For en herlig dag. I dag har vi ikke gjort noe annet enn å sykle, men når sykkelturen går i strålende solskinn og sommertemperatur gjennom det spektakulære og flotte landskapet vi har syklet i dag, er det knapt mulig å ha det bedre.
Dagens etappe ble på 87 km og gikk fra Furøy Camping ved Holandsfjorden til Vertshuset Fjordbua ved Sandhornøybrua.
Syklister har ikke lov til å sykle Svartistunellen så vi tok veien rundt via fergen fra Vassdalsvik til Ørnes. Fra Ørnes gikk veien videre til Storvik og den 3116 meter lange Storviktunnelen. På veien passerer vi minnesmerket for ubåten «Uredd». Et stykke etter tunnelen kommer man til en kryss hvor man kan velge mellom å sykle videre langs FV17 gjennom Gildeskål der man må passere et par tuneller og et forholdsvis kupert terreng, eller man kan sykle via Inndyr og rundt Sandhornøy, en strekning som er lettere å sykle men da må man til gjengjeld forholde seg til fergen mellom Sund (Inndyr) og Horsdal (Sandhornøy) som ikke går særlig ofte (se rute her).
Fjordbua ligger strategisk til ved krysset der FV473 kommer inn på FV17 ved Kjøpstad så man kommer dit uansett om man sykler FV17 fra Storvik til Kjøpstad (blått) eller man tar «omveien» via Inndyr og Sandhornøy (rødt).
Mellom Storvik og Kjøpstad kan man velge mellom å sykle FV17 (blått) eller ta turen via Inndyr og rundt Sandhornøy (rødt). Uansett hvilken vei man velger kommer man til krysset der Fjordbua ligger. Et ideelt sted for en pause før ferden fortsetter, eller overnatting hvis man har syklet langt nok den dagen.
Jeg har syklet begge ruter tidligere. I 2008, 2010 og 2012 syklet jeg via Sandhornøy (rød rute) og i 2009 syklet jeg gjennom Gildeskål (blå rute).
På grunn av fergetidene som passet oss litt dårlig valgte vi denne gangen å sykle via Gildeskål (blå rute). Dette er også en fin tur selv om det er noe mer kupert og noen flere høydemeter en turen rundt Sandhornøy.
På turen i dag har det vært fotomotiv rundt nesten hver en sving og bakketopp og vi måtte etter hvert bare slutte å ta bilder ellers hadde vi aldri kommet frem. For et fantastisk landskap! Se Kystriksveiens reisehåndbok for mer informasjon om steder å besøke og aktuelle aktiviteter på dagens strekning.
Nedenfor er noen bilder fra dagen i dag og nederst er det link til kart med GPS-data og høydekurver m.m. fra dagens rute.
Furøy Camping (klikk på bildet for mer informasjon)
Furøy Camping
Furøy Camping
Furøy Camping – utsikt mot Svartisen
Flotte veier og et fantastisk landskap å sykle i
Kystriksveien er nå blitt skiltet med «Nasjonal sykkelrute nr. 1» sykkelskilt. Bra 🙂
Skulpturen «Varde». En del av Skulpturlandskap Nordland (klikk på bildet for mer informasjon). Vi skal ned rundt bukta og tilbake ut fjorden igjen på motsatt side.
Skulpturen «Varde» er laget av den danske kunstneren Per Kirkeby. Dette er en del av Skulpturlandskap Nordland (http://www.skulpturlandskap.no/).
Et uthus vi syklet forbi – kreativt 🙂Klokken er 12 og det er tid for lunsj.
Vi var fremme ved fergekaia i 14 tiden en god stund før fergen gikk men …
… det gjorde ikke noe for ventetiden ble brukt til å slappe av på stranda i det gode været og lese litt i en bok på Kindle e-bok leseren.
En foss vi passerte. Den var mye finere enn det bildet viser.
Dagens rute. Klikk på bildet for å se GPS-data med høydekurver m.m. på Garmin Connect.
I dag har vi tatt sykkelfri for å bruke dagen på brevandring på Engenbreen, en del av Norges nest største isbre Svartisen. Det angret vi ikke på for brevandringen i dag ble en mektig opplevelse.
Vi ble hentet på Furøy Camping av Anneke Leune fra Rocks & Rivers og etter en liten biltur, båttur, sykkeltur og fjelltur sto vi ved foten av breen der vi skulle starte. Vi skulle gå på breen sammen med noen tyskere og amerikanere. Fremme ved breen ble vi utstyrt med klatreseler, tau, hjelm, isøks og isbrodder og fikk deretter innføring i hvordan vi som gruppe skal forflytte oss på breen for at sikkerheten skal være ivaretatt før turen gikk ut på breen. Timene vi var på breen er noe av det artigste og mest spektakulære jeg har vært med på. Man skulle tro at man som nordmann hadde fått mer en nok av å gå rundt på is og snø, men brevandring er noe helt annet. Dette er noe vi anbefaler alle å prøve.
I morgen sykler vi videre nordover Kystriksveien. Turen går så smått mot slutten. Det er kun noen få dager igjen før vi er fremme i Bodø.
Skyssbåten vi må ta over fjorden for å komme fram til breen.
På vei over fjorden.
Turistskipene har også funnet veien hit.
Etter å ha møtt resten av gruppen og presentert oss for hverandre begynte vi på turen opp mot breen. Først var det ca 3 km å sykle.
Etter sykkelturen var det et stykke å gå oppover fjellet til vi kom til brekanten.
Friskere vann er det vel knapt mulig å få.
Framme ved brekanten var det å ta på seg utstyr og deretter fikk vi en briefing på sikkerhet og hvordan man går i tau når man går på en isbre.
På føttene har vi spent på oss kraftige brodder.
Da er jeg klar for turen opp på breen.
På vei opp. Bjørn fremst og deretter noen amerikanere og bakerst er det to franskmenn.
Brevandring var fantastisk artig og det er stor stemning i gruppen.
Alt skjer under kyndig og god veiledning av vår guide Annike Leune.
Annike Leune fra Rocks n Rivers. En meget god guide.
Den eldste delen av breisen er veldig blå i fargen
Så går turen nedover igjen.
Vi blir små i forhold til breen.
Da er vi kommet ned til skyssbåten igjen. To av seilbåtene ytterst på bryggen tilhører amerikanerne i gruppen.
Utsikt mot breen på vei tilbake over fjorden. For bare et par timer siden gikk vi rundt opp på der. Det vises godt hvor mye breen har trukket seg tilbake.
Vekkeklokken var satt på ringing kl 0530 da vi måtte opp for å rekke hurtigbåten fra Træna til Stokkvågen kl 0630, og en hurtigbåt, to ferger og en sykkeltur på knappe seks mil og i overkant av 700 høydemeter senere er vi ved 16-tiden kommet fram til Furøy Camping som ligger like ved fergeleiet på Halsa i Meløy kommune.
Furøy Camping er en flott camping i idylliske omgivelser. Campingen ligger like ved Holansfjorden og brearmen Engenbreen, en del av Norges nest største isbre Svartisen og det er grunnen til at vi skal være her noen dager. I morgen skal vi nemlig på bretur i regi av Rocks ‘n Rivers.
Dagen i dag har vært en sykkeldag med lite tid til andre aktiviteter. Første etappe gikk, som nevnt, med hurtigbåt fra Træna til Stokkvågen der dagens sykkeltur startet. Få km nord for Stokkvågen, like ved der hvor turen inn gjennom idylliske Aldersund starter, ligger Grønsvik Kystfort. I dag er Grønsvik kystfort delvis gjenoppbygget og omgjort til museum med utstillinger om regionens krigshistorie generelt og om kystfortene mer spesielt. Her er også en utstilling om Omega navigasjonssystem, et verdensomspennende navigasjonssystem for amerikanske atomubåter i drift til 1997. Den eneste norske stasjonen i systemet lå i Aldersundet i Lurøy kommune.
Museet var dessverre stengt da vi kom men vi tok oss tid til å gå litt rundt i området og vi gikk også naturinformasjonsløypen de har laget.
Resten av dagen ble brukt til å beundre naturen fra sykkelsetet. Landskapet vi har syklet gjennom i dag er helt fantastisk og med stort sett blå himmel har det vært en flott dag på sykkelen.
I dag passerte vi også Polarsirkelen (det skjedde på fergen til Jektvik – fergeleiet med med arkitekttegnet do) så nå er vi i midnattssolens rike og har sol døgnet rundt.
Nedenfor er noen bilder fra dagen i dag og nederst er det link til kart med GPS-data og høydekurver m.m. fra dagens rute.
Dagen startet tidlig. Allerede klokken 0600 var vi på plass på kaia for å ta båten inn til Stokkvågen.
Framme ved Grønsvik Kystfort tok vi oss tid til å gå en tur i naturinformasjonsløypa.
Så går turen inn i idylliske Aldersund
Aldersund
På vei gjennom Aldersund. Jeg har stoppet for å nyte utsikten.
Aldersund
I dag passerer vi også fjellet Hestmannen, en del av sagnet om De Syv Søstre (klikk på bildet for mer informasjon)
Hestmannen (klikk på bildet for mer informasjon)
En liten pitstop for å spise litt og fylle vann.
Den arkitekttegnede doen på fergekaia på Jektvik. Designen skal – ut fra det jeg har hørt – være inspirert av en reke.
Ikke mange slike telefonkiosker igjen i Norge lenger
Framme på Furøy Camping
Dagens middag – Kebabgryte. Smakte helt OK.
Dagens rute. Klikk på bildet for å se GPS-data med høydekurver m.m. på Garmin Connect.
Furøy Camping er en god høykvalitets campingplass. Her finner man hytter og leiligheter for alle behov og i alle prisklasser. Det er også mange teltplasser tilgjengelig. Det er tidlig i sesongen og det eneste teltet på plassen var det orange teltet til Ursula og Geri Stegmann, to sykkelturister fra Sveits som i år er ute på sin fjerde sykkeltur i Norge. I år sykler de kysten fra Trondheim til Bodø.
Servicebygget på Furøy Camping.
Ursula og Geri Stegmann, to sykkelturister fra Sveits.
For syklister er et besøk på Svartisen dessverre en omvei da Svartistunnelen er stengt for syklister. Et besøk på Svartisen utgjør derfor fort en omvei på omtrent 4 mil da man må sykle samme vei tilbake igjen. Det betyr nok dessverre at mange syklister velger å la være å besøke Svartisen.
Vi hadde sikkert også valgt bort Svartisen hvis det ikke hadde vært for at vi var så heldige at eieren av Furøy Camping, Trygve Martin Taraldsen, tilbød oss skyss fram og tilbake fra Campingen slik at vi skulle få sett isbreen før vi syklet videre. Et slikt tilbud kunne vi selvfølgelig kun takke ja til.
Selv om vi ikke hadde tid til å dra inn til foten av breen gjorde turen inn for å se Svartisen et mektig inntrykk. Vannet i fjorden har en helt spesiell farge (på grunn av mye utslipp av ferskvann) og området er også uvanlig frodig. Størst inntrykk gjorde det nok likevel å oppdage hvor mye mindre breen er blitt de siste årene. Breen har trekt seg tilbake så fort at området som tidligere var dekket av breen ennå ikke har nådd å gro igjen.
Maggie med Svartisen i bakgrunnen. Tidligere så gikk isen helt ned til vannet. Den delen av Svartisen vi ser her heter Engabreen.
Man kan tydelig se hvor isen lå tidligere.
Fjorden hvor Svartisen kommer ned er uvanlig frodig.
Syklister får ikke lov til å sykle gjennom Svartistunnelen, men må ta fergen fra Vassdalsvik til Ørnes. En ferge som går alt for sjeldent så man har ikke mange avganger å velge i.
Etter turen for å se på Svartisen takket vi for oss og startet sykkelturen mot Vassdalsvik for å ta fergen til Ørnes. Det er en tur på omtrent 3 mil. Fram til man kommer til skulpturen «Varde» (en del av Skulpturlandskap Nordland) er det forholdsvis kupert og selve skulpturen står på toppen av en lang bakke, men derfra og til fergeleiet går turen for det meste langs fjorden.
Strekningen fra skulpturen «Varde» og til fergeleiet i Vassdalsvik skulle i utgangspunktet være ganske lettsyklet, noe den likevel ikke var da veien var gått i fullstendig oppløsning og stort sett besto av hull på hull, grus og grov pukk, noe som gjorde det tungt å sykle. Vi hadde beregnet oss god tid på dette stykket noe som viste seg å være lurt da det gikk mye saktere enn planlagt.
De holdt på å legge nytt dekke da vi syklet der, så senere i sommer er veien sikkert i orden igjen.
Verket «Varde» av Per Kirekby. Verket beskrives blant annet som følger: «Skulpturen på Meløy står blant bratte og steile fjellsider som forsvinner i fjorden i dalen nedenfor. Dimensjonene er grandiose, knapt fattbare».
Etter en fin men litt for tung sykkeltur til Vassdalsvik tok vi kl 1600 fergen over til Ørnes. På Ørnes spiste vi på Ørnes Hotell.
En av turens høydepunkter for min del kom på Ørnes da Maggie glad og fornøyd og ganske så høylytt erklærte at hun likte å være på sykkeltur og at hun hadde lyst til å være med på flere sykkelturer i framtiden – f.eks. fra Levanger til København i 2013 :-).
Maggie er glad for å være framme i Ørnes og har nettopp erklært at hun liker å være på sykkeltur 🙂
Etter at vi hadde spist syklet vi videre til Reipå Camping som ligger noen få kilometer nord for Ørnes på flate lettsyklede veier. Da vi kom dit ble vi møtt av en flott regnbue (mye flottere enn det som vises på bildet).
For enden av regnbuen finner man … Reipå Camping 🙂
Noen av hyttene og servicebygget på campingen.
Ursula og Geri Stegmann – som vi møtte i morges – har også valgt å overnatte på Reipå Camping.
Det var også andre sykkelturister som hadde valgt å overnatte på Reipå Camping i kveld. Jan Vereecke og Tania Verhoeve fra Belgia er ute på en 2 måneder lang sykkeltur fra Belgia til Nordkapp. De startet i midten av mai og planlegger å være ferdig i midten av juli.
De er erfarne sykkelturister som har syklet hele 40 000 km rundt omkring i verden siden 2003. De vet ikke hva de vil trekke fram som de beste opplevelsene i Norge da det er så mye på listen, men kombinasjonen av fjord og fjell samt de fantastiske sterke fargene kommer høyt på listen.
Når de er på sykkeltur velger de bevisst å være totalt «offline» og sjekker hverken Internett eller mail. De har med en enkel telefon, men den skal kun brukes i nødsfall. En slik måte å reise på gjør at man blir mye mer oppmerksom på de daglige opplevelsene og får litt «fri» fra hverdagslivet … det høres veldig fornuftig ut spør du meg (og det sier han som har med alt av duppeditter m.m. når han er på sykkeltur 🙂 )
Jan Vereecke og Tania Verhoeve fra Belgia. Erfarne sykkelturister med mer enn 40 000 km under beltet.
Ursula og Geri og Jan og Tania bodde i telt, mens vi bodde i den nyeste hytta på Campingen – en luksushytte utstyrt med alt man trenger og litt til. Det er forskjell på sykkelturister 🙂
Her skal vi bo i natt. Livet som luksussyklist er ikke så verst.
Se også Waipoints fra dagen i dag og resten av turen på Track My Tour
GPS-data og høydekurver m.m. for turen ligger på Garmin Connect
Når man skal dra fra Træna må man tidlig opp. Hurtigbåten gikk klokken 0630, og det er litt i tidligste laget syns jeg. Jeg liker ikke å se 5-tallet på klokken om morgenen når jeg har ferie, men opp måtte vi da vi hadde en lang dag foran oss.
Hurtigbåten fra Træna går klokken 0630 på morgenen.
For å få sove litt lenger tok vi frokosten på båten på vei inn mot Stokkvågen, der vi skal gå i land.
Frokosten ble spist på hurtigbåten fra Træna til Stokkvågen
Det var heldigvis ingen vind i dag, og båtturen til Stokkvågen var mye mer behagelig enn turen vi hadde ut til Træna for to dager siden. Det var bra da det å sykle en hel dag ikke er noe særlig hvis man starter dagen med å bli sjøsyk. Etter en fin og behagelig sjøreise var vi våkne og mette framme på Stokkvågen litt over ni, klar for dagens sykkeltur.
Noen få km nord for Stokkvågen kom vi til Grønsvik Kystfort. Kystfortet dekker et område på ca 87 000 m2 og består av en rekke kanonstillinger, bunkere, fjellanlegg, nærforssvarsstillinger og brakker. Området er tilrettelagt for publikum med gangstier, og her åpner et nytt museum i år.
Framme ved Grønsvik Kystfort.
Da vi besøkte Kystfortet var vi ekstra heldige fordi vi tilfeldigvis var der da Helgeland Museum og Nordland Teater arrangerte en «tidsreise» tilbake til 2. verdenskrig for ungdomskoleelver fra skolene i kommunen. Det gjorde at vi fikk oppleve Kystfortet fullt av tyske soldater i uniform og russiske krigsfanger, samt at vi fikk se utstillingene som egentlig ikke var åpnet for sesongen ennå.
Å være russisk krigsfange i Norge var ikke noe luksusliv.
Et bilde fra den gang fortet var i aktiv tjeneste (2. verdenskrig)
Maggie har fått seg ny sykkelhjelm.
En av de russiske krigsfangene blir «mishandlet» av en tysk soldat.
Det var et historisk sus over Kystfortet i dag med skuespillere i tyske uniformer og utkledd som russiske krigsfanger.
Etter besøket på Grønsvik Kystfort gikk turen videre gjennom naturskjønne Aldersund, som ikke var så naturskjønt som det pleier i dag på grunn av været, og deretter videre mot Kilboghamn der vi skal ta fergen til Jektvik.
Etter at vi hadde passert Aldersund ble veien en god del mer kupert med noen litt tunge og bratte bakker, men turen til Kilboghamn gikk likevel fint.
Dessverre hadde vi kikket feil på fergeruten (sommerute/vinterrute problematikk da vinterruten er gyldig til langt ut på det man tror er sommer og derfor kikker på feil rute). Fergen vi hadde planlagt å ta gikk ikke, og vi måtte derfor vente nesten to timer på fergen til Jektvik. Ved fergeleiet er det en liten kafè og et varmt oppholdsrom å sitte i, men det oppdaget ikke vi den første timen vi stod og ventet da dette er plassert et stykke fra fergeleiet.
Aldersund er av de mest fotograferte motiver på Kystriksveien, men i dag var det dessverre ikke så naturskjønt og flott som det kan være.
Etter Aldersund ble veien mot Kilboghamn mer kupert.
På fergeleiet møtte vi to NPL-syklister. Brynjar Bredesen og Marius Morstøl startet på Lindesnes for 15 dager siden og var på full fart mot Nordkapp. Jeg fulgte turen deres på Facbook, og de kom fram til Nordkapp 23. juni – bare 12 dager senere. De brukte dermed kun 27 dager på hele turen fra Lindesnes til Nordkapp. Maggie og jeg bruker 15 dager på en knapp fjerdedel av den strekningen :-).
Brynjar Bredesen og Marius Morstøl på full fart mot Nordkapp.
Jetboil er etter min mening et helt genialt system og her bruker jeg det til å koke oss litt varm kakao mens vi venter på fergen
På fergen fra Kilboghamn til Jektvik spiste vi middag og tok det typiske turistbildet som man jo må ta når Polarsirkelen passeres. Det består i å ta bilde av en skulptur/jordklode som står i strandkanten og markerer hvor polarsirkelen går.
Her passerer vi Polarsirkelen
På Jektvik var det bare å sette seg på sykkelen og sykle forbi det designtegnede servicebygget på fergeleiet og videre til Ågskaret der vi skal ta ferge over til Forøy. Turen fra Jektvik til Ågskaret er en tur på ca 3 mil hvorav en del av turen er ganske kupert.
På veien måtte vi også gjennom den 3200 meter lange Strømdalstunnelen. Det å sykle tunneler er ubehagelig, men med refleksvest og blinkende lys foran og bak så er det vel så trygt som det kan være. Som videoen nedenfor viser, så var Maggie veldig godt synlig da hun syklet gjennom tunnelen.
Det er stress å sykle i tunneler, og det er alltid godt å komme ut igjen.
Jeg har syklet Kystriksveien tre ganger før, og hver gang har jeg tatt bilde akkurat her vi står nå. Det har aldri vært så mye snø på fjellet bak oss som det er i år. Alle vi møter forteller oss at de kan ikke huske å ha hatt en kaldere sommer enn det som har vært så langt i år.
Strekningen vi sykler på nå regnes som en ekstra fin og flott turistvei (Nasjonal Turistveg) av Statens Vegvesen og rasteplassene her er derfor betydelig finere enn de vi finner andre steder.
Turen til Ågskaret gikk fint og vi kom fram i god tid før fergen over til Forøy gikk. På fergeleiet møtte vi Brynjar og Marius igjen , de skal også overnatte på Furøy Camping i kveld.
Etter en kort fergetur var det bare å sykle en lite stykke til Furøy Camping der vi var så heldige å få bo i den nybygde Ruthstua der vi hadde alt vi trengte og mere til så som varm dusj, Internett og kabel-TV :-).
Den nybygde hytten Ruthstua på Furøy Camping.
Resten av kvelden ble brukt til å slappe av, se litt EM-fotball og nyte den flotte utsikten over fjorden.
Se også Waipoints fra dagen i dag og resten av turen på Track My Tour
GPS-data og høydekurver m.m. for turen ligger på Garmin Connect
