Sykkeltur på Kystriksveien – eller fra Levanger til Steinkjer (om Stiklestad og Leksdalsvatnet)

I stekende sol og en forferdelig varme startet jeg i dag på turen som var planlagt å skulle gå langs hele Kystriksveien, men som kun ble en tur fra Levanger til Steinkjer. På sykkelen hadde jeg full oppakning, det vil si alt telt, sovepose, vann, mat m.m.. Med full oppakning veier vel sykkelen et sted mellom 30 og 40 kg, så det ble 55 tunge km i den ekstreme varmen.

Ruten fra Levanger til Steinkjer

De første 25 km gikk greit, faktisk så greit at jeg tenkte det her er rett og slett «pisåfkaik». Men så ble det mer eller mindre stopp. Varmen tok noe helt vanvittig på. Det hjalp ikke hvor mye vann jeg drakk, jeg var helt ferdig likevel. Jeg hadde pulsklokke på, og selv når jeg slappet lenge av i veikanten og tok en skikkelig pause, så fikk jeg ikke pulsen under 110, så det er jo ting som tyder på at jeg nærmet meg et heteslag. De siste 15 km trodde jeg nesten ikke jeg skulle klare, men det gikk på et vis det også.

Turen til Steinkjer på baksiden av Leksdalsvatnet er litt lenger enn om man følger E6, så det ble en sykkeltur på ca 55 km i brennvarmen. Det var litt for langt.

Da jeg kom til Steinkjer var jeg helt utkjørt og det gikk opp for meg at jeg ikke hadde noen mulighet til å sykle Kystriksveien i denne varmen i den formen jeg var i – og jeg måtte også gjøre noe med bagasjen da sykkelen var alt for vinglete og ustabil å sykle på.

Jeg bestemte meg derfor for å droppe turen. Turen langs kystriksveien må utsettes til neste sommer, og jeg må være i bedre form og gjøre ting litt annerleded med bagasje m.m.. Dermed ble det stopp på Steinkjer. Jeg nøt to is mens jeg ventet på toget tilbake til Levanger. Det er vel den beste isen jeg har smakt. Tok så med meg sykkelen på toget hjem til Levanger hvor jeg ble møtt av noen venner som ønsket meg «velkommen tilbake fra ferie» (jeg hadde vært borte i litt over 8 timer). Jeg stoppet kun for en kald øl på Mama Rosa før jeg syklet helt hjem.

Jeg er nå solbrent av en annen verden på armene, nakken og leggene (solkrem er for pyser).

Lærte tre ting av denne turen:

  1. Jeg må pakke mer fornuftig. Jeg kan ikke ha med meg så mye på tur, så jeg må bruke mer tid på å finne ut av hva jeg trenger og hva som kan bli igjen hjemme.
  2. Formen må bli en del bedre før jeg kan legge ut på sykkeltur. Greit å sykle 5-6 mil en dag, men når man skal gjøre det dag etter dag uten at det skal bli et mareritt av slit, så må jeg først bli i noe bedre form.
  3. Det er bare å glemme å sykle særlig langt når det er så varmt (30 + i solen) som det har vært de siste dagene.

Levanger – Tautra

Kim og jeg har bestemt oss for at vi skal ta en sykkeltur i helgen med telt og det hele. Etter litt planlegging fant vi ut at vi skulle sykle fra Levanger til Tautra for å overnatte i telt der, og så sykle hjem på søndagen.

Ruten vi syklet fra Levanger til Tautra (og tilbake igjen)
Starter turen med en rast ved Norske-Skog
«Med lov skal landet bygges»
Kim på Frostating
Syklene har bagasje omtrent der det er plass. Det blir noen kg.
Syklene har bagasje omtrent der det er plass. Det blir noen kg.
Framme på Tautra. Har slått leir og lager mat i teltet
Kim er fortsatt i godt turhumør selv om det ble en lang tur.
Komfort i teltet. Bok og boklampe var med på tur.
Så er det morgen og vi skal snart sykle hjem.
Kim starter dagen med å koke seg en kopp kakao.

Det ble til sammen syklet ca 110 km på to dager.

Vi syklet fra Levanger til Tautra på lørdagen, og besøkte både Frostating og Tautra Mariakloster på turen. Det var litt spesielt å sykle over moloen fra fastlandet til Tautra. Fikk litt sånn «James Bond» fornemmelser med den store stålporten som står midt på moloen og som åpner seg når du kommer (den er montert for å hindre at rovdyr kommer seg over til Tautra for å spise opp alle fuglene i fuglereservatet).

Etter besøket i Tautra Mariakloster spurte vi bonden på nabogården til klosteret om vi kunne få slå opp teltet helt i skogskanten på en av åkrene hans, noe som var helt i orden. Det var også fritt fram for å forsyne seg av det vi trengte av vann til matlaging m.m. Så det var da både gjestfritt og hyggelig.

Turen hjem på søndagen ble litt lang. Hadde jo hele turen fra dagen før i kroppen, og hadde ikke min beste natt med søvn, men det gikk da fint det også.

Alt i alt så gikk turen mye bedre enn fryktet med tanke på at det var den første sykkelturen på mer enn 10 år, og det var litt lengre til Tautra enn jeg hadde tenkt (trodde det var ca 3 mil og det viste seg å være litt over 5 mil).

Kim var også en eksemplarisk reisekamerat som verken klagde eller sutret over at «det var langt» eller «at det var varmt» eller slike ting. Det syns jeg var imponerende. Ikke alle 16 åringer i dag som gidder å legge ut på en sånn sykkeltur en helg når det tross alt er mulig å spille både Playstation 2.m.m – så det skal han ha full kred for.