Hennessy Deep Jungle Asym Zip (feltreir) – Total vekt

Jeg har etter hvert fått en del spørsmål om hva mitt feltreir veier. Et feltreir er en hengekøye hvor det er inkludert en tarp (for beskyttelse mot regn og vind) og som oftest også en myggnetting. Feltreir blir stadig mer populært å bruke. Det er spesielt populært i USA, men også her i Norge (og Europa) er det flere og flere som velger feltreir i stedet for telt når de skal på tur.

Mitt feltreir er en Hennssy Deep Jungle Asym Zip som jeg kjøpte i 2011 direkte fra produsenten i USA. Jeg skrev en bloggpost om det da jeg kjøpte det som du kan lese [ her ]. Deep Jungle er et av de største feltreirene til Hennessy og derfor nok også det tyngste. Da jeg kjøpte feltreiret var det ingen forhandlere i Norge, men nå har bl.a. Fjellsport, Skitt fiske og Outnorth begynt å selge forskjellige modeller av Hennessy Hammocks. Det finnes for øvrig også mange andre produsenter av feltreir enn Hennessy.

Jeg brukte feltreiret en del til overnatting da jeg syklet Levanger – Berlin i 2016 bl.a. på Dag 4Dag 22 og Dag 34 (klikk på linkene for å se bilder av feltreiret i bruk).

Det har som sagt kommet inn en del spørsmål om hva mitt feltreir veier. Det må jeg faktisk innrømme at det vet jeg ikke så i dag tok jeg frem kjøkkenvekten og veiet det.

Det finnes mange måter å sette opp et feltreir på. Jeg har valgt en løsning der jeg bruker straps (ENO atlas XL) og karabinkroker og forskjellige små gadgets slik at jeg slipper å bruke knuter. Det gjør det lettere å sette opp (syns jeg), men det er klart at strapsene veier litt de også.

Den totale vekten på mitt feltreir som inkluderer …

  • Pakkepose
  • To sett med snakeskins (ett sett til hengekøyen og ett til tarpen)
  • En tarp
  • 2 karabinkroker
  • Et sett med Enok Atlas XL Hammock Straps
  • En ridgeline til tarpen med noen gadgets fra Dutchware for å unngå å bruke knuter for å sette opp tarpen (se denne bloggposten)

… er på 2,18 kg.

Jeg veide feltreiret på kjøkkenvekten, inkludert alt (pakkepose, straps etc) ...
Jeg veide feltreiret på kjøkkenvekten, inkludert alt (pakkepose, straps etc) …
... og den totale vekten ble på 2,18 kg. Da kommer liggeunderlag (eller underquilt) og sovepose i tillegg.
… og den totale vekten ble på 2,18 kg.

Deep Jungle feltreiret som jeg har er som sagt det største feltreiret til Hennessy så det finnes lettere feltreir (det finnes også andre produsenter av feltreir enn Hennessy). Det er også mulig å klare seg uten Enok strapsene m.m så det er mulig å få ned vekten litt om man er en gramjeger.

I tillegg til vekten av feltreiret kommer vekten av liggeunderlaget eller underquilten man er nødt til å bruke for å skjerme for kulde fra undersiden av hengekøyen.

Det finnes mange forskjellige løsninger for å hindre kuldegjennomtrenging fra undersiden av hengekøyen. På denne turen brukte jeg et liggeunderlag av denne typen fra Helsport som jeg hadde under meg når jeg lå i feltreiret – det fungerte OK på sommeren da det ikke var så kaldt men jeg vurderer å kjøpe meg en underquilt og la liggeunderlaget bli igjen hjemme.

For å oppsummere: Den totale vekten på mitt feltreir, en Hennessy Deep Jungle Asym Zip hammock med Enok straps og Dutchware er på 2,18 kg.

Feltreir og sommersovepose – duger det i oktober?

Jeg er ingen gramjeger noe som blant annet har gitt seg utslag i at jeg har slitt meg fra Lindesnes til Nordkapp på sykkel med en 4 kilos sammenleggbar stol i bagasjen. Når det er sagt, så syns jeg det er interessant å prøve å finne løsninger som er bedre enn de jeg benytter pr. i dag.

Bedre trenger da ikke bety lettere, men kan bety f.eks. mindre pakkevolum eller en bedre praktisk løsning.

Et slikt forsøk på å finne noe «bedre» er innkjøpet av hengekøye med myggnetting og tarp inkludert – feltreir som det kalles på norsk. Dette tar mye mindre plass og er mye lettere enn teltet jeg bruker, men fungerer det i praksis?

Et annet forsøk på å finne noe «bedre» er innkjøpet av Ajungilak Altitude Spring soveposen. Den er ment å erstatte Helsport Alta soveposen jeg bruker nå da jeg syns den tar for stor plass i pakksekken. Ajungilak Altitude Spring er en vår-/sommerpose og det er ikke noen tvil om at den oppfyller kravet om mindre pakkevolum da den bare tar ca 1/2 av volumet sammenpakket i forhold til Helsport Alta soveposen. Spørsmålet er om Ajungilak Altitude Spring soveposen vil fungere på sykkeltur i Norge med de vekslende (kjølige) temperaturer man kan støte på her i vårt mangfoldige land, også på sommeren.

For å få svar på disse spørsmålene har jeg satt opp feltreiret, pakket ut soveposen og overnattet ute et par kalde netter nå i oktober. Tanken bak denne testen er at hvis jeg sover godt i feltreiret med Ajungilak Altitude Spring soveposen i midten av oktober, så vil det helt sikkert fungere tilfredsstillende i perioden «slutten av mai – begynnelsen september» som er den perioden jeg hvor jeg vanligvis er på tur. Det er greit å finne ut av om utstyret virker før man drar på tur.

Testing pågår
Testing pågår

I testen brukte jeg mer klær i soveposen enn det jeg normalt vil gjøre på sommeren, men da kun klær som det uansett vil være naturlig å ta med på en sykkeltur.

Klær:

  • En tynn sykkellue
  • En Devold T-skjorte i merinoull innerst mot kroppen
  • En langermet Devold underskjorte i merinoull
  • En tynn langermet underskjorte i kunststoff
  • En hettegenser i bomull
  • Et par tynne Ulvang ullsokker
  • Et par tykke ullsokker
  • En tynn stillongs
  • En joggebukse i bomull

Det vil selvfølgelig være mulig å bedre komforten noe ved å bytte ut bomullsbuksen og bomullsgenseren med mer egnet tøy, men i forhold til denne testen er det greit nok.

I tillegg har jeg benyttet sjansen til å få testet «Zippo Handwarmer» for å hjelpe til med å holde varmen. Dette virker som en smart og gjennomtenkt løsning for å tilby litt ekstra varme på en enkel måte (kan brukes i soveposen). Den tar ikke stor plass, så jeg har kjøpt inn to stykker.

Zippo Handwarmer skal gi ekstra varme i opp til 12 timer. Spørsmålet er om det fungerer. Jeg har tenkt å benytte to av disse i soveposen og vil bli skuffet hvis ikke det medfører at det blir varmere i posen.

Oppsett av feltreiret

For å sette opp feltreiret må man finne seg noen stødige trær som står med passelig avstand. Jeg har lært meg tre forskjellige knuter (alle kvikk-release) som fungerer godt i forhold til å få satt opp feltreiret slik man ønsker.

Soveposen til venstre, i midten er det en matte dekt med et eller annet hightech folie som skal reflektere 97% av kroppsvarmen og den svarte posen inneholder tarpen og hengekøyen

Det er ikke lett å vurdere pakkevolumet ut fra et bilde, men til sammen tar de tre tingene på bildet ikke stort mer pakkevolum enn det et sammenrullet Helsport Jerv liggeunderlag gjør alene.

Både hengekøyen og tarpen er pakket inn i «snakeskins» som er et veldig smart opplegg som blant annet gjør det lettere å pakke sammen feltreiret når man tar det ned.

Tarpen er satt opp, men er fortsatt pakket inn i snakeskinnet

 

Hengekøyen er satt opp (nederst), også den er innpakket i snakeskin

 

Hengekøyen er pakket ut av snakeskinnet og strekt ut i bredden v.h.a. to elastiske snorer. I dag var det oppholdsvær, hadde det regnet ville jeg pakket ut og satt opp tarpen før jeg pakket ut hengekøyen.

 

Det største varmetapet i en hengekøye er gjennom bunnen, og hengekøyen har derfor dobbelt bunn med plass for det varmereflekterende underlaget mellom lagene.

 

Tarpen er pakket ut og satt opp på den ene siden av hengekøyen

 

Tarpen er ferdig satt opp på begge sider av hengekøyen

Den observante leser lurer sikker på hva det røde opplegget som henger i nærmeste hjørne av tarpen er for noe … jo, det er min egen «oppfinnelse». En sammenleggbar regnvannsamler, påmontert en av drikkeflaskene fra sykkelen. Hvis det regner i løpet av natten fylles flasken opp.

Soveposen er pakket ut og feltreiret er klart for bruk

 

Test 1

  • Dato: Natt til 12. oktober 2012
  • Temperatur: 4ºC
  • Utstyr som beskrevet lenger opp i dette blogginnlegget

En meget positiv opplevelse med denne testen var de to stk Zippo Handwarmerne som jeg brukte som ekstra varmekilde. Jeg hadde en i fotenden av soveposen nær tærne, og den ga en behagelig varme slik at det aldri på noe tidspunkt ble kaldt på føttene (og jeg fryser lett på føttene). Den andre var plassert på brystet ovenpå undertrøyene men under hettegenseren. Den ga en behagelig varme som gjorde at hele brystkassen føltes varm og det var også mulig å varme hendene bare ved å legge dem på brystet. Uten disse hadde jeg nok avsluttet testen mye tidligere. Det er også overraskende hvor lenge de varmer med forholdsvis liten mengde drivstoff (Zippo lighterfuel). I går klokken 2100 fylte jeg på en mengde drivstoff som – i følge bruksanvisningen – skulle medføre at de varmet i 12 timer. I skrivende stund – 19 timer etter at de ble tent – varmer de fortsatt. Ulempen med dem er at man ikke kan slå dem av når de først er blitt tent. Da brenner de så lenge det er drivstoff. Det er derfor viktig å finne ut hvor mye drivstoff som er nødvendig for at de ikke skal være «på» lenger enn det man har behov for.

I nødsfall hadde det gått fint å tilbringe hele natten i hengekøyen. Jeg var ikke på noen måte så kald at jeg frøs, men kuldegjennomslaget på de stedene kroppen presset mot hengekøyen var så pass stort at det ble ganske merkbart og ubehagelig slik at det ble vanskelig å sove. Hadde jeg vært på tur, langt hjemmefra, hadde jeg sikkert sovnet etter hvert, men i og med at testen ble gjennomført kun 70 meter fra min gode behagelige varme seng, gjorde ubehageligheten med kuldegjennomtregningen i trykkpunktene mot hengekøyen at jeg avsluttet testen klokken 0300 og gikk inn og la meg.

Det var litt skuffende at det hightech varmereflekterende underlaget ikke skjermet bedre mot kuldegjennomtregning. Jeg kommer derfor til å gjennomføre en ny test hvor jeg i tillegg til det varmereflekterende underlaget, også benytter et vanlig Helsport celleplast liggeunderlag som underlag til soveposen i hengekøyen (dette liggeunderlaget er alltid med på tur og vil derfor være en del av det utstyret jeg har tilgjengelig). Spørsmålet er om det vil være behagelig å ligge på, om det vil ligge i ro eller skli bort slik at det ikke gjør noen nytte for seg, og ikke minst – om det minsker kuldegjennomslag ned til et nivå der det ikke lenger er problematisk (ubehagelig).

Test 2

  • Dato: Natt til 13. oktober 2012
  • Temperatur: -1 ºC
  • Utstyr som beskrevet lenger opp i dette blogginnlegget
  • Et Helsport Jerv celleplast liggeunderlag

Test 2 ble gjennomført på nøyaktig samme måte som Test 1 men med den endring at jeg – for å minske kuldegjennomslaget gjennom bunnen av hengekøyen – i tillegg benyttet et liggeunderlag fra Helsport (Jerv) i hengekøyen. Dette helårsunderlaget er lagd i Ethyl-vinylacetes, et materiale som isolerer godt og har god friksjon mot underlaget. Helsport Jerv liggeunderlaget er alltid med på mine sykkelturer og det hører derfor til det utstyret jeg vil ha tilgjengelig. Liggeunderlaget ble plassert i hengekøyen slik at jeg lå direkte på det.

For å prøve å forhindre kuldegjennomslag bruker jeg i tillegg et liggeunderlag i hengekøyen.

Og det gjorde faktisk hele forskjellen i forhold til «Test 1». Det var ikke noe problem å holde varmen, kuldegjennomslaget ble så og si 100% eliminert. Selv om det ikke er meningen å bruke denne typen liggeunderlag i hengekøyen fungerte det fint. Liggeunderlaget er fleksibelt og former seg etter hengekøyen når man ligger på det og det har god friksjon mot selve hengekøyen slik at det ikke sklir rundt men holder seg på plass.

Jeg ble igjen imponert over de to Zippo Håndvarmerne. Uten dem så tror jeg det hadde blitt en kald fornøyelse å overnatte i sommersoveposen i -1ºC, selv om jeg brukte ekstra klær. Det ble faktisk så varmt i soveposen at jeg måtte dra ned glidelåsen og lufte litt. De skal helt klart være med på framtidige turer.

Konklusjon

Spørsmålet var om feltreiret fungerer bedre eller like godt som telt og om soveposen holder mål.

I forhold til pakkevolum er svaret på om denne løsningen vil fungere bedre enn teltet jeg benytter et krystallklart og tydelig JA. Løsningen jeg benytter på turer pr. i dag, med Orion Extreme telt og Helsport Alta sovepose, har et pakkevolum som er ca. dobbelt så stort som pakkevolumet på utstyret som er beskrevet i dette blogginnlegget.

Når det gjelder Ajungilak Altitude Spring soveposen så vil den helt klart være mitt foretrukne valg på framtidige turer. Selv om det er en sommerpose så viste «Test 2» at det er uproblematisk å holde varmen, selv ned til under 0 grader, så fremt jeg har på meg litt ekstra klær (som jeg uansett vil ha med i pakksekken på sykkeltur) og benytter de to Zippo Handwarmers (som også vil være en del av standardutstyret mitt på framtidige turer). Når jeg kan holde meg varm og komfortabel i minusgrader vil helt sikkert denne soveposen fungere godt de perioder på året det vil være aktuelt for meg å være på sykkeltur (sent på våren, på sommeren og tidlig på høsten). Pakkevolumet på denne posen er også veldig lite. Jeg tror denne soveposen har vært et meget godt kjøp.

Feltreiret er mye lettere enn selv mitt letteste telt (Helsport Ringstind Light 1-mannstelt) og det har også mye mindre pakkevolum enn dette teltet (ca det halve).

Under normale forhold (hvor det ikke er uvær) fungerer feltreiret helt sikkert meget godt. Det er lett å henge opp. Det er komfortabelt å bruke når man bare har lært seg hvordan man skal ligge i hengekøyen for å ligge behagelig. For å unngå å ligge som en banan i hengekøyen er det meningen at man skal ligge litt på skrått. Da ligger man forholdsvis flatt og kan ligge både på ryggen og på siden (de som må ligge på magen for å sove har et problem). Ved å benytte et liggeunderlag i hengekøyen i tillegg til det reflekterende underlaget, fungerer også feltreiret fint i forholdsvis kalde omgivelser (ned til noen få minusgrader).

Jeg er usikker på hvordan feltreir vil fungerer i forhold med sterk vind og nedbør (når det regner vannrett). Jeg har ikke prøvd dette, men jeg antar den beste løsningen for å håndtere den typen vær vil være å sette opp feltreiret så det får vinden fra siden, sette tarpen så lavt ned mot hengekøyen som mulig og samtidig sette den delen av tarpen som er mot vinden ned mot jorden med så bratt helning som mulig for å skjerme hengekøyen for vinden og regnet. Under slike forhold tror jeg det vil være vanskelig å bruke turkjøkkenet (noe som fint ville være mulig i et telt), så jeg tror man må basere seg på å spise tørrmat så lenge man blir liggende værfast i slikt vær. I slikt vær vil jo ikke mangel på drikkevann være et problem da man bare kan henge opp en regnvannsamler på tarpen.

Når man sykler på landeveien i Norge, så vil det også (de steder i landet hvor det er trær) være mange flere plasser man kan slå leir med feltreiret enn med teltet. Et telt krever at man har noen kvadratmeter med forholdvis tørt og jevnt underlag, mens feltreiret kun krever at man har to trær i passende avstand. Problemet med feltreiret er de områder hvor det ikke er trær.

Jeg har allerede nevnt at jeg ikke er en gramjeger og med den pakkeplassen jeg sparer ved å bytte sovepose får jeg så og si plass til hele feltreiret. Jeg heller derfor mot å være veldig Ole Brum her og si – ja takk begge deler. Ved å benytte både feltreir og telt på tur vil jeg ha mye større frihet i forhold til å finne egnede plasser for å stoppe og slå leir.

Hvis jeg må velge mellom telt og feltreir vil jeg – så fremt jeg skal sykle på sommeren i Norge i områder hvor jeg kan regne med å finne trær – velge å ta med feltreiret og la teltet ligge hjemme. Feltreiret er lett, tar liten pakkeplass i forhold til teltet og er lett og bruke og komfortabelt når man bare har vent seg til å sove i hengekøye. I tillegg så kan man, på de steder det ikke er trær, til nød sette opp en slags «gapahuk» med tarpen på feltreiret ved å bruke sykkelen som stang. Er man kreativ finner man så og si alltid en måte å bruke feltreiret slik at man får laget/satt opp et egnet overnattingsted.

Skal turen foregå mye på steder hvor det er dårlig med trær, så som på høyfjellet og i Nord-Norge, vil telt være mitt foretrukne valg.

Men sjansen er stor for at jeg kommer til å ha med både telt og feltreir på framtidige turer 🙂