen vi hadde ut til Træna for to dager siden. Det var bra da det å sykle en hel dag ikke er noe særlig hvis man starter dagen med å bli sjøsyk. Etter en fin og behagelig sjøreise var vi våkne og mette framme på Stokkvågen litt over ni, klar for dagens sykkeltur.
Noen få km nord for Stokkvågen kom vi til Grønsvik Kystfort. Kystfortet dekker et område på ca 87 000 m2 og består av en rekke kanonstillinger, bunkere, fjellanlegg, nærforssvarsstillinger og brakker. Området er tilrettelagt for publikum med gangstier, og her åpner et nytt museum i år.
Da vi besøkte Kystfortet var vi ekstra heldige fordi vi tilfeldigvis var der da Helgeland Museum og Nordland Teater arrangerte en «tidsreise» tilbake til 2. verdenskrig for ungdomskoleelver fra skolene i kommunen. Det gjorde at vi fikk oppleve Kystfortet fullt av tyske soldater i uniform og russiske krigsfanger, samt at vi fikk se utstillingene som egentlig ikke var åpnet for sesongen ennå.
Etter besøket på Grønsvik Kystfort gikk turen videre gjennom naturskjønne Aldersund, som ikke var så naturskjønt som det pleier i dag på grunn av været, og deretter videre mot Kilboghamn der vi skal ta fergen til Jektvik.
Etter at vi hadde passert Aldersund ble veien en god del mer kupert med noen litt tunge og bratte bakker, men turen til Kilboghamn gikk likevel fint.
Dessverre hadde vi kikket feil på fergeruten (sommerute/vinterrute problematikk da vinterruten er gyldig til langt ut på det man tror er sommer og derfor kikker på feil rute). Fergen vi hadde planlagt å ta gikk ikke, og vi måtte derfor vente nesten to timer på fergen til Jektvik. Ved fergeleiet er det en liten kafè og et varmt oppholdsrom å sitte i, men det oppdaget ikke vi den første timen vi stod og ventet da dette er plassert et stykke fra fergeleiet.
På fergeleiet møtte vi to NPL-syklister. Brynjar Bredesen og Marius Morstøl startet på Lindesnes for 15 dager siden og var på full fart mot Nordkapp. Jeg fulgte turen deres på Facbook, og de kom fram til Nordkapp 23. juni – bare 12 dager senere. De brukte dermed kun 27 dager på hele turen fra Lindesnes til Nordkapp. Maggie og jeg bruker 15 dager på en knapp fjerdedel av den strekningen :-).
På fergen fra Kilboghamn til Jektvik spiste vi middag og tok det typiske turistbildet som man jo må ta når Polarsirkelen passeres. Det består i å ta bilde av en skulptur/jordklode som står i strandkanten og markerer hvor polarsirkelen går.
På Jektvik var det bare å sette seg på sykkelen og sykle forbi det designtegnede servicebygget på fergeleiet og videre til Ågskaret der vi skal ta ferge over til Forøy. Turen fra Jektvik til Ågskaret er en tur på ca 3 mil hvorav en del av turen er ganske kupert.
På veien måtte vi også gjennom den 3200 meter lange Strømdalstunnelen. Det å sykle tunneler er ubehagelig, men med refleksvest og blinkende lys foran og bak så er det vel så trygt som det kan være. Som videoen nedenfor viser, så var Maggie veldig godt synlig da hun syklet gjennom tunnelen.
Det er stress å sykle i tunneler, og det er alltid godt å komme ut igjen.
Turen til Ågskaret gikk fint og vi kom fram i god tid før fergen over til Forøy gikk. På fergeleiet møtte vi Brynjar og Marius igjen , de skal også overnatte på Furøy Camping i kveld.
Etter en kort fergetur var det bare å sykle en lite stykke til Furøy Camping der vi var så heldige å få bo i den nybygde Ruthstua der vi hadde alt vi trengte og mere til så som varm dusj, Internett og kabel-TV :-).
Resten av kvelden ble brukt til å slappe av, se litt EM-fotball og nyte den flotte utsikten over fjorden.
Se også Waipoints fra dagen i dag og resten av turen på Track My Tour
GPS-data og høydekurver m.m. for turen ligger på Garmin Connect
Træna er en samling av øyer, holmer og skjær som ligger langt ute i havet utenfor Helgeland. Det er den minste kommunen i Nordland med kun ca. 500 innbyggere. Fjellene som Træna er så kjent for ligger på øya Sanna, men de fleste her er bosatt på øya Husøya (noe vi også er i og med at Træna Rorbuferie ligger på Husøya).
I denne lille kommunen, 33 nautiske mil langt ute i havet, klarer de utrolig nok år etter år å arrangere en av Norges mest kjente musikkfestivaler – Trænafestivalen. Den går av stabelen først om ca 3 uker, så vi får dessverre ikke med oss den mens vi er her.
Det er heldigvis mye annet å finne på, en tur opp til Radarstasjonen på Sanna og et besøk i Petter Dass-kapellet sto bl.a. på planen i dag.
Det er søndag i dag, og den lokale båtruten over til Sanna går vist ikke – det var noe med noen nye eiere og nye avgangstider og ingen viste helt hvor eller når eller om den gikk i det hele tatt på søndager. Det så derfor ut som om planen om å besøke Radarstasjonen på Sanna måtte skrinlegges.
Også i dag var det kaldt selv om himmelen var blå. Det er ikke mange km med veier på Husøya og vi bestemte oss for å ta en liten sykkeltur for å se oss rundt. På veien passerte vi idylliske eiendommer med egen strandlinje og båtplass. Skal tro hva verdien på eiendommene hadde vært hvis dette hadde vært i Oslo-fjorden.
Det var som sagt søndag i dag, men den lokale butikken viste seg å være åpen, og det var mye folk. Det virket nesten som om de fleste av Trænas 500 innbyggere var her.
Det viste seg at begrepet «service» har utvidet betydning her på butikken på Husøya, og etter at vi hadde fortalt om vårt ønske om gå opp til radarstasjonen på Sanna, men at det så ut til å måtte skrinlegges, tok de noen telefoner … og vips … så var båtskyss til Sanna i orden. Peter Dass-kapellet var stengt, men en ny telefon … og vips … så fikk vi låne nøklene til kapellet. Ekstraservice – det er butikken på Husøya det.
Petter Dass-kapellet ligger i så naturskjønne omgivelser at bildet av det er brukt på forsiden av årets Kystriksveien-bok. Det bildet måtte vi selvfølgelig prøve å «meta-gjenskape» ved å ta bilde av boken samtidig med utsikten som bildet på boken viser. Jeg skulle bare ønske at vi hadde et litt bedre kamera enn det som er på iPhone, for bildet yter ikke utsikten rettferdighet.
Etter besøket i Petter Dass-kapellet fikk vi båtskyss over til Sanna. Det viste seg at hjelpen var nærmere enn vi trodde, for den vi fikk båtskyss av var Anne Elise Eriksen, ei av de to søstrene som driver Træna Rorbuferie der vi bor.
På veien til Sanna kjørte vi forbi «Rotta i fjellet» … ser du den?
Fjellene på Sanna gir et mektig inntrykk. Øverst på toppen til venstre ligger radarstasjonen.
For å komme opp til radarstasjonen på Sanna måtte vi først gå gjennom en 600 meter lang stupmørk tunnel med hele 20% stigning. I tunnelen er det så mørkt at hvis man slår av lommelykten, så har man ikke mulighet til å se sin egen hånd selv om man holder den opp bare noen cm foran ansiktet. Ordet «mørkt» fikk nesten en ny betydning inne i tunnelen. Maggie syns det var litt skummelt og jeg syns også at gåturen opp tunnelen var en opplevelse verdt i seg selv.
Når man kommer ut på toppen av tunnelen er man ca 120 meter til værs. Selv om det er veldig bredt bortover ryggen – det er en asfaltert en-felts bilvei med autovern på begge sider – og man ikke har en sjanse til å falle ned selv om man så skulle svime av og rulle nedover veien, så ble det likevel alt for luftig for meg.
Jeg har en ganske langt framskreden og alt for overdrevet respekt for høyder (for å si det litt pent), så selv om jeg prøvde meg på å gå de siste hundre meterne opp til radarstasjonen hele tre ganger, endte jeg i opp i tunnelåpningen der jeg sto og så på Maggie som spaserte opp til radarstasjonen uten noen problemer what so ever.
Det er utrolig slitsomt å prøve å gjennomføre noe man har kraftig fobi mot, og etter å ha brukt over en time på å gjøre tre ynkelige og mislykkede forsøk forsøk på å gå over ryggen, var jeg i og for seg nesten utslitt – vanligvis så gir jeg meg ikke, men fortsetter å prøve til jeg er kommet opp, men dagen etter skulle vi ut på en lang sykkeltur og vi skulle starte svært tidlig om morgenen, og det var ikke om å gjøre å slite seg helt ut før den turen – så jeg ga opp. Det betyr at jeg skal ut til Træna ved en senere anledning, for jeg jeg skal helt opp til radarstasjonen før eller senere 🙂
Jeg var godt sliten da vi kom ned, og det begynte å bli sent på ettermiddagen og vi måtte tidlig avgårde dagen etter, vi droppet derfor å besøke Kirkhelleren, naturens katedral (ennå en grunn til at vi skal tilbake til Træna på et tidspunkt).
En kveld og en dag er alt for lite til å få med seg alt det som Træna har å by på. Turen opp til Radarstasjonen på Sanna var en morsom opplevelse, også for meg som ikke kom helt opp. Træna er et spesielt sted og vi skal ut hit på besøk igjen ved en senere anledning – det er helt sikkert.
Se også Waipoints fra dagen i dag og resten av turen på Track My Tour