På disse turene har han sett mye, opplevd mye og lært mye og nå skal Knut Erling reise rundt og holde foredrag der han formidler sine opplevelser. Han er derfor nå i gang med å starte opp et firma for å begynne markedsføring av foredragsvirksomheten. Foredragene blir markedsført under navnet Sykkeleventyr.
Målgruppen for foredragene er bl.a. sykkelklubber, fritidsklubber, treningssentre, selskaper innen reiseliv, organisasjoner og bedrifter som vil «toppe» et seminar med et interessant, kunnskapsrikt og spennende foredrag. Knut Erling er hjerteoperert så målgruppen for foredragene er også helseinstitusjoner, LHL, sykehus m.m. Foredragene kan justeres i forhold til kundens ønske og kan handle om trening, helse, motivasjon, historie, det å nå sine mål m.m.
Knut Erling var som sagt på besøk her i helgen der jeg hjalp ham med å legge en strategi for profilering på Internett (Webside, Facebook, m.m.). I tillegg så holdt han to foredrag eksklusivt for meg, et fra Indiaturen og et fra turen gjennom Latin-Amerika. Jeg kan på det sterkeste anbefale begge disse foredrag.
I løpet av helgen holdt Knut Erling to lærerike og inspirerende foredrag for meg. Dette foredraget er fra turen gjennom Latin-America (The Andes Trail).
I tillegg ble helgen brukt til masse tursykkelprat, god mat og sosialt samvær. Neste gang jeg møter Knut Erling er på Lerkendal 20. mai der vi skal se RBK slå Lillestrøm (jeg er RBK-supporter og Knut Erling holder med Lillestrøm).
Domenet www.sykkeleventyr.no ble aktivert nå i helgen men foreløpig er det kun en nettside uten innhold. Sykkeleventyr.no vil imidlertid bli fylt med innhold i løpet av våren så det er bare å lagre linken i bokmerkene dine og følge med utover våren.
Knut Erling er meget kunnskapsrik og en dyktig formidler og han kan tilpasse foredragene sine til de fleste behov, så jobber du i ett firma eller en organisasjon som kan tenke seg et inspirerende, lærerikt og underholdene foredrag så vil jeg på det sterkeste anbefale dere å ta kontakt med Knut Erling.
Turhengekøye – eller feltreir som det kalles på norsk – kan for mange være et bedre alternativ enn telt på sykkeltur. I USA er camping med feltreir meget populært, men også i Europa er det fler og fler som foretrekker feltreir framfor telt. Det er fordeler og ulemper med både telt og feltreir men jeg tror at man på sykkelturer på sommeren på steder der det finnes trær (altså ikke på høyfjellet eller lengst nord i Norge) vil ha større nytte av et feltreir enn et telt. Feltreiret kan stort sett brukes alle steder der et telt kan benyttes og en hel del steder der telt vil være uegnet.
Jeg har så vidt begynt å bruke feltreir. Jeg brukte det en del på sykkelturen fra Levanger til Berlin sommeren 2016 og det var en positiv erfaring. Jeg har imidlertid fortsatt mye å lære om feltreir – hvordan det settes opp, aktuelt utstyr og i det hele tatt tips og triks som gjør camping med feltreir så behagelig og enkelt som mulig.
Heldigvis så finnes det massevis av ressurser på nett for de av oss som har lyst til å lære mer om denne måten å campe/overnatte på og en av de beste stedene å starte er «The Ultimate Hang» av Derek Hansen. Her får man gode tips og råd og henvisninger til flere ressurser der man kan lære mer.
«The Ultimate Hang» er egentlig en bok om camping med feltreir men Derek har også laget et nettsted og en Facebook-side der det finnes tonnevis av nyttig informasjon for de som har lyst til å lære mer om feltreir.
Jeg har etter hvert fått en del spørsmål om hva mitt feltreir veier. Et feltreir er en hengekøye hvor det er inkludert en tarp (for beskyttelse mot regn og vind) og som oftest også en myggnetting. Feltreir blir stadig mer populært å bruke. Det er spesielt populært i USA, men også her i Norge (og Europa) er det flere og flere som velger feltreir i stedet for telt når de skal på tur.
Mitt feltreir er en Hennssy Deep Jungle Asym Zip som jeg kjøpte i 2011 direkte fra produsenten i USA. Jeg skrev en bloggpost om det da jeg kjøpte det som du kan lese [ her ]. Deep Jungle er et av de største feltreirene til Hennessy og derfor nok også det tyngste. Da jeg kjøpte feltreiret var det ingen forhandlere i Norge, men nå har bl.a. Fjellsport,Skitt fiske og Outnorth begynt å selge forskjellige modeller av Hennessy Hammocks. Det finnes for øvrig også mange andre produsenter av feltreir enn Hennessy.
Jeg brukte feltreiret en del til overnatting da jeg syklet Levanger – Berlin i 2016 bl.a. på Dag 4, Dag 22 og Dag 34 (klikk på linkene for å se bilder av feltreiret i bruk).
Det har som sagt kommet inn en del spørsmål om hva mitt feltreir veier. Det må jeg faktisk innrømme at det vet jeg ikke så i dag tok jeg frem kjøkkenvekten og veiet det.
Det finnes mange måter å sette opp et feltreir på. Jeg har valgt en løsning der jeg bruker straps (ENO atlas XL) og karabinkroker og forskjellige små gadgets slik at jeg slipper å bruke knuter. Det gjør det lettere å sette opp (syns jeg), men det er klart at strapsene veier litt de også.
Den totale vekten på mitt feltreir som inkluderer …
Pakkepose
To sett med snakeskins (ett sett til hengekøyen og ett til tarpen)
En ridgeline til tarpen med noen gadgets fra Dutchware for å unngå å bruke knuter for å sette opp tarpen (se denne bloggposten)
… er på 2,18 kg.
Jeg veide feltreiret på kjøkkenvekten, inkludert alt (pakkepose, straps etc) …… og den totale vekten ble på 2,18 kg.
Deep Jungle feltreiret som jeg har er som sagt det største feltreiret til Hennessy så det finnes lettere feltreir (det finnes også andre produsenter av feltreir enn Hennessy). Det er også mulig å klare seg uten Enok strapsene m.m så det er mulig å få ned vekten litt om man er en gramjeger.
I tillegg til vekten av feltreiret kommer vekten av liggeunderlaget eller underquilten man er nødt til å bruke for å skjerme for kulde fra undersiden av hengekøyen.
Det finnes mange forskjellige løsninger for å hindre kuldegjennomtrenging fra undersiden av hengekøyen. På denne turen brukte jeg et liggeunderlag av denne typen fra Helsport som jeg hadde under meg når jeg lå i feltreiret – det fungerte OK på sommeren da det ikke var så kaldt men jeg vurderer å kjøpe meg en underquilt og la liggeunderlaget bli igjen hjemme.
For å oppsummere: Den totale vekten på mitt feltreir, en Hennessy Deep Jungle Asym Zip hammock med Enok straps og Dutchware er på 2,18 kg.
Jeg tenkte jeg skulle komme med en liten statusrapport på hvordan det står til nå en knapp uke før jeg skal legge ut på mitt livs sykkeltur. Som jeg har nevnt i en tidligere bloggpost, så er jeg vel ikke akkurat i mitt livs beste fysiske form for tiden.
Planen var å begynne å sykle hver dag. Det har jeg ikke gjort. Jeg har ikke syklet i det hele tatt. Jeg har vel egentlig spist mer pizza enn jeg har syklet. Det er jo selvfølgelig litt dumt, men det er det flere gode grunner til.
For det første tar det mye tid å gå over utstyret som skal være med på turen og å lære seg å bruke det. Jeg har brukt veldig mye tid på ting som å sette opp og ta ned teltet slik at jeg kan det før jeg drar på tur, henge opp og finjustere feltreiret slik at det blir behagelig å ligge i og det er også diverse annet utstyr som jeg har prøvd ut så som nyttige mobil-Apps, testing av batteripakker m.m.. Å holde på med utstyr og gadgets er noe jeg syns er artig og det blir derfor lett å prioritere det før andre oppgaver som for eksempel å slite seg rundt på en kjedelig treningsrunde med sykkelen.
For det andre så har det vært ganske fint vær i det siste og da er det lett at jeg havner i hengekøyen med en bok i stedet for å slite meg rundt på en kjedelig treningsrunde med sykkelen.
Eksempel på aktivitet som fort kan bli prioritert i stedet for trening.
For det tredje så hadde jeg faktisk god tid til å sykle meg en tur tidligere i uken, men da bestemte jeg meg i stedet for å øve litt på gitaren. Jeg holder på å lære meg Rosin Dubh (Black Rose) av Thin Lizzy og syns at det å få sitte noen timer og kose med min Gibson Les Paul var viktigere (artigere) enn å slite meg rundt på en kjedelig treningsrunde med sykkelen.
For det fjerde så syns jeg det var viktigere å sjekke ut nytt turutstyr på nett, og da snakker vi om utstyr som jeg aldri kommer til å bestille eller bruke på denne turen, enn å slite meg rundt på en kjedelig treningsrunde med sykkelen.
For det femte så har vi nettopp malt garasjeportene her i borettslaget og jeg syns det var mer interessant å se maling tørke enn å slite meg rundt på en kjedelig treningsrunde med sykkelen.
Å se maling tørke oppleves for meg som minst like spennende og gøyalt som å trene.
For å være litt seriøs så er hovedgrunnen til at jeg har syklet lite rett og slett at jeg syns det er hamrende kjedelig å sykle bare for å trene. Jeg finner meget liten glede i å sykle rundt her på Levanger kun fordi det er sunt og bra for meg og fordi jeg absolutt burde ha syklet noen hundre mil før jeg drar på tur.
Det burde ha vært artig å trene, men jeg er bare ikke laget sånn. Jeg syns at det å trene kun for å trene er noe av det kjedeligste jeg kan holde på med. Jeg får ingen glede eller tilfredstillelse av at jeg klarer å sykle en gitt runde 4 sekunder raskere enn det jeg gjorde forrige gang. Jeg skulle ønske jeg gjorde det, og at det å konkurrere mot meg selv var noe jeg fikk glede av, for da ville det nok vært mye artige å trene og lett å motivere seg til å komme seg ut på trening – alle vet jo at trening er noe man bør gjøre og noe man har godt av. Dessverre er den eneste gleden jeg opplever når jeg har gjennomført en treningsøkt en stor tilfredstillelse av å endelig være ferdig med en aktivitet jeg opplever som svært kjedelig.
Her kiter jeg på Boracay. Det er en morsom aktivitet der trening blir en helt OK bivirkning.
Misforstå meg ikke. Jeg liker godt fysisk aktivitet, men da må det være i forbindelse med en eller annen type aktivitet som er artig, så som Kiting som jeg holder på å lære meg eller det å sykle på langtur (som er noe helt annet enn å sykle rundt på kjente stier kun for å trene). Da kommer treningen som en bivirkning av at man gjør noe man syns er artig å holde på med. Det å sykle en runde – der jeg kjenner hver sving, sten, hump, blomst og tre på veien – og allerede kjeder meg før jeg i det hele tatt setter meg på sykkelen, syns jeg er svært vanskelig å gjøre – selv om jeg vet at jeg bør gjøre det. Dørstokkmilen er svært høy.
Men nå er det dessverre ingen utvei lenger. Hvis ikke starten på sykkelturen skal bli et fullstendig mareritt og den første dagsetappen stoppe på kun 10-12 km så må jeg sykle noen mil på sykkelen hver eneste dag fra nå og fram til jeg drar på tur.
Og det skal jeg gjøre!
… men ikke før i morgen 🙂
TRENINGSDAGBOG
Jeg legger inn en liten treningsdagbok her med all «treningen» som er gjort før jeg drar på tur. Turen starter sånn ca. mandag 20. juni (litt væravhengig) så det er jo bare dager igjen å gjøre det på – det med trening altså 🙂
Å skrive treningsdagbok er viktig for å få god fysisk framgang – det er derfor sånne som Petter Northug og Therese Johaug skriver treningsdagbøker. Jeg kan selvfølgelig ikke være noe dårligere, så nå skriver jeg også «Treningsdagbok».
Treningsdagboken kommer til å bli oppdatert hver dag fram til turen starter med den siste «inside information» av hvordan treningen går, det er derfor meget viktig at du sjekker den hver kveld 🙂
Oppdatering søndag 12. juni kl 13:00 – Treningen har begynt
Ingen skal si at jeg ikke holder hva jeg lover 🙂 Jeg sa jeg skulle sykle i dag og det har jeg gjort og jeg er nå omsider kommet i gang med «treningen» til sommerens tur.
I et flott sommervær ble det i dag en liten rolig tur på 22,21 km. Det gikk helt fint, men jeg syklet uten bagasje og jeg merker jo helt klart at det er veldig lite kraft i benene. Turen tok 1,5 timer (jeg sa det var en rolig tur 🙂 ) og det positive var at selv om jeg har sittet lite på sykkelen så var det helt uproblematisk å sitte på sykkelsetet i 1,5 timer. Jeg syklet i en shorts som jeg vurderer å ha med på turen og en Devold ulltruse (jeg bruker ikke padding men kun en tynn ulltruse og grunnen til det kan du lese om i dette blogginnlegget). Det ble ikke ømt eller ubehagelig noen steder … Brooks B17 fungerer rett og slett meget bra.
Jeg brukte også turen til å finjustere litt på de nye sykkelhåndtakene jeg har satt på sykkelen.
Det gikk i det hele tatt mye bedre enn jeg fryktet og jeg er ikke bekymret over det manglende treningsgrunnlaget før turen starter. Dagens «treningsøkt» ble heller ikke så kjedelig som fryktet på forhånd 🙂 I morgen blir det en ny tur. Den skal bli litt lengre en dagens tur. Det er bare en ukes tid til avreise så nå må det trenes 🙂
Oppdatering mandag 13. juni kl 21:20 – Hvor lenge var Adam i paradis?
Jeg gikk hardt ut i går og slo meg på brystet av å endelig ha kommet i gang med «treningen». «Nå er treningen i gang!» proklamerte jeg stolt etter å ha syklet en bitteliten tur på knappe 2-mil.
Herfra og ut kan det kun gå framover tenkte jeg helt sikkert da jeg i går skrev her i treningsdagboken at jeg skulle «ut på en lengre tur i morgen» (altså i dag). Men skal vi være ærlige så kan det jo ikke kun gå framover, kan det vel? Det kan jo gå bakover også, og det har det gjort i dag. Hvor lenge var Adam i paradis? Ikke særlig lenge.
I dag har jeg nemlig ikke rørt sykkelen. Det var så mye annet som kom i veien. Jeg skulle klippe meg (få en lettstelt frisyre til jeg skal på sykkeltur), så skulle jeg spise middag med kona, og så skulle jeg se Sverige-Irland i EM2016 … og så hadde jeg plutselig ikke lyst til å sykle – altså «trene». Jeg kom i skade for å tenke litt på hvor kjedelig jeg syns det er og vips; luften gikk plutselig helt ut av ballongen. Jeg har prøvd å ta meg i nakken og jeg har skiftet til sykkelklær for å tvinge meg ut på sykkelen og av gårde … så nå har jeg gått rundt her hjemme i sykkelklær et par timer og er ikke kommet noe nærmere det å sykle meg en tur.
Jeg må nok innse at i dag så blir det ingen «trening». Men det er heldigvis en ny dag i morgen, og da skal det skje ting. Ikke lenge til avreise nå og motivasjonen for å ta en lang treningstur på sykkelen i morgen er på topp, dvs. motivasjonen er på topp når jeg nå i kveld tenker på at jeg skal ta en treningstur i morgen – livet har lært meg at det er jo ikke sikkert at jeg er like motivert i morgen.
Men det finner vi ikke ut før i morgen 🙂
Oppdatering tirsdag 14. juni kl 17:56 – I am back on track
Joda, motivasjonen holdt – men kanskje ikke til riktig en så lang tur som jeg så for meg i går kveld. Det ble likevel en litt lenger sykkeltur enn jeg hadde på søndagen og jeg endte på 28,52 km. Det brukte jeg 1 time og 53 minutter på – altså et meget rolig tempo – formen tilsier at jeg skal ta det med ro, og det gjør jeg. Jeg fikk også hjelp av de som følger bloggen på Facebook til å teste ut Glympse. Det kunne jo vært artig om de som har lyst kan følge posisjonen min live på sommerens sykkeltur og Glympse er en løsning for å få til det. De som fulgte dagens sykkeltur på Glympse har gitt gode tilbakemeldinger så det ser ut til å fungere men jeg må teste det en del mer og håper at folk vil hjelpe meg med det også i dagene som kommer. Jeg skriver ikke så mye mer om Glympse her, det sparer jeg til et eget blogginnlegg.
I morgen er en ny dag og da må jeg sykle litt lengre enn i dag.
Oppdatering onsdag 15. juni kl 18:05 – «Trening» to dager på rad – I’m on fire
I dag skjedde det utrolige at jeg nå faktisk har «trent» to dager på rad. I dag ble «treningsturen» på hele 38 km og hovedmotivasjonen var å sykle litt sammen med langturssyklist Daniel Eide Multemyr som kom til Levanger i går og syklet videre i dag. Jeg holdt ham med selskap fra Levanger til Stiklestad før han syklet videre mot Steinkjer … og så måtte jo jeg sykle hjem igjen og dermed så ble det 38 km. Det er så pass tøft til kroppen at jeg vurderer å ta treningsfri i morgen 🙂
Oppdatering torsdag 16 . juni kl 17:30 – «Trening» avbrutt av alvorlig teknisk problem
I dag ble min sykkel rammet av et teknisk problem. Problemet var så alvorlig at dagens «trening» dessverre måtte avlyses.
Dekk og slange er utslitt og må skiftes.
Jeg har nye dekk og slange liggende. Skal skifte dem i dag – øhhh … i morgen mener jeg – så da er det dessverre ikke mulig å gjennomføre en treningstur i dag. Uff da, det var synd 🙂
Det må sies at videobloggen er produsert etter Pløhns fem regler for produksjon av videoblogger på tur – som jeg nettopp har kommet opp med ? Dette er regler som skal gjøre det lettere å lage og publisere små videosnutter/videoblogger som er «gode nok» når man er på tur. Reglene handler egentlig om at det ikke er lov til å være så veldig selvkritisk og er som følger:
Det er maksimalt lov å gjøre tre forsøk på et opptak. Når man har gjort tre forsøk så må man velge et av opptakene uansett hvor dårlig det er (det er altså ikke lov til å være spesielt selvkritisk og prøve på nytt og på nytt til det blir perfekt )
Når man er på tur er det maksimalt lov til å bruke 5 minutter på å gjøre et opptak (en scene). Hvis man ikke har klart å gjøre et opptak i løpet av 5 minutter så må man droppe det. Det er en regel som er til for å hindre at man bruker for mye tid på å filme ting og tang når man er på tur. Man er tross alt på tur for å oppleve ting og ikke for å bedrive dokumentar. Det kan hurtig bli for mye fokus på det å lage videoblogg/videsnutter og for lite fokus på det å bare være til stede på turen
Alt skal filmes med mobiltelefonen
All redigering skal skje på mobiltelefonen
Det er ikke lov å være kritisk til sluttresultatet. Listen over hva som er bra nok til å bli publisert skal legges meget lavt. Faktisk så lavt at det i praksis ikke er noen list man skal over ?
Det er vel bedre at man klarer å lage noen små videosnutter som viser litt av det man opplever på tur og at de blir lagt ut og publisert mens man er på tur, enn at man er overdrevent kritisk, har for store ambisjoner til hvordan sluttresultatet skal bli (produksjonen og etterarbeidet blir for omfattende) og dermed så blir det så «stort» at man ikke får laget noen ting? Man får filmet en masse ting som man har med seg hjem og som det aldri blir noe av, og som ingen noensinne får sett.
Jeg har tidligere vært med på å gjennomføre et opplegg der det ble produsert daglige videsnutter fra en 17 dagers lang sykkeltur (det prosjektet kan dere se her), men den turen ble fulgt av tre stykker fra et produksjonsselskap (Kindergarten Media) og de jobbet mer eller mindre døgnet rundt for å lage den daglige «Web-TV sendingen» fra turen. De hadde bil, batteripakker, skjøteledninger og bodde på en plass med innlagt strøm hver kveld og de brukte vanvittig mange timer på etterarbeid i produksjonen. En sånn produksjon er helt urealistisk å gjøre når man er alene på tur.
Det er derfor jeg har laget meg disse 5 enkle reglene for å gjøre det lettere å si noe om hva som er «bra nok» til å bli publisert slik at folk får sett det. Man har alltid en ide om hvordan man vil det skal bli og man er gjerne veldig selvkritisk til egen innsats (det blir aldri bra nok, jeg skulle ikke sagt det sånn, uff der stammet jeg eller stotret jeg litt, hvorfor blunker jeg så mye, uff der glemte jeg å se inn i kameraet osv.).
Ved å følge mine 5 små regler for videoblogging på tur vil man klare å lage videsnutter/videoblogger underveis i turen som er «gode nok» samtidig som man har tid til å være på tur.
