Feltreir og sommersovepose – duger det i oktober?

Jeg er ingen gramjeger noe som blant annet har gitt seg utslag i at jeg har slitt meg fra Lindesnes til Nordkapp på sykkel med en 4 kilos sammenleggbar stol i bagasjen. Når det er sagt, så syns jeg det er interessant å prøve å finne løsninger som er bedre enn de jeg benytter pr. i dag.

Bedre trenger da ikke bety lettere, men kan bety f.eks. mindre pakkevolum eller en bedre praktisk løsning.

Et slikt forsøk på å finne noe «bedre» er innkjøpet av hengekøye med myggnetting og tarp inkludert – feltreir som det kalles på norsk. Dette tar mye mindre plass og er mye lettere enn teltet jeg bruker, men fungerer det i praksis?

Et annet forsøk på å finne noe «bedre» er innkjøpet av Ajungilak Altitude Spring soveposen. Den er ment å erstatte Helsport Alta soveposen jeg bruker nå da jeg syns den tar for stor plass i pakksekken. Ajungilak Altitude Spring er en vår-/sommerpose og det er ikke noen tvil om at den oppfyller kravet om mindre pakkevolum da den bare tar ca 1/2 av volumet sammenpakket i forhold til Helsport Alta soveposen. Spørsmålet er om Ajungilak Altitude Spring soveposen vil fungere på sykkeltur i Norge med de vekslende (kjølige) temperaturer man kan støte på her i vårt mangfoldige land, også på sommeren.

For å få svar på disse spørsmålene har jeg satt opp feltreiret, pakket ut soveposen og overnattet ute et par kalde netter nå i oktober. Tanken bak denne testen er at hvis jeg sover godt i feltreiret med Ajungilak Altitude Spring soveposen i midten av oktober, så vil det helt sikkert fungere tilfredsstillende i perioden «slutten av mai – begynnelsen september» som er den perioden jeg hvor jeg vanligvis er på tur. Det er greit å finne ut av om utstyret virker før man drar på tur.

Testing pågår
Testing pågår

I testen brukte jeg mer klær i soveposen enn det jeg normalt vil gjøre på sommeren, men da kun klær som det uansett vil være naturlig å ta med på en sykkeltur.

Klær:

  • En tynn sykkellue
  • En Devold T-skjorte i merinoull innerst mot kroppen
  • En langermet Devold underskjorte i merinoull
  • En tynn langermet underskjorte i kunststoff
  • En hettegenser i bomull
  • Et par tynne Ulvang ullsokker
  • Et par tykke ullsokker
  • En tynn stillongs
  • En joggebukse i bomull

Det vil selvfølgelig være mulig å bedre komforten noe ved å bytte ut bomullsbuksen og bomullsgenseren med mer egnet tøy, men i forhold til denne testen er det greit nok.

I tillegg har jeg benyttet sjansen til å få testet «Zippo Handwarmer» for å hjelpe til med å holde varmen. Dette virker som en smart og gjennomtenkt løsning for å tilby litt ekstra varme på en enkel måte (kan brukes i soveposen). Den tar ikke stor plass, så jeg har kjøpt inn to stykker.

Zippo Handwarmer skal gi ekstra varme i opp til 12 timer. Spørsmålet er om det fungerer. Jeg har tenkt å benytte to av disse i soveposen og vil bli skuffet hvis ikke det medfører at det blir varmere i posen.

Oppsett av feltreiret

For å sette opp feltreiret må man finne seg noen stødige trær som står med passelig avstand. Jeg har lært meg tre forskjellige knuter (alle kvikk-release) som fungerer godt i forhold til å få satt opp feltreiret slik man ønsker.

Soveposen til venstre, i midten er det en matte dekt med et eller annet hightech folie som skal reflektere 97% av kroppsvarmen og den svarte posen inneholder tarpen og hengekøyen

Det er ikke lett å vurdere pakkevolumet ut fra et bilde, men til sammen tar de tre tingene på bildet ikke stort mer pakkevolum enn det et sammenrullet Helsport Jerv liggeunderlag gjør alene.

Både hengekøyen og tarpen er pakket inn i «snakeskins» som er et veldig smart opplegg som blant annet gjør det lettere å pakke sammen feltreiret når man tar det ned.

Tarpen er satt opp, men er fortsatt pakket inn i snakeskinnet

 

Hengekøyen er satt opp (nederst), også den er innpakket i snakeskin

 

Hengekøyen er pakket ut av snakeskinnet og strekt ut i bredden v.h.a. to elastiske snorer. I dag var det oppholdsvær, hadde det regnet ville jeg pakket ut og satt opp tarpen før jeg pakket ut hengekøyen.

 

Det største varmetapet i en hengekøye er gjennom bunnen, og hengekøyen har derfor dobbelt bunn med plass for det varmereflekterende underlaget mellom lagene.

 

Tarpen er pakket ut og satt opp på den ene siden av hengekøyen

 

Tarpen er ferdig satt opp på begge sider av hengekøyen

Den observante leser lurer sikker på hva det røde opplegget som henger i nærmeste hjørne av tarpen er for noe … jo, det er min egen «oppfinnelse». En sammenleggbar regnvannsamler, påmontert en av drikkeflaskene fra sykkelen. Hvis det regner i løpet av natten fylles flasken opp.

Soveposen er pakket ut og feltreiret er klart for bruk

 

Test 1

  • Dato: Natt til 12. oktober 2012
  • Temperatur: 4ºC
  • Utstyr som beskrevet lenger opp i dette blogginnlegget

En meget positiv opplevelse med denne testen var de to stk Zippo Handwarmerne som jeg brukte som ekstra varmekilde. Jeg hadde en i fotenden av soveposen nær tærne, og den ga en behagelig varme slik at det aldri på noe tidspunkt ble kaldt på føttene (og jeg fryser lett på føttene). Den andre var plassert på brystet ovenpå undertrøyene men under hettegenseren. Den ga en behagelig varme som gjorde at hele brystkassen føltes varm og det var også mulig å varme hendene bare ved å legge dem på brystet. Uten disse hadde jeg nok avsluttet testen mye tidligere. Det er også overraskende hvor lenge de varmer med forholdsvis liten mengde drivstoff (Zippo lighterfuel). I går klokken 2100 fylte jeg på en mengde drivstoff som – i følge bruksanvisningen – skulle medføre at de varmet i 12 timer. I skrivende stund – 19 timer etter at de ble tent – varmer de fortsatt. Ulempen med dem er at man ikke kan slå dem av når de først er blitt tent. Da brenner de så lenge det er drivstoff. Det er derfor viktig å finne ut hvor mye drivstoff som er nødvendig for at de ikke skal være «på» lenger enn det man har behov for.

I nødsfall hadde det gått fint å tilbringe hele natten i hengekøyen. Jeg var ikke på noen måte så kald at jeg frøs, men kuldegjennomslaget på de stedene kroppen presset mot hengekøyen var så pass stort at det ble ganske merkbart og ubehagelig slik at det ble vanskelig å sove. Hadde jeg vært på tur, langt hjemmefra, hadde jeg sikkert sovnet etter hvert, men i og med at testen ble gjennomført kun 70 meter fra min gode behagelige varme seng, gjorde ubehageligheten med kuldegjennomtregningen i trykkpunktene mot hengekøyen at jeg avsluttet testen klokken 0300 og gikk inn og la meg.

Det var litt skuffende at det hightech varmereflekterende underlaget ikke skjermet bedre mot kuldegjennomtregning. Jeg kommer derfor til å gjennomføre en ny test hvor jeg i tillegg til det varmereflekterende underlaget, også benytter et vanlig Helsport celleplast liggeunderlag som underlag til soveposen i hengekøyen (dette liggeunderlaget er alltid med på tur og vil derfor være en del av det utstyret jeg har tilgjengelig). Spørsmålet er om det vil være behagelig å ligge på, om det vil ligge i ro eller skli bort slik at det ikke gjør noen nytte for seg, og ikke minst – om det minsker kuldegjennomslag ned til et nivå der det ikke lenger er problematisk (ubehagelig).

Test 2

  • Dato: Natt til 13. oktober 2012
  • Temperatur: -1 ºC
  • Utstyr som beskrevet lenger opp i dette blogginnlegget
  • Et Helsport Jerv celleplast liggeunderlag

Test 2 ble gjennomført på nøyaktig samme måte som Test 1 men med den endring at jeg – for å minske kuldegjennomslaget gjennom bunnen av hengekøyen – i tillegg benyttet et liggeunderlag fra Helsport (Jerv) i hengekøyen. Dette helårsunderlaget er lagd i Ethyl-vinylacetes, et materiale som isolerer godt og har god friksjon mot underlaget. Helsport Jerv liggeunderlaget er alltid med på mine sykkelturer og det hører derfor til det utstyret jeg vil ha tilgjengelig. Liggeunderlaget ble plassert i hengekøyen slik at jeg lå direkte på det.

For å prøve å forhindre kuldegjennomslag bruker jeg i tillegg et liggeunderlag i hengekøyen.

Og det gjorde faktisk hele forskjellen i forhold til «Test 1». Det var ikke noe problem å holde varmen, kuldegjennomslaget ble så og si 100% eliminert. Selv om det ikke er meningen å bruke denne typen liggeunderlag i hengekøyen fungerte det fint. Liggeunderlaget er fleksibelt og former seg etter hengekøyen når man ligger på det og det har god friksjon mot selve hengekøyen slik at det ikke sklir rundt men holder seg på plass.

Jeg ble igjen imponert over de to Zippo Håndvarmerne. Uten dem så tror jeg det hadde blitt en kald fornøyelse å overnatte i sommersoveposen i -1ºC, selv om jeg brukte ekstra klær. Det ble faktisk så varmt i soveposen at jeg måtte dra ned glidelåsen og lufte litt. De skal helt klart være med på framtidige turer.

Konklusjon

Spørsmålet var om feltreiret fungerer bedre eller like godt som telt og om soveposen holder mål.

I forhold til pakkevolum er svaret på om denne løsningen vil fungere bedre enn teltet jeg benytter et krystallklart og tydelig JA. Løsningen jeg benytter på turer pr. i dag, med Orion Extreme telt og Helsport Alta sovepose, har et pakkevolum som er ca. dobbelt så stort som pakkevolumet på utstyret som er beskrevet i dette blogginnlegget.

Når det gjelder Ajungilak Altitude Spring soveposen så vil den helt klart være mitt foretrukne valg på framtidige turer. Selv om det er en sommerpose så viste «Test 2» at det er uproblematisk å holde varmen, selv ned til under 0 grader, så fremt jeg har på meg litt ekstra klær (som jeg uansett vil ha med i pakksekken på sykkeltur) og benytter de to Zippo Handwarmers (som også vil være en del av standardutstyret mitt på framtidige turer). Når jeg kan holde meg varm og komfortabel i minusgrader vil helt sikkert denne soveposen fungere godt de perioder på året det vil være aktuelt for meg å være på sykkeltur (sent på våren, på sommeren og tidlig på høsten). Pakkevolumet på denne posen er også veldig lite. Jeg tror denne soveposen har vært et meget godt kjøp.

Feltreiret er mye lettere enn selv mitt letteste telt (Helsport Ringstind Light 1-mannstelt) og det har også mye mindre pakkevolum enn dette teltet (ca det halve).

Under normale forhold (hvor det ikke er uvær) fungerer feltreiret helt sikkert meget godt. Det er lett å henge opp. Det er komfortabelt å bruke når man bare har lært seg hvordan man skal ligge i hengekøyen for å ligge behagelig. For å unngå å ligge som en banan i hengekøyen er det meningen at man skal ligge litt på skrått. Da ligger man forholdsvis flatt og kan ligge både på ryggen og på siden (de som må ligge på magen for å sove har et problem). Ved å benytte et liggeunderlag i hengekøyen i tillegg til det reflekterende underlaget, fungerer også feltreiret fint i forholdsvis kalde omgivelser (ned til noen få minusgrader).

Jeg er usikker på hvordan feltreir vil fungerer i forhold med sterk vind og nedbør (når det regner vannrett). Jeg har ikke prøvd dette, men jeg antar den beste løsningen for å håndtere den typen vær vil være å sette opp feltreiret så det får vinden fra siden, sette tarpen så lavt ned mot hengekøyen som mulig og samtidig sette den delen av tarpen som er mot vinden ned mot jorden med så bratt helning som mulig for å skjerme hengekøyen for vinden og regnet. Under slike forhold tror jeg det vil være vanskelig å bruke turkjøkkenet (noe som fint ville være mulig i et telt), så jeg tror man må basere seg på å spise tørrmat så lenge man blir liggende værfast i slikt vær. I slikt vær vil jo ikke mangel på drikkevann være et problem da man bare kan henge opp en regnvannsamler på tarpen.

Når man sykler på landeveien i Norge, så vil det også (de steder i landet hvor det er trær) være mange flere plasser man kan slå leir med feltreiret enn med teltet. Et telt krever at man har noen kvadratmeter med forholdvis tørt og jevnt underlag, mens feltreiret kun krever at man har to trær i passende avstand. Problemet med feltreiret er de områder hvor det ikke er trær.

Jeg har allerede nevnt at jeg ikke er en gramjeger og med den pakkeplassen jeg sparer ved å bytte sovepose får jeg så og si plass til hele feltreiret. Jeg heller derfor mot å være veldig Ole Brum her og si – ja takk begge deler. Ved å benytte både feltreir og telt på tur vil jeg ha mye større frihet i forhold til å finne egnede plasser for å stoppe og slå leir.

Hvis jeg må velge mellom telt og feltreir vil jeg – så fremt jeg skal sykle på sommeren i Norge i områder hvor jeg kan regne med å finne trær – velge å ta med feltreiret og la teltet ligge hjemme. Feltreiret er lett, tar liten pakkeplass i forhold til teltet og er lett og bruke og komfortabelt når man bare har vent seg til å sove i hengekøye. I tillegg så kan man, på de steder det ikke er trær, til nød sette opp en slags «gapahuk» med tarpen på feltreiret ved å bruke sykkelen som stang. Er man kreativ finner man så og si alltid en måte å bruke feltreiret slik at man får laget/satt opp et egnet overnattingsted.

Skal turen foregå mye på steder hvor det er dårlig med trær, så som på høyfjellet og i Nord-Norge, vil telt være mitt foretrukne valg.

Men sjansen er stor for at jeg kommer til å ha med både telt og feltreir på framtidige turer 🙂

Multifunksjonelt sykkelutstyr: Parkeringsbrems og bukseklemme

Hvem har ikke opplevd at man parkerer den fullastede tursykkelen sin så godt og støtt man bare kan, for deretter – akkurat når man har gått langt nok bort fra sykkelen til at man ikke kan gjøre noe fra eller til – å oppleve at forhjulet skjenner ut til siden og sykkelen deretter velter over ende med all den tunge bagasjen, og i det den treffer bakken, lager en så ubehagelig lyd at man er sikker på at nå gikk ett eller annet veldig i stykker.

Og hvem har ikke opplevd å sykle på en sykkel uten kjedekasse for deretter – etter at man har gått av sykkelen – å oppdage at den nederste delen av buksebeinet nå kun består av tynnslitte filler etter at det har blitt dradd inn mellom kjede og tannhjul opp til flere ganger.

Disse opplevelsene er nå historie.

Her er et lite tips for å lage deg en billig og velfungerende kombinert parkeringsbrems og bukseklemme. Det geniale med denne mulitifunksjonaliteten er at man aldri har behov for begge funksjoner samtidig og dermed fint kan klare seg med kun en stykk «kombinert parkeringsbrems og bukseklemme».

Stikk på en hobbybutikk og kjøp selvheftende borrelås, f.eks. av merket K. L. & Ling International av den typen som er 18 mm bred. Lim deretter «han» og «hunn» borrelåsen sammen «rygg mot rygg» og kapp den så den er ca. 40 cm lang. Da står du igjen med et flott stykke multifunksjonelt sykkelutstyr som kan brukes til både parkeringsbrems, bukseklemme og som kan rulles opp på styret på sykkelen når det ikke er i bruk.

 

Parkeringsbrems
Her er det multifunksjonelle sykkelutstyret tatt i bruk som parkeringsbrems. Nå står sykkelen stødig.

 

Når funksjonaliteten «bukseklemme» benyttes er det ingen fare for fillete og ødelagte bukseben.

 

Når det ikke er i bruk kan ustyret enkelt oppbevares ved å snurre det rundt sykkelstyret.

 

Regnvannsamler

Det å finne drikkevann langs veien i Norge kan faktisk være et større problem enn folk flest tenker over. Det er mye dyrket mark og kulturlandskap langs veien, og de bekker og vannkilder man passerer er ofte forurenset av avsig m.m. fra åkrene som ligger i nærheten. Dette vannet har man lite lyst til å bruke som drikkevann eller til matlaging.

Jeg bruker mye drikkevann når jeg er på tur. Det er ikke langt unna at det går en liter pr. mil. Problemet med å finne rent vann langs veien løser jeg ved å ha med meg forholdsvis  mange og store vannflasker på sykkelen. Jeg sørger da for å få påfyll hver gang jeg passerer en bensinstasjon eller en ren vannkilde. Dette er nok til å holde meg med vann i løpet av dagen.

Jeg prøver også å få fylt opp flaskene så nært som mulig tidspunktet for når det begynner å bli tid for å ta kveld og finne en leirplass for overnatting. Da vil jeg ofte ha et sted mellom 3 og 5 liter vann å klare meg med til drikkevann og matlaging m.m. fram til neste gang jeg får mulighet til å fylle flaskene dagen etter. Dette har flere ganger vist seg å være for lite. Hva gjør man da hvis det ikke er noen vannkilde i nærheten av der man villcamper?

Jeg har ingen 100% løsning på dette, men noe som kan hjelpe et stykke på vei er muligheten til å samle regnvann hvis/når det regner. Ofte regner det litt om kvelden/natten, og hvis det har blitt væromslag i løpet av natten og det regner så mye at man har har lyst til å ligge i ro og vente på bedre vær før man fortsetter turen, er det jo også greit hvis man kan gjøre seg nytte av regnet.

Regnvann er noe av det beste og reneste drikkevannet man kan få tak på.

Jeg har derfor vært på utkikk etter en fornuftig «regnvannsamler» som jeg kan henge på kanten av teltet eller tarpen (hvis jeg bruker hengekøye/feltreir) slik at jeg kan bruke teltet/tarpen til å samle regnvann.

Siden jeg har begrenset med plass i sykkelveskene, er det viktig at «regnvannsamleren» har et lavt pakkevolum. Vekten er mindre viktig selv om det selvfølgelig er greit at den er så lett som mulig, men det viktigste kriteriet (bortsett fra at den skal fungere til å samle regnvann selvfølgelig) er at den tar lite plass i sykkelveskene. Det er jo også en grense for hvor tung en slik «regnvannsamler» kan bli så vekt er ikke noe jeg vurderer overhodet – det må eventuelt bli hvis jeg finner to helt like «regnvannsamlere» med samme funksjonalitet og den ene er lettere enn den andre.

Til min store overraskelse har jeg ikke klart å finne en «regnvannsamler» av den typen jeg er ute etter. Jeg har søkt og lett etter denne typen produkt både på både norske og utenlandske nettsider og i norske og utenlandske nettbutikker uten å finne det jeg er ute etter. Jeg er ganske sikker på at denne typen produkter finnes, jeg er da ikke den eneste som har vært på tur og som har oppdaget dette behovet, men jeg er ikke i stand til å finne noen som selger det.

Jeg bestemte meg derfor å konstruere og lage min egen sammenleggbare «regnvannsamler».

Først så ble en tidlig prototype konstruert av papir som ble klippet og limt sammen. Da jeg etter hvert mente jeg var inne på noe, startet jakten etter de «råmaterialer» jeg mente jeg måtte ha for å få laget «regnvannsamleren» jeg hadde sett for meg.

Det som viste seg vanskeligst å finne var plastikk som var stort nok og stivt nok, men likevel var bøyelig (altså ikke for stivt). Plastikken jeg fant med rett «stivhet» var i for små stykker til å kunne brukes. Jeg var innom hobby-butikker og alle mulige vanlige butikker for å spørre om de hadde noe plastikk liggende som jeg kunne bruke, men med negativt resultat. Det eneste jeg fant var et skriveunderlag i plastikk, men det var i overkant dyrt til at jeg syns jeg kunne kjøpe det og klippe det opp. Jeg endte til slutt opp med å kjøpe en rull med tynn skabelon-plastikk i en hobby-forretning da det var det eneste jeg fant.

Trakten består av fire slike plast-moduler. Det sorte er en «hann»-borrelås og en «hunn»-borrelås på hver sin side. Den blanke knappen er en trykknapp for å feste trakten til flasketuten.

Plastikken skal brukes til å lage en sammenleggbar vid trakt som jeg kan kombinere med toppen av en 1,5 liters brusflaske til å lage en «regnvannsamler». Jeg kunne kanskje klart meg kun med brusflasken, men jeg syns diameteren ble for liten og at det derfor var mye regn som kom til å «bomme» på oppsamleren. Trakten er laget i flere biter og for å sette dem sammen har jeg benyttet selvklebende borrelås.

Trakten består av fire plastmoduler som settes sammen med borrelås
Trakten er nesten ferdig satt sammen. Den er ikke helt rund. Det er tatt ut et lite «kakestykke» slik at trakten får kjegleform når den er satt helt sammen
Trakten er ferdig montert (ligger opp-ned på bildet)

Deretter måtte jeg lage et opplegg for å feste trakten til flasketoppen. Der endte jeg opp med å bruke strikk og trykknapper.

Flasketuten med strikk og trykknapper for å feste trakten på toppen
Trakten festes til flasketuten med trykknapper

 

Det er montert en bøyd rustfri ståltråd i flasketuten slik at «regnsamleren» kan henges opp med festet midt på
Opphenget med trakten montert

To topp ble limt sammen «rygg mot rygg» og boret hull i. Deretter ble et filter – hentet fra vannsprederen i kjøkkenkranen –  lagt inn for å samle opp rusk og rask.

To brustopp er limt sammen «rygg mot rygg» …
… og deretter boret hull gjennom og montert filter i.

Plastikken viste seg å være alt for tynn og trakten klappet sammen når den ble festet på flasketoppen. Jeg brukte derfor noen tynne stenger av rustfritt stål til å å stive den opp.

Det er pålimt tynne stenger av rustfritt stål på den ene siden av hver «plastmodul» for å stive opp konstruksjonen

Etter 4-5 forskjellige prototyper som var bare å kaste har jeg nå en fungerende sammenleggbar regnsamler. Det er fortsatt bare en prototype da det er store rom for forbedringer, men den fungerer og den skal være med på sommerens sykkelturer.

Min sammenleggbare regnsamler ferdig montert (for motivets del er den hengt opp på sykkelen – det er meningen at den skal henges i kanten på tarpen/teltet)
Jeg tror faktisk «regnsamleren» kommer til å fungere 🙂
Sammenlagt tar «regnsamleren» ikke mye plass

Tips og forslag til forbedringer mottas selvfølgelig med takk 🙂

Speil

Å ha mulighet til å se hva som kommer bakfra er noe som gjør sykling tryggere. For de av oss uten øyne i nakken må vi benytte oss av speil for å ha mulighet til å se hva som skjer bak oss.

Jeg har prøvd flere speil av den typen som skal monteres på styret. Dette har helt klart bidratt til å gjøre sykkelturen tryggere så lenge speilet «virker». Problemet er at før eller senere så velter sykkelen og med tung bagasje blir det forholdsvis store krefter i sving. Disse kreftene får da ofte sitt utløp i at speilet treffer bakken først og da skal ta imot det meste av trøkken – noe de færreste speil er konstruert for å klare. Dette har gjennom tiden tatt knekken på minst tre forskjellige speil i mitt tilfelle.

Det blir en smule kostbart i lengden, og jeg har da etter hvert gått lei og bestemt meg for å sykle uten speil på tross av at det føles mye mer usikkert. Det å kunne se hva som kommer bakfra er noe som helt klart er med på å gjøre syklingen tryggere. Det at man lettere kan forbedrede seg på hva som kommer bakfra gir også mindre stress og ubehagelige overaskelser.

Jeg har nå kommet over et lite speil som skal monteres på sykkelhjelmen eller t.o.m. på stangen på solbrillene.

Take-A-Look-Mirror
Take-A-Look-Mirror

TravellingTwo.com har gjort en review av Take-A-Look-Mirror som jeg syns er informativ og god.

Jeg har ikke funnet Take-A-Look-Mirror i noen norske nettbutikker, men produktet kan bestilles fra flere utenlandske nettbutikker bl.a. Rei.com og Cyclocamping.com.

Kniv – Strømeng KS8F

Etter å ha vært på noen turer har jeg etterhvert forstått at det kan være smart å ha med seg en god flerbrukskniv.

Kniver har jeg ingen erfaring med eller kunnskaper om. Jeg vet ikke hva som er bra eller dårlig, men etter å ha undersøkt en del på nett har jeg kommet fram til at en god samekniv bør dekke de fleste behov.

Etter å ha sjekket litt videre så ser det ut til at Strømeng KS8F er en samekniv som anbefales av mange og som kan dekke alle mine behov når jeg er på tur. Den er nå kjøpt inn fra Magasinet (kr 799,00) og skal være med på framtidige turer.

For å ha glede av kniven er det også viktig at den holdes noenlunde skarp. Jeg kan ikke kunsten å slipe kniver, så jeg trenger noe «idiotsikkert». Den mest «idiotsikre» transportable knivsliperen på markedet ser ut til å være en knivsliper fra Bruslett0 (kr 49,00), så den ble også kjøpt inn fra Magasinet.

Jeg har ikke prøvd utstyret på tur ennå, men etter å ha drevet litt knivsliping ved kjøkkenbordet ser det ut til at knivsliperen fungerer greit til mitt bruk. Jeg klarer å slipe kniven så skarp at den kan barbere håret på armen (med litt møye), og det er så vidt jeg kan forstå mer enn skarpt nok til mitt bruk.

Strømeng KS8F
Strømeng KS8F Samekniv


Review av Strømeng KS8F samekniv

Brusletto knivsliper
Brusletto knivsliper