Jetboil PCS – Et meget bra og et meget dårlig kjøp

Jetboil PCS

For et par år siden kjøpte jeg et Jetboil PCS (Personal Cooking System) samt kasserollen og stekepannen man kan kjøpe til som ekstrautstyr. Stekepannen og kasserollen ble kjøpt inn fordi jeg hadde ambisjoner om å bruke kjøkkenet til å lage litt mer avanserte matretter enn bare det å koke vann.

Etter å ha brukt det på noen sykkelturer har jeg fått en god del erfaring med utstyret og min konklusjon er at det både er et meget bra og et meget dårlig kjøp.

For å ta det dårlige først.

Brenneren er utstyrt med en Piezo-tenner, men min erfaring er at tenneren fungerer svært dårlig og at fyrstikker/lighter/tennstål  derfor uansett må være med på turen hvis man vil være helt sikker på å få fyr på ovnen.

Jetboil Piezo-tenneren fungerer dårlig og er ikke til å stole på.
Jetboil Piezo-tenneren fungerer dårlig og er ikke til å stole på.

Jeg hadde store problemer med å få tent ovnen ved å bruke Piezo-tenneren allerede da Jetboilen var splitter pine ny og nettopp var blitt pakket ut av esken den ble levert i. Jeg prøvde å demontere den og montere den på nytt samt å justere på avstanden der hvor gnisten skal hoppe over fra tenneren til brenneren, uten at det gjorde noe fra eller til. Gnist oppsto sjeldent og selv når det var gnist var det ikke alle gangene gnisten klarte å tenne gassen. Det var ikke uvanlig at jeg måtte trykke 25-30 ganger for å få en gnist, og ennå flere ganger for å fyr på ovnen, og det var hjemme ved kjøkkenbordet . Ute på tur, med litt vind, fungerte det ikke i det hele tatt. Da måtte jeg fram med lighteren.

I og med at Piezo-tenneren fungerte så dårlig helt fra den var ny – og det umulig kan være meningen –  fikk jeg en mistanke om at jeg hadde vært uheldig og fått en ovn med en feilfungerende Piezo-tenner. Jeg bestilte derfor en ny Piezo-tenner og da jeg testet ovnen etter monteringen av den nye tenneren, fungerte det hver eneste gang jeg trykket på knappen. Den nye Piezo-tenneren leverte en stor og kraftig blå gnist og satte fyr på gassen. Dette skjedde hver eneste gang i de rundt 30-40 forsøkene jeg gjorde.

Jeg var derfor glad og fornøyd med at problemet var løst og satte deretter Jetboilen bort for lagring til neste tur.  Der sto den en liten måned før det ble bruk for dens tjenester og den ble tatt fram igjen – og som en liten ettertanke før jeg pakket den i sekken – fant jeg ut at jeg skulle prøve å tenne ovnen for å se om Piezo-tenneren fortsatt fungerte.

Det gjorde den ikke.

Selv om tenneren fungerte problemfritt en måned tidligere, og det eneste som hadde skjedd siden da, var at ovnen og tenneren hadde stått lagret innendørs i et tørt og varmt skap på en hylle helt for seg selv (så det er ingenting på ovnen eller tenneren som kan ha blitt bøyd eller presset ut av stilling) , fungerte den nå akkurat like dårlig som før jeg byttet tenner.

Hva det er som har endret seg der inne i skapet vet jeg ikke. Et søk på nettet viser at det generelt er stor misnøye med Piezo-tennerne til Jetboil og at det er problemer med å få det til å virke, så det er nok rett og slett en dårlig designet løsning.

En løsning som ikke fungerer har jeg ikke bruk for, så på mitt Jetboil-system har jeg valgt å fjerne Piezo-tenneren fullstendig.

En Piezo-tenner som ikke fungerer skikkelig er et irritasjonsmoment men det er ikke noe stort problem. Verre er det at kjøkkenet – etter min mening – er helt ubrukelig til normal matlaging.

Hverken stekepannen eller kjelen kan brukes til å lage mat da absolutt alt brenner seg fast – også selv om man benytter massevis av stekesmør eller olje og varmen er skrudd ned til absolutt minimum. Problemet er at både stekepannen og kjelen blir veldig punktvarme samt at de er laget av et materiale som maten lett brenner seg fast i – i tillegg til at materialet er veldig tynt for å spare vekt men dermed også fordeler varmen dårligere.

Jetboil FluxRing Stekepanne er ekstrautstyr og helt ubrukelig.
Jetboil FluxRing Stekepanne er ekstrautstyrkoster og helt ubrukelig. Stekepannen koster 650,00 kroner og de pengene bør du bruke på noe annet.
... og kjelen til ca 600,00 kroner kan du også droppe.
Kjelen til ca 600,00 kroner er ekstrautstyr og bortkastede penger.

Både kjelen og stekepannen er utstyrt med Flux-ringer rundt kanten for å bedre utnytte energien fra ovnen, men ovnen fungerer på en slik måte at det uansett blir veldig varmt på et forholdsvis lite område.

Jetboil PCS er derfor helt ubrukelig til matlaging hvis det man lager skal være mer ambisiøst enn det å koke opp vann.

Og da er vi over på det positive.

Jetboil PCS er i utgangspunktet ikke ment å være et kjøkken som man skal bruke til å lage «avanserte» matretter – og det er derfor den ubrukelige stekepannen og kasserollen er ekstrautstyr og ikke en inkludert del av systemet.

Jetboil PCS er designet for å være et kompakt og effektivt system for å koke vann, og til den jobben fungerer det meget, meget bra.

Jetboil PCS tar liten plass i tursekken/sykkelvesken når det ikke er i bruk. Gassflasken og brenneren passer ned i kjelen og kan lagres der når det er pakket sammen. Fra man tar Jetboil PCS opp fra tursekken/sykkelvesken til det er ferdig montert og vannet koker går det kun få minutter. Det er rett og slett et glimrende system å ha med seg på turer hvor man bare trenger varmt vann til en kopp god og varm kaffe/te/buljong eller til en pose Real Turmat. Det kan også fint brukes til enkle ting som å koke pølser, egg, suppe eller nudler.

Systemet er følsomt for vind og det bør plasseres slik at det står i le for vinden for å fungere optimalt.

Robert Justad og en pølse i brød med rekesalat og ketchup (I)
Jetboil PCS kan fint brukes til å koke pølser …
Jetboil er etter min mening et helt genialt system og her bruker jeg det til å koke oss litt varm kakao mens vi venter på fergen
… eller til kjapt å koke seg litt varm kakao mens man venter på fergen.

Som kjøkken der man har ambisjoner om å steke og koke mat gir jeg Jetboil PCS (med ekstrautstyret stekepanne og kasserolle) terningkast 2.

Jetboil PCS er designet for å være kompakt i sekken, ta liten plass, være lett å sette opp og hurtig koke opp vann, og til den jobben får det terningkast 5.

Hadde Piezo-tenneren fungert skikkelig og vært til å stole på hadde jeg nok landet på terningkast 6, men at Jetboil PCS blir levert med en tenner som fungerer så dårlig at man rett og slett ikke kan stole på den i det hele tatt trekker sluttkarakteren ned.

P.S Vær oppmerksom på at gassflasker ruster så det er en fordel om kjelen er tør før man putter gassboksen ned i kjelen – eventuelt at man legger støttefoten av plastikk ned i kjelen først slik at gassboksen ikke kommer i direkte kontakt med kjelen. Vær også oppmerksom på at kjelen hurtig blir så varm at neopren-trekket på kjelen «smelter» hvis man tenner på ovnen uten å ha vann i kjelen.

Regnvannsamler

Det å finne drikkevann langs veien i Norge kan faktisk være et større problem enn folk flest tenker over. Det er mye dyrket mark og kulturlandskap langs veien, og de bekker og vannkilder man passerer er ofte forurenset av avsig m.m. fra åkrene som ligger i nærheten. Dette vannet har man lite lyst til å bruke som drikkevann eller til matlaging.

Jeg bruker mye drikkevann når jeg er på tur. Det er ikke langt unna at det går en liter pr. mil. Problemet med å finne rent vann langs veien løser jeg ved å ha med meg forholdsvis  mange og store vannflasker på sykkelen. Jeg sørger da for å få påfyll hver gang jeg passerer en bensinstasjon eller en ren vannkilde. Dette er nok til å holde meg med vann i løpet av dagen.

Jeg prøver også å få fylt opp flaskene så nært som mulig tidspunktet for når det begynner å bli tid for å ta kveld og finne en leirplass for overnatting. Da vil jeg ofte ha et sted mellom 3 og 5 liter vann å klare meg med til drikkevann og matlaging m.m. fram til neste gang jeg får mulighet til å fylle flaskene dagen etter. Dette har flere ganger vist seg å være for lite. Hva gjør man da hvis det ikke er noen vannkilde i nærheten av der man villcamper?

Jeg har ingen 100% løsning på dette, men noe som kan hjelpe et stykke på vei er muligheten til å samle regnvann hvis/når det regner. Ofte regner det litt om kvelden/natten, og hvis det har blitt væromslag i løpet av natten og det regner så mye at man har har lyst til å ligge i ro og vente på bedre vær før man fortsetter turen, er det jo også greit hvis man kan gjøre seg nytte av regnet.

Regnvann er noe av det beste og reneste drikkevannet man kan få tak på.

Jeg har derfor vært på utkikk etter en fornuftig «regnvannsamler» som jeg kan henge på kanten av teltet eller tarpen (hvis jeg bruker hengekøye/feltreir) slik at jeg kan bruke teltet/tarpen til å samle regnvann.

Siden jeg har begrenset med plass i sykkelveskene, er det viktig at «regnvannsamleren» har et lavt pakkevolum. Vekten er mindre viktig selv om det selvfølgelig er greit at den er så lett som mulig, men det viktigste kriteriet (bortsett fra at den skal fungere til å samle regnvann selvfølgelig) er at den tar lite plass i sykkelveskene. Det er jo også en grense for hvor tung en slik «regnvannsamler» kan bli så vekt er ikke noe jeg vurderer overhodet – det må eventuelt bli hvis jeg finner to helt like «regnvannsamlere» med samme funksjonalitet og den ene er lettere enn den andre.

Til min store overraskelse har jeg ikke klart å finne en «regnvannsamler» av den typen jeg er ute etter. Jeg har søkt og lett etter denne typen produkt både på både norske og utenlandske nettsider og i norske og utenlandske nettbutikker uten å finne det jeg er ute etter. Jeg er ganske sikker på at denne typen produkter finnes, jeg er da ikke den eneste som har vært på tur og som har oppdaget dette behovet, men jeg er ikke i stand til å finne noen som selger det.

Jeg bestemte meg derfor å konstruere og lage min egen sammenleggbare «regnvannsamler».

Først så ble en tidlig prototype konstruert av papir som ble klippet og limt sammen. Da jeg etter hvert mente jeg var inne på noe, startet jakten etter de «råmaterialer» jeg mente jeg måtte ha for å få laget «regnvannsamleren» jeg hadde sett for meg.

Det som viste seg vanskeligst å finne var plastikk som var stort nok og stivt nok, men likevel var bøyelig (altså ikke for stivt). Plastikken jeg fant med rett «stivhet» var i for små stykker til å kunne brukes. Jeg var innom hobby-butikker og alle mulige vanlige butikker for å spørre om de hadde noe plastikk liggende som jeg kunne bruke, men med negativt resultat. Det eneste jeg fant var et skriveunderlag i plastikk, men det var i overkant dyrt til at jeg syns jeg kunne kjøpe det og klippe det opp. Jeg endte til slutt opp med å kjøpe en rull med tynn skabelon-plastikk i en hobby-forretning da det var det eneste jeg fant.

Trakten består av fire slike plast-moduler. Det sorte er en «hann»-borrelås og en «hunn»-borrelås på hver sin side. Den blanke knappen er en trykknapp for å feste trakten til flasketuten.

Plastikken skal brukes til å lage en sammenleggbar vid trakt som jeg kan kombinere med toppen av en 1,5 liters brusflaske til å lage en «regnvannsamler». Jeg kunne kanskje klart meg kun med brusflasken, men jeg syns diameteren ble for liten og at det derfor var mye regn som kom til å «bomme» på oppsamleren. Trakten er laget i flere biter og for å sette dem sammen har jeg benyttet selvklebende borrelås.

Trakten består av fire plastmoduler som settes sammen med borrelås
Trakten er nesten ferdig satt sammen. Den er ikke helt rund. Det er tatt ut et lite «kakestykke» slik at trakten får kjegleform når den er satt helt sammen
Trakten er ferdig montert (ligger opp-ned på bildet)

Deretter måtte jeg lage et opplegg for å feste trakten til flasketoppen. Der endte jeg opp med å bruke strikk og trykknapper.

Flasketuten med strikk og trykknapper for å feste trakten på toppen
Trakten festes til flasketuten med trykknapper

 

Det er montert en bøyd rustfri ståltråd i flasketuten slik at «regnsamleren» kan henges opp med festet midt på
Opphenget med trakten montert

To topp ble limt sammen «rygg mot rygg» og boret hull i. Deretter ble et filter – hentet fra vannsprederen i kjøkkenkranen –  lagt inn for å samle opp rusk og rask.

To brustopp er limt sammen «rygg mot rygg» …
… og deretter boret hull gjennom og montert filter i.

Plastikken viste seg å være alt for tynn og trakten klappet sammen når den ble festet på flasketoppen. Jeg brukte derfor noen tynne stenger av rustfritt stål til å å stive den opp.

Det er pålimt tynne stenger av rustfritt stål på den ene siden av hver «plastmodul» for å stive opp konstruksjonen

Etter 4-5 forskjellige prototyper som var bare å kaste har jeg nå en fungerende sammenleggbar regnsamler. Det er fortsatt bare en prototype da det er store rom for forbedringer, men den fungerer og den skal være med på sommerens sykkelturer.

Min sammenleggbare regnsamler ferdig montert (for motivets del er den hengt opp på sykkelen – det er meningen at den skal henges i kanten på tarpen/teltet)
Jeg tror faktisk «regnsamleren» kommer til å fungere 🙂
Sammenlagt tar «regnsamleren» ikke mye plass

Tips og forslag til forbedringer mottas selvfølgelig med takk 🙂

Nye sykkelsko – Lake mxz 302

Med tanke på vårens sykkeltur fra Kirkenes og sørover, og de temperaturene det kan være i Finnmark i mai, hadde jeg tenkt mye på om jeg kanskje skulle investere i noen nye varme og vanntette sykkelsko. Jeg fryser lett på føttene og vil heller være for varm enn for kald og det skal svært mye til før at jeg føler at det er for varmt på føttene.

De skoene jeg har brukt så langt (noen billige Cytec sykkelsko) er best egnet for 15 grader eller varmere og jeg har vært mye kald på føttene i de skoene for å si det litt forsiktig.

Da jeg i dag var på Sykkelhuset Levanger i annet ærend og oppdaget at de hadde et par Lake mxz 302 sykkelsko i min størrelse til salgs for «kun» 2000,00 kroner (ordinært 2700,00 kroner), var det forholdsvis vanskelig å gå derfra uten å kjøpe dem.

Lake mxz 302 sykkelsko
Lake mxz 302 sykkelsko

Jeg er nå derfor den glade eier av et par Lake mxz 302 sykkelsko som i følge en test utført av Syklistenes Landsforening, er den absolutt beste vinterskoen.

Selv om denne skoen også skal være vanntett så skader det ikke å være på den sikre siden, så i samme åndedrag investerte jeg også i et par Pro Endure NPU+ neopren skoovertrekk (en varmere variant av H2O) . De er 100% vanntette og er anbefalt for temperaturer fra -15 til +5 grader.

Med disse skotrekkene utenpå Lake mxz 302 sykkelskoen tror jeg at det er slutt på kalde føtter. Det håper jeg i hvertfall. Kommer tilbake med mer info om hva jeg syns om skoene når jeg er ferdig med turen fra Kirkenes og sørover.

Sykkel

I mai 2007 kjøpte jeg en DBS Street 744 (kr 4999,00). Den har blitt brukt på tur langs Kystriksveien (to ganger) og en gang fra Lindesnes til Nordkapp. På alle turene har jeg brukt sykkelhenger (Burley Nomad) og har hatt lite bagasje på sykkelen.

DBS Street 744

Selv om jeg stort sett har syklet uten bagasje på sykkelen har denne sykkelen vist seg å være av for dårlig kvalitet. Det er særlig hjulene som ikke har vært sterke nok og jeg har hatt mye problem med eiker som har røket. På sykkelturen fra Lindesnes til Nordkapp måtte jeg flere ganger få fikset bakhjulet før jeg til slutt fikk bygget et nytt bakhjul i Bodø. Videre så er gir-systemet og bremsene heller ikke noe å skryte av.

Men bortsett fra det så syns jeg sykkelen er god å sykle på. Jeg har en sittestilling på denne sykkelen som passer meg godt.

Likevel er det «slitsomt» å være på tur med en sykkel man ikke stoler på. På grunn av svakhetene er den også lite egnet for turer hvor man har all bagasjen på sykkelen. Det vokste seg derfor fram et ønske om en skikkelig tursykkel.

Etter en god del resarch, lesing av tester m.m. ble jeg etter hvert oppmerksom på syklene til Thorn Cycles Ltd i England. Deres modell – Thorn Raven Tour – har fått meget gode kritikker i fagpressen. Den er bl.a. kåret til Bike of the Year i 2004 og Turing bike of the year i 2006 av Cycling Plus Magazine.

Thorn Raven Tour

Adventure Travel Magazine sier følgende om Thorn …

«Thorn are known for producing bomb-proof touring bikes
that`ll take you to the ends of the earth,
and will probably outlive you to.»

… og det må man vel kalle god kritikk.

Jeg hadde også blitt oppmerksom på flere langdistansesyklister som benyttet Thorn Raven Tour, bl.a. noen som brukte denne sykkelen for å sykle fra Nordkapp til Sør-Afrika. Dermed skulle sykkelen være mer enn god nok for mine behov.

Jeg tok kontakt med Robin Thorn hos Thorn Cycles Ltd og etter litt e-postveksling fram og tilbake bestilte jeg i mai 2010 en Thorn Raven Tour med Expedition Specs, tilpasset mine mål.

Thorn Raven Tour sykkelen jeg bestilte er satt opp som følger:

Sykkelen skulle egentlig benyttes i prosjektet Kystriksveien sykler Kystriksveien sommeren 2010, men den ble dessverre stående fast i transportstreiken (det var transportstreik i Norge våren 2010) og dermed nådde den ikke fram i tide.

Første sykkeltur med Thorn Raven Tour sykkelen ble derfor sykkelturen fra Røros til Stjørdal (en helg i juni 2010). Dette var jo kun en kort to dagers tur over 175 km med minimalt med bagasje, men det var nok til at jeg fikk prøvd sykkelen litt, og den har gitt meg et veldig positivt inntrykk. Thorn Raven Tour er jo en sykkel som er i en helt annen prisklasse en DBS sykkelen jeg brukte før (over fire ganger så dyr), så det bør jo også være en betydelig bedre kvalitet på denne sykkelen, noe jeg også opplever at det er.

Ute på min første tur med den nye Thorn Raven Tour sykkelen

Jeg er meget godt fornøyd med Rohloff 14 gear speed hub girsystemet. Selv om det «kun» er 14 gir så har man i praksis like mange gir som på en normal 24 girs sykkel (der går de samme utvekslingene igjen på flere steder så man har ikke 24 forskjellige gir). Rohloff systemet er lett å gire med og jeg opplever det som veldig presist. Man kan gire både når man trør, når man triller eller t.o.m. når sykkelen står helt i ro (f.eks. i et veikryss). Det er kun en girskifter. I tillegg gjør denne løsningen at bakhjulet blir sterkere i og med at man kan bruke like lange eiker på begge sider av hjulet.

Det er jo også betryggende at Rohloff hevder/garanterer at dette systemet aldri har feilet på en slik måte at man ikke kan sykle videre. En person har syklet 145 000 km med det samme Rohloff giret og sykler fortsatt.

Oppdatering 18. juni 2012:

Thorn Raven Tour sykkelen ble kjøpt i 2010, men ankom for sent til å bli med på tur det året (grunnet transportstreik) utover en liten tur fra Røros til Stjørdal. I 2011 ble det ikke noen sykkelturer på meg grunnet vond rygg og diverse annet som kom i veien.  Den første sykkelturen jeg fikk brukt sykkelen på var derfor først nå i sommer (juni 2012) da jeg syklet Kystriksveien fra Namsos til Bodø sammen med min kone.

Jeg syns sykkelen fungerte meget godt på denne turen. Sykkelen er sterk og stødig og behagelig å sykle på. Jeg har foreløpig ingenting å klage på og er fortsatt godt fornøyd med kjøpet jeg gjorde i 2010. Dette er en sykkel jeg stoler på og som jeg gjerne anbefaler andre å kjøpe også selv om den må bestilles fra England.

Robin Thorn hos Thorn Cycles Ltd er meget hjelpsom og serviceinnstilt og det er uproblematisk å ta kontakt med ham på mail og diskutere og spørre i det vide og brede om ting man lurer på i forbindelse med at man vurderer å kjøpe sykkel der.